JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

COLOURBOX

Rosa kompetanse i barnevernet

Seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter blir ofte glemt i barnevernet. Vi trenger verktøy for inkluderende praksis og kunnskap for å kunne ivareta lesbiske, homofile og bifile barn, ungdom og familier på en god måte.
23.05.2018
13:14
21.08.2023 17:14

Vi vet at ungdom som bryter med normer for kjønn og seksualitet er overrepresentert i barnevernet (Hegna, 2007). Samtidig er vår erfaring at det er lite bevissthet om dette i barnevernet, og at gode intensjoner ikke alltid er nok for å ivareta disse ungdommene. Når et barn blir født, ser legen på kjønnsorganet til barnet, og tildeler barnet et kjønn ut ifra dette. Dette skaper forventninger som normerer hvordan barnet skal leve livet sitt, hvem en skal forelske seg i etterhvert og ønske å ha sex med. Det forventes at alle er enten menn eller kvinner, i samsvar med det tildelte kjønnet ved fødsel, og at vi inngår i heterofile relasjoner senere i livet. Disse normene kalles for cis- og heteronormer. En cis-person er en person som identifiserer seg som eller uttrykker seg ved samme kjønn som det som ble registrert ved fødsel. For de av oss som lever livene våre i samsvar med disse normene, kan det være vanskelig å se hvilke utfordringer de fører med seg for de av oss som bryter med dem. Normene gjør at de av oss som bryter med dem kan bli utsatt for reaksjoner og sanksjoner på bakgrunn av normbruddet.

Omgivelsene kan forstyrres av normbrudd

Barnevernet skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det fordrer at barn og unge som bryter med normene for kjønn og seksualitet, blir møtt av barnevernsarbeidere med kompetanse om utfordringer mange kan oppleve fra omgivelsene knyttet til det å bryte normer.

Det er lettere å anerkjenne og bekrefte det vi forstår enn det vi ikke forstår. Mange unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever at omgivelsene ofte forstyrres av deres normbrudd (Hegna, 2007, Van der Ros, 2013). I arbeidet vårt hører vi ofte historier om ungdommer som forteller om manglende forståelse, og krenkelser som latterliggjøring, nedsettende kommentarer og usynliggjøring fra omgivelsene. Det vi i barnevernet må være særlig bevisst på er når de negative sanksjonene kommer fra omsorgspersonene. Som barnevernsarbeidere vet vi at dette er dårlige forutsetninger for en trygg og positiv identitetsutvikling.

I Norge har vi noe forskning om levekår for lesbiske, homofile og bifile (LHB) (Anderssen, N. & Malterud, K, 2013). Vi har lite forskning på skeiv ungdommer, og deres erfaring med barnevernet (BLD, 2017). Det vi ser i de generelle helse- og levekårsundersøkelsene er at de aller fleste LHB-personer klarer seg godt og lever gode liv. Mange opplever at deres seksuelle orientering og identitet er en ressurs (Anderssen, N. & Malterud, K, 2013), og en kan si at mange har utviklet en særlig kompetanse på å være annerledes. I rekruttering av fosterhjem kan dette være nyttig å være bevisst på.

Hva sier forskningen på feltet?

Minoritetsposisjonen LHB-personer befinner seg i kan se ut til å fungere som en forsterker på andre livsområder. For de av oss som har mye ressurser fra før av kan det at en er LHB-person føre til at man klarer seg bedre enn gjennomsnittet, særlig med tanke på selvopplevd livskvalitet, utdannelsesløp, inntekt og sosialt nettverk. På den andre siden ser vi at det er en overrepresentasjon med tanke på psykisk uhelse som angst, depresjon, suicidtanker og forsøk blant LHB-personer, og at flere skeive ser ut til å ha et større rusforbruk enn majoritetsbefolkningen. Det kan se ut som at de som i utgangspunktet har mange risikofaktorer i livet, i større grad påvirkes av det stresset som en minoritetsposisjon kan medføre (Anderssen, N. & Malterud, K, 2013, Bjørkman, 2012).

Forskningsgrunnlaget når det kommer til helse og levekår for transpersoner i Norge, er mangelfullt. Av den forskningen vi har i norsk kontekst, og av den mer omfattende forskningen vi har fra sammenlignbare land, vet vi at mange transpersoner kommer vesentlig dårligere ut enn både gjennomsnittsbefolkningen og LHB-befolkningen på en rekke områder (Van der Ros, 2013, Ekspertutvalget, 2015, Orre, 2017). Det gjelder særlig når det kommer til områder som suicidalitet, traumer, manglende deltakelse på viktige arenaer, opplevelse av trygghet og tillit til helsevesenet. Folkehälsomyndigheten (2015) i Sverige rapportere i 2015 at 40 prosent av transungdom i alderen 15-19 hadde vurdert å ta sitt eget liv i løpet av de siste 12 månedene.

Det som er oppløftende er at forskningen også viser at barn og unge som får bekreftet og anerkjent sin kjønnsidentitet av omgivelsene, klarer seg bra senere i livet (Olson R. K, m. fl. 2016). Dette viser at utfordringene til transpersoner skapes av omgivelsenes reaksjoner på at de bryter med kjønnsnormer. Ved å rette fokus på å bidra til ivaretakende omgivelser kan vi som barnevernsarbeidere bidra til å skape forskjellen som betyr noe for den enkelte. Nettopp fordi barnevernsarbeidere er gode på å jobbe med omgivelser og nettverk, kan vi ha en sentral rolle i å skape bedre livsvilkår for unge LHBT-personer.

