Eirik Dahl Viggen, Fontene

edv@lomedia.no

Barnevernet gjør mer enn før. Likevel får mange utsatte barn hjelp for sent, skal vi tro forskerne.

– Vi vet for lite om de familiene som har kontakt med barnevernet – hvem de er, hvorfor de kommer i kontakt med barnevernet, hvordan de blir hjulpet, sier seniorforsker og professor ved Nordlandsforskning og Høgskolen i Bodø, Willy Lichtwarck.

Han leder et samarbeidsprosjekt mellom fire høgskoler og barnevernet i 11 kommuner for å finne ut hvordan «det nye barnevernet» egentlig fungerer for barn og pårørende. Målet i siste instans er fagutvikling og bedre praksis.

Dugnad

For kommunenes del er gevinsten mer kunnskap om brukerne og hvordan ulike instanser kan samarbeide for å få til bedre tjenester. Før prosjektet startet i 2007, var forskerne spente på om familier som er i kontakt med barnevernet kom til å stille opp i det hele tatt.

– Det har de gjort i stor grad, sier en av de fire prosjektkoordinatorene, professor Halvor Fauske ved Høgskolen i Lillehammer.

Det har derimot vært vanskeligere å finne nok foreldre siden svært mange barnevernsbarn er hverandres søsken. Til å intervjue foreldrene har de fått med seg studenter og ansatte i det kommunale barnevernet. Sistnevnte intervjuer klienter i andre kommuner enn der de selv jobber.

Røft landskap

Jevnt over opplever familiene store belastninger i form av arbeidsløshet, sviktende inntekt, vanskelig boligsituasjon, porøse nettverk og hyppige endringer i nære relasjoner. Svært mange er Nav-klienter.

– Vi stiller spørsmål ved i hvilken grad barnevernet skal forventes å kunne angripe alle de forhold som påvirker barnets oppvekstsituasjon. Landskapet familiene er i krever bredere samarbeid med andre instanser i kommunene, sier Lichtwarck.

Psykisk helse en ukjent faktor

Fra før vet en at barn som er i kontakt med barnevernet jevnt over har omfattende psykiske vansker. De er også underforbrukere av psykiske helsetilbud.

Forskerne håper å finne ut hvorfor barnevernsbarn har større psykiske helseproblemer enn andre barn.

– Vi ser allerede nå en del belastninger disse barna utsettes for. Konflikter i familien og tap av pårørende, enten gjennom dødsfall eller samlivsbrudd, sier Halvor Fauske.

Hva som er årsak og virkning kan også variere – Barnas psykiske problemer kan like gjerne være årsak til som resultat av en opprivende familiekonflikt.

Barnefordeling blir barnevern

Totalt 800 foreldre skal intervjues. Lichtwarck og Fauske håper å finne ut hvor flinke barnevernet er til å fange opp psykiske helseproblemer hos barna og så skaffe til veie relevante hjelpetiltak.

– Det er spørsmål om hvilken kompetanse som finnes i barnevernet, hva de ser etter. Men husk at barnevernet jobber med stort tidspress. Kanskje andre institusjoner svikter, som skole, helsestasjon og også barne- og ungdomspsykiatrien, sier Lichtwarck.

Spørsmålet blir hvem i kommunen som har ansvaret for barns psykiske helse, ifølge Lichtwarck. I fase to av prosjektet som begynner neste år, vil han sammen med kollegene gjøre et utvalg av barn og foreldre og følge disse over tid, for å finne ut hvorfor det skjer, det som skjer med barnevernsbarna.