FO-fellesskapet

For å styrke forbundets evne til å stå på for medlemmenes interesser er det nødvendig at alle FOs organer ser hele organisasjonen, samarbeider og sikrer en nødvendig dialog i organisasjonen før bastante beslutninger tas, skriver forbundsleder Randi Reese og nestlederne Siv Karin Kjøllmoen og Mimmi Kvisvik.
25.05.2010
10:54
14.12.2013 12:45

FOere er på de samme arbeidsplassene

Barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere er i hovedsak representert på samme arbeidsplass, men fordelingen mellom profesjonene varierer litt fra område til område. I barnevernet, både statlig og kommunalt, har barnevernpedagogene størst andel (ca. 55 % og 55 %) mot sosionomene på ca 35 % og 41 % og vernepleierne ca 9 % og 3 %. Det området som har mest markert overvekt av en profesjon er boliger for utviklingshemmede i kommunal sektor hvor vernepleierne har ca 71,8 % andel blant våre profesjoner, mens barnevernpedagogene og sosionomene er forholdsvis like i antall,14,9 og 13,3 %, og i NAV hvor sosionomene har ca 76 %, mens barnevernpedagogene har ca. 15 % og vernepleierne litt over 8 %. Dette er tall fra FOs eget medlemsregister.

At FOs yrkesgrupper har utdanning på bachelornivå, mange med videreutdanning og i overveiende grad er på samme arbeidsplass, gjør at FOs profesjoner deler de samme lønns- og arbeidsplassbetingelser, har de samme helse- og sosialfaglige rammebetingelser, samme yrkesetiske utfordringer mv. Dette i motsetning til andre forbund som Utdanningsforbundet der lærerne er i skolen og førskolelærerne er i barnehagen, samt første trinn i skolen.

I for eksempel barnevernet – det kommunale – har barnevernpedagogene og sosionomene de samme stillingene. Likeså i barne- og ungdomspsykiatrien hvor barnevernpedagoger og sosionomer kan ha samme stillinger i poliklinikkene, mens på klinikkene har barnevernpedagoger og vernepleiere samme stillinger. I det statlige barnevernet har både barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere stillinger både i institusjonene, i fagteamene og i mer administrative stillinger i Bufdir og Bufetat ellers.

Dette fellesskapet fordrer at yrkesgruppene i handling viser et fellesskap/har felles profil for å forbedre sine forhold enten det er lønn, arbeidstid, tilgang til å ta videreutdanning, andre bestemmelser i tariffavtalen, bemanningssituasjon, andre rammebetingelser. FO er bygd på dette fellesskapet; Sammen står vi sterkere. Vårt inntrykk er at det har utviklet seg en sterk samhørighet mellom FOs yrkesgrupper over hele landet og på den enkelte arbeidsplass. Det er samtidig stor respekt for at den enkelte yrkesgruppe har et særegent bidrag.

Fullmaktslinjer i FO

Vedtektene avspeiler at FO er et forbund for alle yrkesgruppene forbundet organiserer og at helheten må ivaretas. Det er kongressen som vedtar prinsipprogrammet, vedtektene og den overordnede politikken. Landsstyret er FOs høyeste organ i kongressperioden og skal behandle og avgjøre saker som følge av at landsstyret er FOs øverste myndighet mellom kongressene. Landsstyret skal vedta handlingsplaner på de ulike politikkområdene. Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene. Arbeidsutvalget skal særlig representere FO utad, avgi høringsuttalelser, ta seg av løpende saker og koordinere de organisatoriske og politiske forberedelsene til landsstyret og kongress.

Nettopp for å styrke den enkelte profesjons bidrag, gir vedtektene seksjonene og seksjonsrådene et særskilt ansvar for yrkesfag og utdanningspolitikk innenfor sine fagområder, men fullmakt til å vedta politikk på de ulike politikkområdene, er lagt til kongress, landsstyre og arbeidsutvalg.

FOs vedtekter angir en samarbeidsorientering mellom profesjonene som er det en skal tilstrebe. I vedtektene står det at seksjonsrådene skal utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljø.

