FO taper kampen om sosialhjelpen

FO kan se langt etter innføring av en normert minstesats på sosialhjelp. Det er kun SV og Rødt som støtter forbundets krav.
27.08.2013
10:24
16.12.2013 23:37

vibeke.liane@lomedia.no

Til tross for at SV har sittet i regjeringen i åtte år, har ikke regjeringskollegene i Arbeiderpartiet og Senterpartiet rikket seg en tomme i synet på nasjonale minstenormer for sosialhjelp.

– Det sier noe om styrkeforholdet i regjeringen. De små partiene når ikke gjennom med sin politikk, fastslår FO-leder Mimmi Kvisvik i en kommentar til Fontenes rundspørring til partiene.

Den veiledende satsen for sosialhjelp er for en enslig person 5 500 kroner. SIFO mener en enslig trenger 7 570 kroner i måneden for å dekke utgiftene til livsopphold. Betaling av husleie, strøm og ferie kommer i tillegg.

– Det er forskningsbasert grunnlag for hva man minimum trenger for å greie seg, sier Kvisvik. Hun vil at SIFOS satsene også skal ligge som grunnlag for utbetalingene i Kvalifiseringsprogrammet, Introduksjonsprogrammet og de laveste trygdeytelsene.

Håper på snuoperasjon

Kvisvik håper partiene snur i synet på en statlig minstenorm for utbetaling av sosialhjelp.

– Jeg ser at partiene er opptatt av at Nav-ansatte skal bruke sitt faglige skjønn. Når det må utøves innenfor en trang kommuneøkonomi blir utbetalingene der etter.

FO-lederen mener den politiske enigheten om at det skal lønne seg å jobbe preger partienes syn på utbetaling av sosialhjelp.

– Folk som lever på offentlig støtte bruker alle kreftene sine på å få endene til å møtes. Ramma må økes så de kan ha krefter igjen i hverdagen til å gjøre noe med livet sitt, sier Kvisvik.

Partienes svar i 2009 og 2013

Foran stortingsvalget for fire år siden spurte FO partiene om nivået på den økonomiske sosialhjelpen. I år har Fontene stilt de samme spørsmålene:

1. Mener partiet at dagens nivå på økonomisk sosialhjelp er tilstrekkelig?

2. Støtter partiet en minstenorm?

Arbeiderpartiet:

1. Vi vil beholde dagens ordning med at det gjøres individuelle faglige vurderinger av Nav. Vi har tiltro til at Nav utøver godt skjønn og sikrer at mottakerne av sosialhjelp får tilstrekkelige stønader.

2. Nei. Vi ønsker at det skal gjøres individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle og at de nasjonale satsene fortsatt skal være veiledende.

I 2009 svarte Ap:

Nei. Nåværende satser må revideres. Satsene bør prisjusteres årlig. Tilsvarende Kvalifiseringsstøtten.

Sosialistisk venstreparti:

1. Nei. Lave ytelser gjør at helse- og sosiale problemer forsterkes slik at færre kommer i jobb.

2. Ja. SV vil innføre en nasjonal minstenorm. Vi vil holde barnetrygden og barns inntekt utenfor regnestykket når sosialhjelp beregnes, slik at foreldre får høyere sosialhjelp.

I 2009 ville SV at det skulle innføres en nasjonalminstenorm basert på reelle levekostnader og rimelig forbruksnivå etter SIFOs beregninger.

Senterpartiet:

1. Senterpartiet mener stønaden skal vurderes på individuelt grunnlag

2. Senterpartiet støtter ikke innføring av en minstenorm.

I 2009 svarte Sp at satsene må oppfylle den enkeltes behov uansett bosted. Partiet mener kommunene skal bestemme størrelsen ut fra gode veiledende satser.

Høyre:

1. Det må være opp til kommunene å avgjøre hvilket nivå som er tilstrekkelig i hver enkelt situasjon.

2. Høyre mener kommunalhjelpen fortsatt skal være en skjønnsbasert kommunal ytelse, og støtter derfor ikke en minstenorm.

For fire år siden svarte Høyre at det er grunn til å vurdere størrelsen på utbetalingene. Hjelpen skal bidra i en akutt fase. Høyre var også i 2009 i mot en statlig minstenorm.

Fremskrittspartiet:

1. Det spørs hva man mener med dagens nivå. Utbetalingene varierer veldig fra kommune til kommune. Der hvor kommunene holder seg til statens satser bør utbetalingene være tilstrekkelig.

2. Ja, det bør være samme satsene i hele landet. Den bør ikke være under det staten anbefaler i dag.

FrP svarte det samme i 20099

Kristelig Folkeparti:

1. Krf vil at de som har behov for hjelp skal sikres en verdig inntektssikring ved hjelp av sosialhjelp.

2. Kommunene vet best hva som er tilstrekkelig stønad basert på levekostnadene der den enkelte bor. Minstenorm som i intensjonen skal sikre likhet og rettferdighet kan derfor komme svært ulikt ut.

I 2009 svarte KrF at de på generell basis mente at nivået på økonomisk sosialhjelp var for lav. Og de var imot en minstenorm, som de mente kan bli en maksnorm i praksis.

Venstre:

1. Nei, noen steder i landet er sosialhjelpen så lav at mottakeren ikke har krefter til annet enn å overleve. Satsene må økes.

2. Ja, Venstre vil innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (eksklusive boutgifter) som prisjusteres hvert år.

Venstre ble ikke spurt i 2009

Rødt:

1. Nei

2. Ja. Rødt har programfestet at sosialhjelpssatsene skal opp på SIFO-nivå ved øremerking av statlige midler og statlig dekning av kommunenes sosialhjelpsutgifter.

Rødt ble ikke spurt i 2009.

Miljøpartiet De Grønne:

1. Vi ønsker primært ei ordning med samfunnslønn som erstatter både sosialhjelp og enkelte trygdeytelser og stipender. Vi anslår nivået til 2G, som for mange er en økning sammenlignet med dagens ordning.

2. Ja.

MDG ble ikke spurt i 2009.

Veiledende satser for økonomisk sosialhjelp er i dag på 5 500 kroner, i 2009 var minstesatsen for enslige på 4 720.

Veiledende satser for økonomisk sosialhjelp er i dag på 5 500 kroner.

I 2009 var minstesatsen for enslige på 4 720.

27.08.2013
10:24
16.12.2013 23:37

I 2009 var minstesatsen for enslige på 4 720.