FOere savner faggruppa

FO er fortsatt engasjert i hjelpearbeidet etter Utøya. Men FO-ansatte i skolene savner å møtes og diskutere oppfølgingen av ungdommene.
28.09.2011
10:19
16.12.2013 17:08

FOs økonomi gjør at faggruppene ikke har møter eller andre aktiviteter resten av året. Faggruppa for ansatte i PPT, skole, barnehage og SFO har ikke snakket sammen om hvordan medlemmene skal forholde seg til Utøya-ungdommene som sliter på skolen. – Jeg ser at dette er en sak hvor vi burde vært rakst ute for å hjelpe medlemmene med å gjøre en best mulig jobb. Men det har vi dessverre ikke hatt mulighet til, forteller barnevernpedagog Anne Hilde Lystad, som leder faggruppa.

Vil samarbeide

AU-medlem Anna-Sabbina Soggiu forteller at hun og forbundsleder Rigmor Hogstad har vært på møte i Helsedirektoratet hvor oppfølgingen av ungdommene fra Utøya ble diskutert. – Helsedirektoratet ønsker en proaktiv helsetjeneste i kommunene. Vi i AU ønsker å samarbeide med organisasjoner og grupper som er involvert, sier Soggiu.

Hun ser at tilbudet til ungdommene varierer fra kommune til kommune. – Kommunene organiserer arbeidet forskjellig. Fylkesavdelingene våre må følge opp kommunene sine, framholder Soggiu.

Hun har sin politiske skolering fra Utøya og var med i Arbeiderpartiets krisesenter i dagene etter terrorangrepet. – Vi trenger et raust og åpent hjelpeapparat i lang tid framover, sa hun til Fontenes nettavis i begynnelsen av august, sier Soggiu.

Ønsker samarbeid hjem - skole

Tidligere denne uka skrev Dagbladet at Utøya-ungdom dropper ut fra skolen. – Veldig mange av de overlevende sliter med søvn og konsentrasjonsproblemer, forteller Tove Selbekk som er nestleder i Den nasjonale støttegruppen etter terrorangrepet 22. juli.

Helsedirektoratet har sendt informasjon til Fylkeskommunene om hvordan skolene skal følge opp elevene. – Det hjelper lite når informasjonen ikke når ut til skolene, og det ikke følges opp, sier Selbekk til Fontene.

Hun hevder at ingen ting gjøres på skolene uten at ungdommen eller foreldrene krever det. – Foreldrene må ta kontakt med skolene selv om ungdommen deres er over 18. år. Jeg ønsker at skolene tar initiativ til et samarbeid mellom skole, foreldre og ungdommen, sier Selbekk.

Stigmatiserende anmerkninger

Enkelte har tatt til orde for at det anføres en merknad om årsaken til fraværet for de som sliter etter å ha opplevd terrorangrepet. – Det kan virke stigmatiserende i mange år framover hvis ungdommen får dokumentasjon på at de har gått i terapi på grunn av angst. De risikerer for eksempel at framtidige arbeidsgivere stiller spørsmål i et jobbintervju, sier Selbekk.

Hun har ingen forslag til hvordan skolene skal forholde seg til fraværet når de skriver ut vitnemålene.

Selbekk peker på at elevene har krav på tilpasset undervisning ifølge utdanningsloven. – Hvis de sliter med søvn eller liknende, kan de for eksempel få tilsendt en oversikt over det man skal jobbe med på skolen de dagene de ikke klarer å møte, framholder hun.

Lånekassen lemper reglene

Lånekassen lemper på reglene for Utøya-ungdommen. Lånekassen har regler for hva som skjer med lån og stipend når studier avbrytes på grunn av sykdom. – Vi ønsker at de som ble beerørt av terrorangrepet ikke skal få ytterligere belastninger i møte med Lånekassen, sier Christin Dammen, informasjonsrådgiver i Lånekassen til VG Nett.

Hvis en student bryter av studiene på grunn av helseproblemer, kvalifiserer man til sykestipend. Denne ordningen gjelder alle studenter som blir syke.

Kan skaffe dokumentasjon

Vanligvis må studenter bo borte for å få gjort om lån til stipend. – Terrorberørte som flytter hjem til mor og far mens de sliter psykisk, vil likevel kunne få konvertert lån til stipend, forteller Dammen.

Vanligvis må søkere om sykestipend selv levere en legeerklæring som viser at de er syke. – Studenter som er berørt av terrorangrepene trenger ikke selv ogskaffe til veie dokumentasjon som viser sammenheng mellom hendelsene 22. juli og deres situasjon. Hvis den som søker synes dette er vanskelig, kan de gi oss samtykke til at vi i Lånekassen innhenter nødvendige opplysninger fra fastlegen eller DPP, sier Dammen til VG nett.

Tett oppfølging i Volda

Fem av elevene som skulle begynne på Volda videregående skole hadde vært på Utøya 22. juli. To av dem valgte å gå på videregående skole på hjemplassen. De tre som begynte på skolen har blitt fulgt tett opp av helsesøster og psykolog. – De møtes hver fjortende dag til gruppeterapi, og har individuelle samtaler hvis de har behov for det, forteller rektor Trond Hjelseth til Fontene.

Skolen har rundt 500 elever, men ingen ansatte med sosialfaglig bakgrunn. De har trappet opp elevkveldene og hybelkveldene. 50 elever ved skolen bor på hybel.

– Tidligere år har vi arrangert disse kveldene en gang i måneden. I Høst holder vi dem hver uke, sier Hjelseth.

Han forteller at skolen har bestemt, i samarbeid med Elevrådet, at disse arrangementene skal trappes ned mot jul, slik at de igjen arrangeres en gang i måneden.

Klarer seg bra

Utøya- ungdommene i Volda klarer seg bra i forhold til skolen. – Ifølge signalene jeg har fått klarer de seg godt, både i det generelle skolearbeidet og i forhold til fravær, sier Hjelseth.

28.09.2011
10:19
16.12.2013 17:08