Landsstyresak i juni

Landsstyret har bedt om å få en sak om hvordan vedtektene regulerer forholdet mellom landsstyret, arbeidsutvalg og seksjonsråd i kongressperioden. Det vil skje i junimøtet i år. Dette på bakgrunn av at seksjonsrådet for barnevernpedagoger (SRB) i oktober 2008 vedtok en utdanningspolitisk plattform som på ett punkt bryter med kongressvedtatt FO-politikk. SRB går inn for at deres grunnutdanning skal omgjøres til en femårig masterutdanning. FOs vedtatte politikk er tydelig på at vi står for et utdanningsløp på bachelor-, master- og dr.gradsnivå for våre fire yrkesgrupper.

Den utdanningspolitiske plattformen for barnevernpedagogutdanningen ble i sin helhet offentliggjort på FOs nettside av SRB og frontet utad av SRB – også overfor samarbeidspartnere, herunder politiske myndigheter. Først etter flere måneder kom det inn en forklaring i plattformen på FOs nettsider at standpunktet om 5årig masterutdanning ikke var i tråd med FOs vedtatte politikk. SRB hadde ikke tatt initiativ til noen dialog om grunnutdanningens lengde med de andre seksjonsrådene før plattformen ble presentert på FOs felles yrkesfaglige konferanse oktober 2008 og deretter frontet utad.

I plattformen begrunner SRB sitt standpunkt om at utdanningen av barnevernpedagoger må være av 5 års varighet og gi mastergrad fordi ”arbeid med utsatte barn og unge og vern av deres liv og utvikling stiller svært høye krav til kunnskaper, ferdigheter og verdier…….. Kravene til tjenestene og profesjonsutøverne, sammen med FOs krav til utvikling av innholdet i utdanningen til barnevernpedagoger gjør det nødvendig med utvidet utdanningslengde og utdanningsgrad”

SRBs vedtak om grunnutdanningens lengde på 5 år og masternivå og aktive markedsføring av denne, har medført store uklarheter og i flere tilfelle forårsaket feil forståelse av hva FO står for hos aktuelle politikere, i utdanningspolitiske miljøer og blant egne medlemmer. Dette har sammenheng med at FO som forbund har hatt fokus på rammebetingelsene for tjenesteutøvelsen i praksis som f.eks rett til veiledning og kritisk refleksjon, systematisk oppfølging av nyansatte, krav om kompetansenormer og bemanningsnormer. Rett til å få styrket sin kompetanse gjennom videreutdanning, klinisk kompetanse, mastergrad mv.

FO har hevdet at FOerne ikke har tid og rom til å bruke sin kompetanse fullt ut på alt for mange arbeidsplasser og at bachelorstudiene er underfinansierte. Med sitt vedtak fokuserer SRB på yrkesutøverens og studienes tilkortkommenhet. Nå spør flere medlemmer om FO mener at de med utdanning på bachelornivå ikke er kompetente til å arbeide i barnevernet.

Utfordringene framover

For å styrke forbundets evne til å stå på for medlemmenes interesser er det nødvendig at alle FOs organer ser hele organisasjonen og har en samarbeidsorientering og sikrer en nødvendig dialog i organisasjonen før bastante beslutninger tas. Vi tror FO har kraft i seg til å lykkes med det.

Selvsagt skal vi ha takhøyde i debatter i FO. Det har vi et ansvar for alle. Takhøyden må gjelde alle. Landsstyret har siden desembermøtet hatt en åpen utdanningspolitisk diskusjon på hvert møte. Akkurat som vi har hatt tariffpolitiske debatter på hvert møte. Ingen har blitt nektet ordet eller å fremme forslag til vedtak. For å ivareta særegne yrkesfaglige saker har FO vedtektsbestemt at bare medlemmene fra aktuell seksjon har stemmerett. I denne kongressperioden har det ikke blitt fremmet noen forslag til slik behandling i landsstyret.

I saker der det er konflikt mellom seksjonene, er det vedtektsbestemt at slike saker behandles av arbeidsutvalget, eventuelt også landsstyret. Ingen slike saker er fremmet i denne kongressperioden. Den aktuelle utdanningspolitiske saken dreier seg om at SRB har fattet et vedtak i strid med kongressens vedtatte prinsipprogram og frontet denne utad. Dette uten forutgående dialog med de andre to seksjonsrådene. Den saken har landsstyret til behandling nå.

Randi Reese, forbundsleder, Siv Karin Kjøllmoen, 1. nestleder og Mimmi Kvisvik, 3. nestleder

25.05.2010
10:54
14.12.2013 12:45