Fanget på mottak

Siyena (3) har fått permanent opphold i Norge, men ikke moren og søstrene. De lever i limbo.
26.10.2011
12:28
16.12.2013 17:26

mia.paulsen@lomedia.no

Kudusan Kebedom har tak over hodet, og mat og klær til seg selv og de tre barna Mikal, Siem og Siyena. Hun slipper å komme i fengsel i Eritrea og overlate barna til andre.

Hun er trygg, men ikke helt. Kudusan, Mikal og Siem har bare fått midlertidig opphold. Yngstebarnet Siyena har fått permanent opphold.

De overlever i den lille leiligheten som tilhører asylmottaket i Steinkjer.

Ikke råd til SFO

De to største barna til Kudusan går på skolen. Av og til spør de mor hvorfor de ikke kan gå på SFO sammen med klassekameratene. Men Kudusan Kebedom kan ikke betale for SFO til barna. Hun får basisbeløpet på til sammen 7680 kroner måneden for seg selv og barna.

Siyena får være på barnebasen i mottaket fire dager i uka (se egen sak her). Dermed kan Kudusan gå på skole og lære norsk. Hun har jobbet som lærer og kunne godt tenke seg å gjøre det igjen.

Hadde Siyena og familien vært bosatt, kunne Siyena gått i barnehage fra hun fylte tre år. Hun har bursdag på selveste nasjonaldagen, 17. mai. Kudusan kunne fulgt undervisning på fulltid gjennom introduksjonsprogrammet, og kommet i gang med å skape framtiden for familien. I stedet lever de på vent.

Usikkerhet

Først fikk de avslag. Så kom beslutningen om at bare Siyena fikk permanent opphold. De andre tre har midlertidig opphold.

Det gjør at familien ikke kan flytte fra mottaket, for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) vil bare hjelpe med bosetting når hele familien har permanent opphold.

Kudusan Kebedom har fått beskjed om at det er tvil om identiteten hennes fordi hun ikke har levert gyldig eritreisk pass.

– Jeg har flyktet. Hvordan kan jeg skaffe pass? Men jeg skal sende dem fars identitetspapirer, sier hun oppgitt.

Jeg flyktet fra Eritrea via Sudan. Jeg måtte holde hånden over munnen til ungene for at de skulle være stille. Eritrea er et diktatur.

Må ha permanent opphold

Regiondirektør Marit Elin Eide i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Midt-Norge bekrefter at IMDI bare bosetter personer som har fått en tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold i Norge.

– I saker der det er tvil om identitet har storting og regjering bestemt at vi ikke skal bosette folk før deres identitet er bekreftet. Personer med begrensede tillatelser på grunn av id-tvil utløser ikke integreringstilskudd ved bosetting, og kommuner som bosetter flyktninger må vite at de får dekket sine kostnader. Kommunen som tar på seg jobben med å bosette personer må ha et langsiktig perspektiv på arbeidet, sier hun.

Eide understreker at IMDI ikke vil kommentere enkeltsaker, men at saker hvor bare en i familien har fått opphold er svært kompliserte og vanskelig å forholde seg til for alle involverte parter.

Vi ønsker å bosette alle personer med oppholdstillatelse så snart som mulig, men vi kan ikke bosette barna alene.

Pålegg

Hva er fornuften i å gi permanent opphold til et barn på tre år, men ikke til moren som har ansvar for henne, og til søsknene?

Assisterende avdelingsdirektør Tone Loge Tveter i Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at UDI er instruert av Justisdepartementet om å pålegge asylsøkere å dokumentere identiteten sin. De skal ikke gi permanent opphold hvis det ikke blir vist fram pass.

– Kudusan Kebedom har fått opphold fordi datteren har fått beskyttelse på grunn av trussel om kjønnslemlestelse. Når hun dokumenterer identiteten sin ved å legge fram et pass, vil hun få permanent oppholdstillatelse, sier Loge Tveter.

Ifølge Loge Tveter har Eritrea et pass-system som fungerer. Hun sier også at asylsøkere kan ringe til UDI og få hjelp til å finne ut hvordan de kan skaffe seg pass.

Barnets beste

Loge Tveter forteller at barnets beste skal legges til grunn i saker som angår barn. I dette tilfellet har det ført til at familien ikke skilles fra hverandre. Men her er kryssende hensyn: På den ene siden at barnet ville være utsatt ved eventuell retur til hjemlandet, på den andre siden hensynet til at du skal dokumentere hvem du er.

Men er det til barnets beste at mor og barn får forskjellig oppholdsstatus? Er ikke utlendingsloven underordnet barnekonvensjonen?

Barnekonvensjonen gir ikke konkrete rettigheter. Men Kudusan Kebedom kan søke om opphold på nytt etter ett år. Hvis hun da har skaffet pass, vil vi revurdere saken.

Hva hvis hun fortsatt ikke klarer å skaffe pass? Kan dette pågå, og de bli boende i mottaket, helt til datteren blir voksen?

– Til slutt må vi eventuelt spørre henne hvorfor hun ikke har klart å skaffe pass, og ta en realitetsvurdering. Det vil nok skje neste gang hun søker.

Ser uheldige konsekvenser

Utlendingsdirektoratet (UDI) har sendt et brev til Justisdepartementet hvor de tar opp at asylsøkere som blir gitt begrenset tillatelse ikke blir bosatt og heller ikke får delta i introduksjonsprogrammet etter introduksjonsloven. De ser at den har store konsekvenser for enkeltindivider.

UDI skriver blant annet at lengre opphold på asylmottak ikke vil være til et barns beste fordi det vil være vanskelig å sikre barn og unge den omsorgen, stabiliteten og forutsigbarheten de trenger. De ber om at Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vurderer den eksisterende koblingen mellom begrensede tillatelser og bosettingspraksis.

Justisdepartementet, som har sendt spørsmålet videre til BLD, venter fortsatt på svar. BLD uttaler seg ikke i enkeltsaker, og vil heller ikke uttale seg på generelt grunnlag til Fontene om hvor saken står.

Og i Steinkjer venter Kudusan Kebedom.

26.10.2011
12:28
16.12.2013 17:26