Mia Paulsen

Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Bergertoppen fikk nylig fire avvik etter at tilsynet var på besøk. Mangel på kvalifisert personell var det tilsynelatende største avviket. Det har i enkelte tilfeller ført til at personer uten helsefaglig høyskolekompetanse har håndtert medisineringen, noe som ikke skal skje.

Lederen ved avlastningsboligen, Gry Tjernshaugen Gjefle, fortviler. – Vi utlyste stilling som stedfortredende leder og ansvarlig for fagutvikling, som har stått ledig i halvannet år. Fristen gikk ut nylig, og vi fikk ingen kvalifiserte søkere, forteller hun. Boligen har i utgangspunktet for få stillinger. Hvert år går budsjettet i minus fordi belegget på barneboligen krever et visst antall kvalifisert personell, et antall som er større enn det kommunen budsjetterer for.

Problem med medisinhåndtering

– Vi har ansvar for barn som er alvorlig syke med epilepsi eller andre sykdommer, og en bemanning som ikke dekker behovet. Vi trenger personale med kompetanse i forhold til å håndtere legemidler, det vil si sykepleier eller vernepleier, sier Tjernshaugen Gjefle, som mener situasjonen er prekær. Hun forteller at de i kritiske situasjoner kan få hjelp av hjemmesykepleien. Men denne muligheten har ikke alltid blitt benyttet fullt ut. – Her må vi jobbe med rutinene våre, sier hun.

Må ha faglig rådgiver

Tjernshaugen Gjefle understreker at mangel på høyskoleutdannet helsefaglig personell ikke er det samme som total mangel på helsefaglig utdanning. Ved boligen arbeider det assistenter og fagarbeidere som i stor grad har helsefaglig utdanning fra videregående skole. Det er dessuten også personale med lærerutdanning og barnevernpedagogutdanning. Gjefle har selv utdanning som barnevernpedagog og må derfor ha en faglig rådgiver på legemiddelhåndtering.

Trenger tre til

Gry Tjernshaugen Gjefle mener avlastningsboligen trenger minst tre årsverk til for å drive forsvarlig. Kommunens svar var å plusse på noen av deltidsstillingene. Gjefle mener at situasjonen på Nesodden ikke er unik. Å jobbe i avlastningsboliger for funksjonshemmede barn har ikke vært sett på som attraktivt. Det er mer en jobb for «spesielt interesserte». – Det er små fagmiljøer, dermed er det vanskelig å få faglige diskusjoner. Det er noe av grunnen til at vi får få søkere, mener hun.

Mangler kunnskap

Gjefle påpeker at kommunen har plikt til å sørge for avlastning for familier med funksjonshemmede barn, og at det er et stort antall lover og regler knyttet til denne plikten. Men det følger lite midler med forpliktelsene. Gjefle er i tvil om politikerne vet hvor store krav loven stiller når det gjelder kompetanse i avlastningsboliger. – Vi har for dårlig økonomi og for lite kompetanse, dermed har vi ikke en sjanse i havet, sier hun.