Færre i jobb etter toårig program

Til tross for gode tiltak kommer færre flyktninger i jobb. Flyktninger og innvandrere føler seg misbrukt som gratis arbeidskraft av arbeidsgivere som gir dem praksisplass men ikke ansettelse.
19.01.2012
11:04
16.12.2013 18:08

mia.paulsen@lomedia.no

– De håper at praksisplassen skal føre til jobb. Men det skjer ikke. I stedet føler de seg utnytta som gratis arbeidskraft av store bedrifter, sier forsker Melina Røe til Fontene.

Etter å ha vært i praksis mange steder er det forståelig at mange får problemer med motivasjonen, mener hun.

Melina Røe, som arbeider ved NTNU i Trondheim, har fulgt innvandrere og flyktninger i Midt-Norge i deres jakt på arbeid. Hun forteller at mange har hatt utallige praksisplasser.

Tiltakstrøtte

De fleste har også tatt en mengde kurs som skal gjøre dem mer attraktive for det norske arbeidsmarkedet. Mange av kursene er gode. Deltakerne møter nye folk og lærer noe. Men det hjelper ikke når de likevel ikke får jobb etterpå.

– De blir lei og tiltakstrøtte, og føler at de er på oppbevaring.

Nedgang

De som Melina Røe undersøkte, hadde oppholdt seg lenge i Norge og var ikke nødvendigvis med i Introduksjonsprogrammet. Nå viser imidlertid nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at en dalende andel av de som deltar i Introduksjonsprogrammet kommer i jobb eller utdanning etterpå. 55 prosent av de som gikk ut av programmet i 2009 var i arbeid eller utdanning i slutten av 2010.

Introduksjonsprogrammet skal forberede flyktninger på det norske arbeidslivet, og omfatter som regel norskopplæring og praksisplass. Det går over to år.

Best i Bærum, dårligst i Fredrikstad

Nedgangen var på to prosentpoeng fra 2008 til 2009, og seks prosentpoeng fra 2007 til 2008. Det er store variasjoner fra kommune til kommune, og Bærum har i flere år hatt de beste resultatene i landet. Fredrikstad er dårligst.

En del av nedgangen skyldes dårligere økonomi. Noe kan også ha sammenheng med organiseringen av Introduksjonsprogrammet.

Bedre utenfor Nav

Nedgangen skjedde samtidig med Nav-reformen. At Introduksjonsprogrammet ligger i Nav noen steder, fører ikke nødvendigvis til bedre resultater.

En rapport fra Rambøll Management viser at små introduksjonsprogrammer som ligger utenfor Nav gjør det bedre enn små programmet som ligger innenfor Nav. Der det er et høyt antall deltakere pr. ansatt i Introduksjonsprogrammet, er resultatene dårligere. Når Introduksjonsprogrammet ligger i Nav, har de som jobber med det, flere andre arbeidsoppgaver i tillegg til Introduksjonsprogrammet, særlig der hvor det er få brukere av Introduksjonsprogrammet.

Men Nav har kompetanse på arbeidslivet som de ansatte i Introduksjonsprogram utenfor Nav ikke har.

Viktig lederoppgave

Lederen i det lokale Introduksjonsprogammet har en viktig oppgave med å knytte kontakter og drive reklame for sine brukere. Rambøll-rapporten viser at Nav-lederne ikke viet like mye oppmerksomhet og energi til Introduksjonsprogrammet som ledere utenfor Nav.

Trange kår i Nav

Mange sosialarbeidere har advart mot trangere kår for sosialfaglig oppfølging i Nav. Melina Røe, som selv er utdannet sosialarbeider, er godt kjent med den bekymringen.

– Jeg har snakket med flere som driver med arbeidskvalifisering utenfor Nav, og som har utviklet metodikk for oppgaven. De frykter at den ikke vil bli fulgt i Nav, blant annet fordi den krever tett oppfølging, sier hun.

Fallende entusiasme

Melina Røe tror de nedslående tallene kan ha mange årsaker. Ofte er det slik at nye tiltak betyr entusiasme, som så faller etter hvert som tiden går.

– Tiltaket selges inn som noe helt nytt, noe som skal føre til arbeid. Men så ser folk at de likevel ikke får jobb, og de mister tillit til systemet. Det er viktig å ikke framstille tiltak som noe mer enn de er, sier Melina Røe.

Hurtig oppfølging

Hun advarer mot at deltakere som har tatt Introduksjonsprogrammet kan bli gående i månedsvis og vente på hjelp fra Nav. De trenger oppfølging med en gang programmet er avsluttet. Skulle de bli sosialklienter, er ofte løpet kjørt.

– Hele poenget med Introduksjonsprogrammet er at folk ikke skal starte i Norge som sosialhjelpsmottakere. De skal være i en situasjon som ligner å være i jobb.

– De fleste vil ha noe å gjøre og ønsker ikke å gå på stønad. Men en periode på sosialhjelp kan føre til såkalt «lært hjelpeløshet ». Du venner deg til at går likevel. Pengene kommer inn.

Trenger offentlig innsats

I sin kontakt med folk på jakt etter jobb har Melina Røe erfart at mange arbeidsgivere ikke er klare for å ta imot arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn.

– Her er det viktig med innsats fra det offentlige, sier hun.

Men variasjonene er store fra sted til sted. Røe minnes en sosialarbeider i Midt-Norge som sa hun ønsket at forholdene der lignet mer på hovedstaden, hvor du traff på jenter i hijab bak disken på Hennes og Mauritz.

–«Hos oss ville du aldri treffe ei jente i hijab på shoppingsenteret », sa hun til meg.

Diskriminering

Melina Røe mener det er på tide å innrømme at det skjer diskriminering på arbeidsmarkedet. Hun sier at mange ikke-norske som føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet får lite støtte av sine kursledere.

– Jeg har snakket med folk som ville ta opp diskrimineringen med kursledelsen, men fikk til svar at de ikke skulle henge seg opp i sånt. «Vi skal gjøre dere attraktive for arbeidsmarkedet», var svaret. Fokuset på individuell kompetanse, samt å være positiv og framtidsretta er sterkt i tiden. Dermed legger du lokk på opplevelsen og frustrasjonen, sier hun.

Det positive

Røe tror det ligger mye positivt i Introduksjonsprogrammet. Det at programmet er så langvarig – det går over to år – vil blant annet vise tydelig hvilke av deltakerne som faktisk ikke vil være i stand til å stå i jobb fordi de har for dårlig helse.

19.01.2012
11:04
16.12.2013 18:08