Fru Hansens hjemmehjelp

Privat eller kommunal hjemmehjelp? Ditt valg, sier Frp. Gir ikke reell brukermedvirkning, sier FO. Representanter for Frp og FO møtes til debatt om helse- og sosialpolitikk i Fontene.
24.08.2007
10:09
16.12.2013 01:57

Fontene inviterterte til debatt mellom Rigmor Hogstad fra FO Oslo og Sylvi Listhaug fra Frp og byråd for helse- og sosial i Oslo. De viste seg å være enig om mye, men fritt brukervalg innen hjemmehjelpen var de ikke enig om.

Sylvi Listhaug (SL): - Vi kan foreta valg gjennom hele livet, men når du blir gammel, syk eller trenger hjelp så har det vært slik at monopolisten kommunen har tilbytt tjenester. Erfaringen med monopol er at det gir dårligere kvalitet på tjenestene. Poenget med fritt brukervalg er å få en konkurranse om å tilby best mulig tjenester til Fru Hansen. I stedet for at du må ta til takke med det du får, kan du velge bort det du er misfornøyd med.

Rigmor Hogstad (RH): - Det blir et valg mellom om hjemmehjelpen skal være kommunalt ansatt eller privat. Det blir valget. For du velger jo ikke hva vedtaket skal handle om. Du får et vedtak som sier hva du får dekket, og så kan du kjøpe tilleggstjenester enten av den private eller den kommunale hjemmehjelpen. Det jeg ser på som viktig for hjemmehjelpen, om den er til utviklingshemmede eller eldre, er at den enkelte kan påvirke hvilken hjelp en får ettersom hva behovet er fra dag til dag. Denne påvirkningsmuligheten vil du ikke ha selv med fritt brukervalg.

SL: - Jeg er enig i at vi kan få inn større fleksibilitet i tjenestene, men det er ikke slik som mange tror at en står med stoppeklokke for å utmåle tida en skal bruke på de enkelte tjenestene. Jeg har såpass tiltro til ansatte i tjenestene at de kan vurdere behovene til den enkelte når de er hjemme hos brukerne, og endre tjenestene deretter. Så har vi innført fire timers praktisk bistand i måneden for de som ønsker det. Det er de eldre selv som skal få velge hva det skal brukes til.

Fontene: Frp er opptatt av mindre byråkrati. Vil ikke en slik kjøp- og salgmodell innad i kommunen føre til mer byråkrati?

SL: - Nei, den vil ikke det. Vi har skilt ut en egen bestillertjeneste som fatter vedtak og så utføres tjenestene av kommunale eller private hjemmehjelpere. Det er samme modell som Trondheim kommune har. Så at det er blitt noe voldsomt byråkrati er ikke påvist.

RH: - Det er litt motsatt av hvilke erfaringer de trekker blant annet i København hvor bestiller- og utførermodellen skulle føre til mindre byråkrati, men hvor en ser at det blir mer teknisk og formalistisk, og der en måles på gjennomførte besøk og ikke på kvalitet. Og de har tross alt holdt på med dette noe lenger enn oss.

SL: - Skulle det vise seg at modellen gir flere stillinger, så er jeg villig til å fortsette med fritt brukervalg til tross for det. Viktigst for meg er at brukerne kan velge selv. At de er dommerne og velger bort tjenester de ikke er fornøyd med.

Se helheten

Fontene: Hvilket forebyggende barne- og ungdomsarbeid er det i Oslo?

SL: - Vi har et bredt spekter av tilbud i Oslo. Vi har hatt en sterk satsning på idrett, med blant annet bygging av mange ballbinger og ulike tilbud innen idretten som er veldig positivt for barn og unge, og gjør at de ikke havner utpå skråplanet. Så har vi utekontakten og natteravner.

