Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

De to er Kjetil A. Ostling, som går ut av FO-ledelsen på kongressen i neste uke, og Ellen Galaasen som erstatter Ostling som nestleder. Utvalget skal ledes av Helen Bjørnøy fra Plan Norge.

– Det er viktig at panelet stiller gode spørsmål og sørger for å få bredde i diskusjonen, sier Ellen Galaasen rett etter presentasjonen av panelet.

– Panelet har et fritt mandat og stor bredde, som gir et godt utgangspunkt, sier Kjetil A. Ostling.

Galaasen mener barnevernet må være både tilgjengelig og håndgripelig. At alle som trenger det, skal få hjelp, og at samfunnet forstår hva barnevernet er og kan.

Vil ha barnevernspolitikere

– Vi trenger kommunepolitikere som bryr seg om barnevernet, slik at de setter barnevernet i stand til å gjøre en god jobb, sier Galaasen.

Panelet utpekes samtidig som Audun Lysbakken vil jobbe med evaluering av barnevernreformen i 2004 og en stortingsmelding som skal være ferdig i 2012. I tillegg setter statsråden snart i gang et utvalg som skal se på det biologiske prinsippet i barnevernet. Panelet får anledning til å engasjere seg i et stort antall tema.

Galaasen vil ikke utpeke noe spesifikt tema, men sier at barnevernet er komplekst. I tillegg peker hun på at Norge er et langstrakt land.

– Det kan være nyttig med statlige standardløsninger, men disse må tilpasses lokale forhold og ulike brukeres behov, sier hun.

Institusjoner

Blant mange debatter om barnevernet er spørsmål om institusjonenes rolle, og om deres eierform og totaltilbud. Myndighetene er blitt kritisert for at tilbud legges ned etter å ha tapt anbud, og at det ikke er plasser som passer til de behovene barna har.

– Vi må diskutere hvordan institusjonene treffer behovene. Det er behov for en bredere forskningstilnærming til hva som virker i institusjonsbarnevernet. Det ene er akuttplasser, og det andre er plasser for barn og unge som trenger plassering et lengre perspektiv. Vi må se hvordan vi kan differensiere og styrke institusjonstilbudet, sier Galaasen.

Hun er krystallklar på at kommunene har ansvar for alle barn i barnevernet, og at de er avhengige av et godt tiltaksapparat utover det de selv kan tilby.

Trenger bedre dialog

– Dialogen mellom de som dimensjonerer og de som bruker det statlige tilbudet er i en del tilfeller problematisk, sier hun.

Ellen Galaasen mener barnevernpanelet må se om ansvarsfordelingen mellom statlig og kommunalt barnevern er hensiktsmessig, men uansett må dialogen mellom de ulike nivåene være god.

Diskusjonen bør også omfatte hvor kompetansen skal være.

– Vi i FO mener prinsipielt at kompetansen må være nærest mulig barnet, understreker Galaasen.

¬– Barnevernet har i noen tilfeller fått kritikk for å ha «feil» holdninger. Hva tenker du om det?

– Ansatte i barnevernet må kontinuerlig reflektere over egne verdier, holdninger og yrkesetikk. Jeg treffer mange barnevernsansatte med et kjempeengasjement for barna og familiene. Barnevernet skal treffe svært vanskelige valg, som har stor betydning for barn og familier. For et barn er det vanskelig å leve i en dårlig omsorgssituasjon, og det er også vanskelig å flyttes fra den. Barnevernet kan ikke velge tiltak fritt på øverste hylle. Det skulle jeg ønske var annerledes, sier Ellen Galaasen.

Bred erfaring

Panelets 19 medlemmer har bred erfaring fra barnevernet, og barnevernpedagogene er godt representert, blant annet med tidligere nestleder Erling Segelstad. Også tidligere nestleder, sosionom Jorunn Vindegg og aktiv FOer Jarmund Veland sitter i panelet.