JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

rasjon: Colourbox.com

Når traumer overskygger en trygg hverdag

Vi opplever at det miljøterapeutiske arbeidet med flyktninger kan være svært utfordrende på grunn av opplevelser fra hjemlandet. Kunnskap om psykiske traumer, dets konsekvenser og traumebevisst omsorg, kan være løsningen.
11.02.2020
10:32
11.02.2020 10:32

Norge et godt land å vokse opp i, og for de fleste av oss betyr det en hverdag preget av forutsigbarhet og trygghet. Dette står i sterk kontrast til de store belastningene mange flyktninger bærer med seg, i form av traumatiske opplevelser og posttraumatiske forstyrrelser.

For oss som er vokst opp med norsk kultur, kan det være vanskelig å sette seg inn i hvordan flyktningers livserfaringer preger deres hverdag. Hendelser i hjemlandet, som krig, overgrep eller tortur, kan føre til traumatisering. Selve migrasjonsprosessen til Norge kan også være belastende. (Stø kurs, 2016)

Ifølge FN defineres en flyktning som en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse» (Fn.no, 2018)

Det miljøterapeutiske arbeidet med flyktninger kan være svært utfordrende på grunn av psykososiale lidelser som følge av krig og elendighet. Dette kan medføre forringet psykososial helse i form av angst, depresjon, posttraumatiske plager, stoffmisbruk, relasjonelle vansker, sorg, aggresjon, håpløshet, tap av motivasjon og andre helseplager (Nordanger, Mjaaland & Lie, 2006).

Som miljøarbeider er det vesentlig å sette seg inn i hvilke erfaringer flyktninger har med seg i bagasjen når de ankommer Norge. Dette er viktig for å få en bedre forståelse for deres negative opplevelser, som kan være vanskelige for oss å forestille seg at noen kan ha blitt utsatt for. Flyktninger som er traumatisert kan streve med søvn, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, redusert arbeidskapasitet, dårlig matlyst og begrenset evne til sosialt liv, noe som fører til nedsatt funksjon. Dette kan påvirke muligheten for å tilpasse seg en ny kultur. Når vi kjenner til denne typen utfordringer, kan vi tilpasse og tilby den hjelpen de har behov for.

Kunnskap om traumer blant miljøpersonell

Jørgensen og Lillevik (2016) definerer traume som noe som oppstår dersom personen har opplevd en enkelthendelse eller en serie hendelser som er av en slik art at personen ikke kan integrere denne erfaringen og samtidig opprettholde tillit til at verden er trygg og forutsigbar.

Det er mange flyktninger som har et sterkt behov for behandling når de kommer til Norge. Flyktninger er en sammensatt gruppe, og utfordringene hos den enkelte krever ofte kompetanse utover ett fagområde. For å kunne gi et godt behandlingstilbud til traumatiserte flyktninger, er det viktig at vi kjenner til faktorer som preger deres liv. E-læringskurset «Stø kurs» er utviklet av RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) for å heve vår kunnskap om hva traumer er og hvordan disse kan avdekkes og behandles. Den grunnleggende tematikken i kurset er behandling av traumepasienter med fokus på forståelse og teori rundt traumebehandling, fordypning i hva behandlere og miljøpersonell må være spesielt oppmerksomme på, og hva vi kan gjøre. Kurset omfatter en egen del om flyktninger og asylsøkere, da vi er blitt mer og mer oppmerksomme på denne gruppens behov for behandling innenfor traumearbeid. (Stø kurs, 2016).

Nettkurset er delt opp i ulike kursrom, med en felles del og en egen del rettet spesielt mot behandlere og en mot miljøpersonell, noe som gjør at deltakere får informasjon spisset mot sin aktuelle yrkesgruppe. En del av kurset omhandler traumer hos flyktninger og asylsøkere, og er derfor nyttig for oss som jobber med denne gruppen. Ved å gjennomføre kurset får vi en teoretisk grunnforståelse for traumer og traumebehandling. Traumeterapi og forståelsen av traumer er et viktig grunnlag for å kunne stabilisere flyktningers psykiske helse. Kunnskap på dette feltet gjør oss som miljøarbeidere bedre rustet til å møte flyktninger og hjelpe dem til å etablere seg i trygge og gode liv i Norge. Med denne kunnskapen vil vi kunne oppdage symptomer tidlig, og hjelpe flyktninger til å få den rette behandlingen.