RH: - Det handler om å se helheten. At skolen kan være en arena for unger til å treffes på kveldstid uten at det koster skjorta. Lærerne, som har førstehåndskunnskap om elevene, ser når det danner seg gjenger og må ha noen å henvende seg til for å sette inn en offensiv der det trengs. Er det et utekontaktteam i bydelen, så må de kontaktes for å snu en negativ utvikling. Den type tenkning er viktig. Alle instanser må samarbeide om å forebygge et dårlig oppvekstmiljø.

Banner i kjerka

RH: - Så er det en annen sak, men det er vel å banne i kjerka, og det er skjenkepolitikken. Vi snakker om rusforebyggende arbeid. Det hjelper lite å snakke om narkotikaens forferdeligheter i skolen når ungdommen for eksempel bor på Grünerløkka, som er en eneste stor sammenhengende pub. Ungdommene som er litt på glid ser unge voksne som raver rundt og har det tilsynelatende festlig. Da hjelper natteravner og utekontakt lite. Vi må se på hvilke signaler vi som voksenverden sender. Det er vi lite bevisst på.

SL:

- Jeg tror ikke stenging av skjenkesteder vil føre til noe mindre problemer. Det har vært mye oppmerksomhet om volden i Oslo sentrum, men statistikkene viser at det ikke er mer vold nå enn før. Vi i Frp er for en mer liberal skjenkepolitikk, så kan folk gå hjem til ulike tider, i stedet for å samles utenfor for å sloss når alle stedene stenger. Vi ønsker også flere skjenkesteder ute i bydelene så ikke alle må trekke inn til byen. - Noe annet som bekymrer meg er politiressursene. På vinningskriminalitet blir 91 prosent av sakene henlagt. Hvem er det som begår vinningskriminalitet? Jo, det er blant annet barn og ungdom som er i ferd med å komme ut i en kriminell løpebane. Hvis de får holde på uten å bli tatt, kan de utvikle seg til storkriminelle. De som er storkriminelle i dag fikk holde på i det små uten å bli stanset. Det er et stort tankekors at det ikke blir bevilga mer penger for å gjøre noe med dette.

Fontene: Hvis du måtte velge mellom ressurser til politiet eller ressurser til fagfolk i skole og andre tjenester som kan fange opp ungdom på skråplanet?

SL: - Jeg ville valgt ressurser til forebygging, for det er mitt ansvarsområde. Politiet er det regjeringen og Stortinget som har ansvaret for.

Fontene: Hvordan ser du på bruken av politiet til å forhindre at ungdom får en kriminell løpebane?

RH: - Det er politiet som skal etterforske og tiltale ungdom som begår lovbrudd. Når ungdom begår sin første kriminelle handling, bør de raskt få en reaksjon. Tempo er viktig her. Vi har en utfordring med de under den kriminelle lavalder. Noe som er problematisk er de ungdommene som blir dømt eller sitter i varetekt på en barnevernsinstitusjon. De blir dømt til omsorg, og det blir galt for meg. Men de har ikke noe å gjøre i fengsel heller. Målet må være å gi dem et tilbud med soning og beinhard jobbing med rehabilitering. Så de er klare for å være gode skattebetalere når de er 16 år, og ikke begå flere kriminelle handlinger.

SL: - Det må jeg si meg helt enig. Jeg er helt uenig i signalene fra regjeringen om at barnevernet skal være et slags fengselsvokter for unge som begår kriminalitet. Her må det etableres et eget tilbud.

Legg ned fylkesnemnda

Fontene: Frp ønsker å legge ned fylkesnemndene for sosiale saker og la saker om for eksempel omsorgsovertakelse gå for retten. Hva er bakgrunnen for det?

SL: - Vi mener det er bedre med en domsavsigelse der en får belyst alle sider. En sak som nylig har vært i fylkesnemnda er meget alvorlig. Politiet uttrykte stor bekymring for barna som var utsatt for vold i en familie, og barnevernet fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Fylkesnemnda snur avgjørelsen. Det er meget problematisk. Vi bør få disse sakene inn for retten, så de kan håndtere sakene på en forsvarlig måte for begge parter.

