Foreslår felles utdanning

Barnevern- og sosionomutdanningen bør slås sammen til én felles utdanning på fire eller fem år. Det mener sosialfagskollegiet ved Høgskolen i Bodø.
28.06.2010
12:06
16.12.2013 13:40

solfrid.rod@lomedia.no

Sosialarbeideren er under press innen Nav, barnevern, rusomsorg og forebyggende arbeid. Da er det lite hensiktsmessig å opprettholde skillet mellom sosialarbeiderprofesjonene, skriver de 16 høgskoleansatte i en debattartikkel i en fersk utgave av Fontene forskning.

Én felles, samlende utdanning er det som skal til for at sosialfaget skal kunne utvikle sin posisjon i velferdsstaten, mener de.

Overlapper

Høgskolen i Bodø har i 10 år hatt svært tett samarbeid mellom bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid, med langt flere studiepoeng felles enn atskilt.

Både kunnskaps- og arbeidsfeltene overlapper hverandre i så stor grad at det nå er på tide å ta steget fullt ut, fastslår de høgskoleansatte.

De mener at profesjonsutvikling innen sosialt arbeid i Norge i alt for stor grad har utviklet seg som et svar på velferdsstatens reformer. Og etterspør større autonomi for de grunnleggende faglige perspektivene. Noe de mener tanken om ett fag, en utdanning åpner for.

«Til sammenligning forandrer ikke medisin som fag seg på bakgrunn av sykehusreformer, psykologien som konsekvens av opptrappingsplanen innenfor psykisk helse eller pedagogikken på bakgrunn av diverse skolereformer. Vi ser dermed behov for å kunne diskutere og utvikle et felles sosialarbeiderfag i samspill med, men likevel i kritisk distanse til, reformer på feltet.», skriver debattantene.

Tvillingfag

De konkluderer med at dette krever en lengre utdanning enn dagens treårige, og håper på debatt om hvorvidt den nye utdanningen bør gå over fire eller fem år.

De ser for seg en stor fellesdel og spesialisering innen områder som for eksempel barnevern, Nav og eldreomsorg.

Til grunn for ønsket om en felles utdanning, ligger synet på sosialt arbeid og sosialpedagogikk som tvillingfag. Et nytt felles fag skal ikke velge blant ulike fagtradisjoner, men utvikle en samlende fagtradisjon med fokus på sosiale problemer i alle livsfaser, argumenterer de høgskoleansatte.

De mener benevnelsen sosialt arbeid er mest nærliggende, og viser til den internasjonale betegnelsen «social work».

Vil definere på nytt

Dagens internasjonale definisjon av sosialt arbeid har imidlertid et språk og en tone som hører fortida til, mener forfatterne. Den framstiller sosialarbeideren som den handlende og vitende aktør som utfører sitt arbeid på vegne av, ikke i samarbeid med den andre. De ønsker seg en ny definisjon som i sterkere grad understreker betydning og innflytelse i sosialarbeiderens virke.

I artikkelen lanserer de sitt eget forslag, som de håper vil føre til debatt:

«Sosialarbeiderprofesjonen arbeider for å bidra til sosial endring og problemløsning i forhold mellom mennesker i alle livsfaser og livssituasjoner. Sosialt arbeid henter forståelse fra teorier om sosial samhandling og sosiale systemer og bruker dette for å fremme utvikling, myndiggjøring, livskvalitet og trivsel. Menneskerettighetsprinsipper, prinsipper om sosial rettferdighet og konvensjonen om barns rettigheter er fundamentale i sosialt arbeid.»

Debattinnlegget er signert Øystein Henriksen, dosent, Kate Mevik, førstelektor, Carina Soelberg-Fjelldal, stipendiat, Reidun Follesø, førsteamanuensis, Jorid Krane Hanssen, høgkolelektor, Sveinung Horverak, førsteamanuensis, Gunn Strand Hutchinson, førstelektor, Bente Rød Larsen, førstelektor, Lill Mari Lassemo, høgskolelærer, Lisbet Lund, høgskolelektor, Rolv Lyngstad, førsteamanuensis, Rune Mathisen, høgskolelektor, Siv Oltedal, førsteamanuensis, Asgeir Solstad, førstelektor, Marit Tveraabak, høgskolelektor og Agnete Wiborg, professor.

Fontene forskning finner du her.

28.06.2010
12:06
16.12.2013 13:40