Fersk grunnmur for funksjons-hemmede

Som en av de siste i klassen godkjente Norge funksjonshemmedes internasjonale rettigheter.
03.06.2013
14:45
16.12.2013 22:58

Utenriksdepartementet offentliggjorde mandag ratifiseringen av FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (ICRPD).

– Det er en spesiell dag i dag. Gratulerer! Jeg ønsker den velkommen. Det er nå jobben begynner, sier Lars Semmerud, medlem i Fellesorganisasjonen (FO) sitt arbeidsutvalg.

Det har tatt Norge hele sju år å godkjenne konvensjonen. Forklaringen er blant annet at det måtte unngås at øvrig lovverk sto i strid med konvensjonen – Nærmere bestemt vergemålsloven.

FO: – Unngå skrivebordskuffene

– FO har vært like utålmodig som brukerorganisasjonene. Vi vil jobbe sammen med dem og våre tillitsvalgte for å få baket konvensjonen videre inn i lovverket. Dette må ikke bli en plan som forsvinner ned i skrivebordene, sier Semmerud.

Både FN-konvensjonen og FO går imot bygging av store boligkomplekser for utviklingshemmede, ofte med mange ulike brukergrupper samlet.

Boligkompleks vekker uro

– FO er urolig for utviklingen som skjer med stadig større boenheter og samlokalisering av boliger for mennesker med ulike bistandsbehov.

Men mange av FOs medlemmer mener store enheter øker mulighetene for å bygge opp bedre fagmiljøer.

Store institusjonsliknende prosjekter er ikke nødvendig for å få til bedre fagmiljø, mener Semmerud.

For å trekke fagfolk til spredte enheter, er FOs alternativ å lage nettverk for ansatte. Vernepleiernes forbund krever mer samarbeid på tvers av fag og sektor.

– Menneskerett å bo hvor du vil

– Utviklingshemmede har krav på individuelt tilpassede tjenester der de bor. Det er en menneskerett. Det skal ikkevære omvendt, at brukeren må bo der tjenesten er, sier Lars Semmerud

FO etterlyser mer kompetanse som kan gjøre tjenestene enda bedre. Minst halvparten av de ansatte skal ha høyere utdanning, mener de.

Semmerud viser til forskning som antyder at de som bor i egen bolig har fått mer kontakt med nærmeste familie, og at de får oftere besøk nå enn da de bodde i institusjon.

NFU: Savner klagemuligheter

– Vi har store forhåpninger til kapittelet om å sikre funksjonshemmede økt deltakelse i politikk og samunnsliv, sier leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Jens Petter Gitlesen.

I likhet med FO sikter han spesielt til retten til selv å bestemme hvor og med hvem en skal bo. Et annet kapittel NFU vektlegger handler om hvordan skolen skal være tilgjengelig og inkluderende for alle.

Det Gitlesen savner er en ratifisering av tilleggsprotokollen til konvensjonen, som tar for seg brukerorganisasjonenes adgang til å kontrollere og melde tilbake til FN hvorvidt de nye bestemmelsene blir overholdt.

Overformynderiet forsvinner

En viktig sideeffekt av konvensjonen er at vergemålsloven ble endret i fjor. Det kommunale overformynderiet avskaffes, og Vergemålet havner hos Fylkesmannen. Det betyr ifølge NFU en betydelig profesjonalisering av ordningen.

Vergemålet blir også mer nyansert. Istedenfor generell umyndiggjøring, bestemmer den nye loven atpersoner kan fratas handlefrihet på spesifikke områder der det er åpenbart at de handler i strid med egne interesser. For eksempel muligheten til å spille seg til fant på automater.

03.06.2013
14:45
16.12.2013 22:58