RH: - Jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen. Fylkesnemndene er ingen domstol. Det er klart. Men fylkesnemndene er en voldsom forbedring fra klient- og pasientutvalgene. Men utfallet av saken du refererer til kunne blitt det samme også i retten. Og da må du anke videre i rettssystemet. Saker kan ankes videre fra fylkesnemnda også inn for retten. Jeg ser en fordel med fylkesnemndene, fordi det er så kompliserte saker. Nemndmedlemmene opparbeider seg en erfaring. Skulle det være en rettsprosess burde det være en særskilt barne- og familierett.

Fontene: Hvordan har barnevernet utviklet seg i Oslo?

SL: - Vi har styrket barnevernet med 50 millioner på tampen av 2006 og 50 millioner i 2007, på bakgrunn av meldinger fra politiet og andre som har vært bekymret for situasjonen for barn og unge i Oslo. Vi hadde en kommunerevisjonsrapport som var bekymringsfull for noen bydeler, og jeg har satt i gang et arbeid for å gjøre noe med dette.

RH:

- Det har vært en bedring i barnevernet for Oslo. Kommunerevisjonen var viktig, selv om den ikke ga gode skussmål til barnevernet. Den avdekket mye av det som var problemet, og det var godt for våre medlemmer, som hadde sagt dette lenge uten å ha blitt trodd. Men når du trekker fram styrkingen på 100 millioner, så er tilbakemeldingene jeg får at ansatte føler seg snytt, fordi midlene allerede var oppbrukt. De gikk til å dekke underskudd. Det betyr at man ikke har fått gjort noe med det revisjonen pekte på, nemlig den systematiske underbudsjetteringen i bydelene. - Vi vil ikke få et helhetlig barnevern i Oslo så lenge det er bydelene som velger hvordan de skal bruke disse midlene. Det mangler en helhetlig styring med hva kommunen ønsker med barnevernet. Et problem er at bydelene i så stor grad får lov å velge selv. En kommune har et ansvar overfor barna slik at de får et så likt tilbud som mulig uavhengig av hvor de bor. Det er nedfelt i lovverket, og bydelssystemet ufordrer dette. Men det er en problemstilling som politikerne på sentralt hold i Oslo må ta på alvor. Bydel Nordstrand har hatt en stor økning i antall saker. De har ikke hatt økonomi til flere stillinger, og der er folk sjuke av jobben sin. De orker ikke å stå i det. Når ikke bydelen tar ansvar, så må kommunen sentralt ta det ansvaret.

SL: - Jeg er helt enig med deg. Det er bydelene som har ansvaret for disponeringen av de midlene bystyret bevilger. Jeg kunne tenkt meg en mer sentral tildeling, men det politiske systemet er nå en gang slik i Oslo. Det er et flertall i bystyret, der SV og Arbeiderpartiet er de ivrigste, for å beholde bydelssystemet slik det er. Det er jo ikke bare innenfor barnevernet det oppstår forskjeller, men for eksempel i eldreomsorgen. Men vi har satt inn ekstra tiltak mot de bydelene som ble trukket fram som «verstingene» i revisjonen om barnevernet.

Sylvi Listhaug: Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo etter at Margaret Eckbo trakk seg som byråd i januar 2006. Listhaug er medlem av Fremskrittspartiet og sitter i partiets sentralstyre. Byrådsavdelingen har det overordnede ansvaret for strategisk planlegging, styring og samordning av bydelenes virksomhet og av byomfattende tiltak innen sosial-, helse- og velferdssektoren.

Rigmor Hogstad: Leder for osloavdelingen av Fellesorganisasjonen siden høsten 2006. Hun er barnevernpedagog og har permisjon fra stilling i Barne- og familieetaten i Oslo kommune. FO Oslo organiserer 3015 medlemmer.

24.08.2007
10:09
16.12.2013 01:57

Rigmor Hogstad: Leder for osloavdelingen av Fellesorganisasjonen siden høsten 2006. Hun er barnevernpedagog og har permisjon fra stilling i Barne- og familieetaten i Oslo kommune. FO Oslo organiserer 3015 medlemmer.