Minoritetsstress

Et nyttig begrep for å forstå utfordringer som LHBT-personer opplever er minoritetsstress. Minoritetsstress er betegnelse på den tilleggsbelastningen personer fra stigmatiserte sosiale kategorier utsettes for på grunn av sin minoritetsposisjon (Bjørkman, 2012). For skeive kan minoritetsstress knyttes opp mot minst fire ulike fenomener: internalisert homofobi og transfobi, erfaringer med å «komme ut», egne negative erfaringer med å være en del av en minoritet (hatefulle ytringer, krenkelser og vold), og andres negative erfaringer med å være en del av en minoritet (Bjørkman, 2012).

Hvordan minoritetsstresset påvirker den enkelte, er tett knyttet sammen med ungdommens ressurser, selvforståelse og mestringsstrategier. Minoritetsstress er et fenomen som kan ramme en rekke ulike minoriteter, ikke bare kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter. Men en viktig forskjell, er at mens eksempelvis etniske minoriteter vokser opp med personer rundt seg som ofte har lært seg strategier for å håndtere reaksjoner de kan møte fra samfunnet, har ikke nødvendigvis skeive ungdommer omsorgspersoner med liknende minoritets-erfaringer som en selv. I familier med mange belastninger kan kapasiteten for mentalisering og evnen til å forstå seg på former for minoritetsstress man ikke selv erfarer, være svekket.

Noen omsorgspersoner mangler forutsetningene for å forstå minoritetsstresset ungdommen er utsatt for, og kan trenge verktøy for å kunne gi utviklingsstøttende omsorg til ungdommen. For at barnevernet skal kunne tilby familier disse verktøyene, og kunne gjøre gode vurderinger av den enkelte ungdommen sin omsorgssituasjon, er det avgjørende med kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold og minoritetsstress

Det er en overrepresentasjon med tanke på psykisk uhelse som angst, depresjon, suicidtanker og forsøk blant LHB-personer.

Om forfatterne:

Privat

Heidi Leona Norum, barnevernspedagog og leder for Rosa kompetanse barnevern.

Privat

Marthe Øvrum, sosionom og leder for Skeiv ungdom

Begreper forklart

Cis-person: Person som identifiserer seg som eller uttrykker seg ved samme kjønn som det som ble registrert ved fødsel.

Transperson: Person som identifiserer seg som eller uttrykker seg ved et annet kjønn enn det som ble registrert/tildelt ved fødsel, eller ikke ved noe kjønn i det hele tatt.

Homofil/lesbisk: En homofil mann eller kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. En homofil mann tiltrekkes av andre menn, mens en homofil (lesbisk) kvinne tiltrekkes av andre kvinner. Både cispersoner og transpersoner kan være homofile.

Bifil (evt. panfil): En bifil/panfil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har.

Skeiv: Mange bruker «skeiv» som et synonym til LHBT. For andre er «skeiv» en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil, og som innebærer en kritikk av samfunnet heteronormativitet. Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn.

Referanser:

Anderssen, N. & Malterud, K. (red.) (2013) Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse/Uni Research AS.

Bjørkman, M. (2012) Lesbisk selvtillit – lesbisk helse. Utfordringer og mestringsstrategier hos lesbiske kvinner. (Doktorgradsavhandling) Universitetet i Bergen, Bergen.

Ekspertutvalget. (2015) Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Utredning av vilkår for endring av juridisk kjønn og organisering av helsetjenester for personer som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Oslo: Helsedirektoratet.

Folkhälsomyndigheten. (2015) Ha↔lsan och ha↔lsans besta↔mningsfaktorer fo↔r transpersoner. En rapport om ha↔lsola↔get bland transpersoner i Sverige. Østersund: Folkhälsomyndigheten.

Hegna, K. (2007) Homo? Betydningen av seksuell erfaring, tiltrekning og identitet for selvmordforsøk og rusmidler blant ungdom: En sosiologisk studie. (NOVA rapport 1/2007).

Olson R.K., Durwood, L., DeMeules, M., McLaughlin A. K. (2016) Mental Health of Transgender Children Who Are Supported in Their Identities. The American Academy of Pediatrics Volume 137, number D3. Orre, Carolina (2017) Trans people’s health and experiences of healthcare in Sweden, RFSL, Stockholm. Hentet fra: http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2016/02/24/peds.2015-3223

Van der Ros, J. (2013) Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret.

23.05.2018
13:14
21.08.2023 17:14

Om forfatterne:

Privat

Heidi Leona Norum, barnevernspedagog og leder for Rosa kompetanse barnevern.

Privat

Marthe Øvrum, sosionom og leder for Skeiv ungdom

Begreper forklart

Cis-person: Person som identifiserer seg som eller uttrykker seg ved samme kjønn som det som ble registrert ved fødsel.

Transperson: Person som identifiserer seg som eller uttrykker seg ved et annet kjønn enn det som ble registrert/tildelt ved fødsel, eller ikke ved noe kjønn i det hele tatt.

Homofil/lesbisk: En homofil mann eller kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. En homofil mann tiltrekkes av andre menn, mens en homofil (lesbisk) kvinne tiltrekkes av andre kvinner. Både cispersoner og transpersoner kan være homofile.

Bifil (evt. panfil): En bifil/panfil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har.

Skeiv: Mange bruker «skeiv» som et synonym til LHBT. For andre er «skeiv» en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil, og som innebærer en kritikk av samfunnet heteronormativitet. Skeiv brukes også av personer som opplever at de ikke passer inn i samfunnets inndeling av mennesker i to kjønn.