Mia Paulsen

NRK meldte i dag morges om to ungdommer på 13 og 15 år som hadde vært på rømmen i fire dager uten å bli meldt savnet av barnevernet som hadde ansvar for dem. Ifølge politiet er dette et problem i flere av storbyene. Politiet uttrykker sin bekymring over situasjonen og kommer med hard kritikk mot barnevernet, som etter deres mening ikke følger opp barnevernsbarn som rømmer.

Statsråd Anniken Huitfeldt sier det er lovbrudd hvis barnevernet ikke følger opp rømninger, og direktør Ann-Marit Sæbønes i Bufdir vil innkalle til et snarlig møte for å avklare rutiner.

«Skjer ikke»

– Noe slikt har jeg ikke opplevd i løpet av de 25 åra jeg har jobbet her. Det ville aldri ha skjedd hos oss, sier Øyvind Karlsen, som er leder ved Alfheim barneverninstitusjon i Halden. Derimot opplever han ikke sjelden at ungdom ønsker å rømme. Sist gang det skjedde var så nylig som forrige uke. Det endte med at ungdommen ble funnet og at barnevernet forsterket tiltakene rundt ungdommen.

Frivillig

Ved Alfheim er ungdommene stort sett overlatt til barnevernet på frivillig basis. Karlsen sier det er et dilemma at institusjonen har få virkemidler dersom ungdommen ikke ønsker å være på institusjonen. De kan ikke hentes hjem med tvang. Karlsen forteller at mange unge kommer dit etter å ha forsøkt forskjellige former for plasseringer. Barnevernet har beskjed om at hjemmebaserte hjelpetiltak skal prøves i det lengste, og dermed kommer institusjonsbarnevernet seinere inn enn før, og flere av ungdommene har utviklet store problemer. Skjer det en rømning, har personalet skriftlige rutiner å holde seg til. Hva som skjer er tilpasset ungdommens alder og situasjon for øvrig.

Setter verden på hodet

– Er det en ungdom som pleier å komme hjem i rett tid, setter vi verden på hodet for å finne vedkommende. Det samme skjer dersom det skulle være en ungdom som liker å ruse seg. Vi melder fra til foresatte og den kommunale barneverntjenesten. Vi prøver å få kontakt med ungdommen via sms. Ofte vet vi hvor de er, sier Karlsen.

Karlsen forteller om et godt samarbeid med politiet. – Hvis politiet skjønner at vi virkelig er engstelige og at vi tror vi vet hvor ungdommen befinner seg, legger de seg i selen selv om de har det travelt ellers. Og vi har som regel en ide om hvor det bør letes, sier Karlsen. Heller ikke Monas Vangsnes Lien kjenner seg igjen i bildet av barnevernsbarn på rømmen som ikke savnes av barnevernet. Hun leder LØFT i Tønsberg, som blant annet omfatter institusjonstilbud og kollektiver for ungdom.

Ofte gjengangere

Lien sier at det ofte er gjengangere som rømmer. De aller fleste rømmer aldri. Institusjonen får som regel raskt telefonkontakt med ungdom på rømmen. – Ofte er de tilbake hos oss i løpet av kvelden eller natta, sier Lien.

Også ved LØFT i Tønsberg har de skriftlige rutiner som dekker hvordan institusjonen skal følge opp rømninger. Lien forteller at rutinene også blir nedfelt i planer for den enkelte ungdommen, og at miljøarbeiderne har ansvaret for å lete etter ungdommen rett etter at man oppdager at han eller hun er borte. Ofte får barnevernet telefonkontakt med rømlingen, og passer på å fortelle om sin bekymring og be om at ungdommen kommer tilbake. Etter få timer blir rømmingen meldt til politiet.

Ikke til hjelp

– Vi ønsker å unngå at ungdom må tilbakeføres med makt. Det er som regel ikke til hjelp for noen. Slike hendelser skal dessuten meldes til fylkesmannen, sier Lien. Mona Vangsnes Lien sier at det kan skje i helt spesielle situasjoner at ungdommen rømmer til slekt i andre deler av landet, og at slike rømninger kan føre til at de blir hentet med tvang. Men det bør etter hennes mening helst unngås.

– Vi gir ungdommen behandling og miljøterapi for at de ikke skal rømme. Vi har opplevd at ungdom kommer til oss etter å ha rømt fra andre institusjoner. De blir overrasket over åpenheten her, men rømmer ikke. Barneverninstitusjonene jobber for å bygge relasjoner med ungdommene. Men kommer det rus inn i bildet, blir gjerne rusen viktigere enn alt. Ofte handler rømminger om rus. – Men vi er ikke et fengsel eller en rusinstitusjon, og vi kan ikke stenge noen inne. Ikke tror jeg det hjelper heller, sier Lien til Fontene.