Utfordringer med traumebehandling

Flyktninger som kommer til landet vårt kan være skeptiske til det norske helsevesenet. Ved ankomst anbefaler Helsedirektoratet at alle flyktninger skal gjennom helseundersøkelser og kartlegging. Ofte blir ikke flyktningene informert om hvordan disse undersøkelsene foregår. De kan oppleve at helsepersonell stiller spørsmål som gjør dem ukomfortable eller blir for personlig ved første møte. Det kan resultere i at flyktningene motsetter seg videre behandling. Vår erfaring er at flyktninger ofte stiller spørsmål ved hvorfor de skal fortelle om sin barndom eller om familieforhold, når de selv «bare» opplever problemer med vondt i magen eller ett sår de trenger hjelp til å få behandlet. Noen spør: «Hvorfor skal jeg åpne meg for en jeg ikke kjenner». For å kunne skape en trygg og god relasjon er det viktig at helsepersonell bruker god tid på det første møtet. Helsearbeidere må ha forståelse for at det kan ta tid å komme i posisjon til å snakke med flyktninger om vanskelige minner og opplevelser. Det er derfor viktig å starte med relasjonsbygging i første møte. For at flyktninger skal få et godt møte med helsetjenestene bør hver enkelt få en forberedelse på hva som skal skje under møtet. De bør få tilpasset informasjon om helsehjelp, taushetsplikt og mulighet for tilrettelegging. Ved behov må kvalifisert tolk benyttes under samtalene, for å sikre at det ikke skapes unødvendige misforståelser om det som blir formidlet. For å kunne samarbeide med pasienter med en annen kulturbakgrunn, er det nødvendig for helsearbeidere å ha kunnskap om andre kulturers måte å kommunisere på. Vi vet at det å tilegne seg kunnskap om verbale og nonverbale kommunikasjonskanaler kan være utfordrende. (Einarsveen, 2005)

I arbeidet med flyktninger hører vi ofte utsagn som: «Det er bedre å glemme det vonde som har skjedd, ikke snakke mer om det eller tenke på det». Stabilisering er første ledd i traumebehandlingen og er noe alle som møter flyktninger for bør være sensitive ovenfor. Viser det seg at det er behov for stabilisering, er det best å starte med et møte uten store forventninger, og være oppmerksom på stressfaktorer som kan trigge eventuelle traumeminner. På denne måten kan flyktningene føle seg tryggere og føle økt kontroll over situasjonen.

Andre utfordringer miljøarbeidere ofte støter på, er at det i mange kulturer er skambelagt å søke behandling for psykiske problemer. De kan ha blitt utsatt for skambelagte handlinger de aldri har snakket høyt om, som tortur eller seksuelle overgrep. Flyktninger oppsøker gjerne helsevesenet med søvnvansker, mageproblemer og kronisk hodepine, men er ikke mottakelige for tanken om at problemene kan henge sammen med psykiske plager. Einarssveen (2005) problematiserer at helsevesenet i mange andre land er mye mindre opptatt av å somatisere lidelser. Lidelser som i Norge anses som psykiske grunnlidelser og arter seg for oss som en mental tilleggslidelse, vil for en flyktning ofte sees på som en fysisk lidelse med utslag i kroppslige smerter. Når vi forsøker å få flyktningene henvist til behandling ved spesialisthelsetjenesten er det ikke uvanlig å bli møtt med utsagn som: «Jeg er ikke gal» og «Hva vil de andre tenke om meg?»

Utfordringen ligger i å finne ut hva vi kan gjøre for de som ikke er fortrolige med det norske helsevesenet, men har behov for hjelp. Traumeproblematikk er komplekst og det er vanskelig å vite hvordan vi kan bearbeide de som vegrer seg for å oppsøke hjelp. Vi vet at det tar tid før de får den rette hjelpen, i tillegg til at helsevesenet ikke klarer å fange opp og behandle alle. De som møter flyktninger i helsevesenet er innforstått med at de diagnostiske kriteriene gir et svært forenklet bilde av tilstanden til pasientene. Diagnosen sier lite om konsekvensene for yrkesaktivitet og sosial tilpasning, og hvordan den påvirker tanker, følelser og atferd i hverdagen.

Hva kan vi som miljøterapeuter gjøre i daglig praksis?

De fysiske og psykiske plagene flyktningene strever med kan skape vanskeligheter med inkludering og integrasjon i Norge. Dette blir en ond sirkel som igjen er med på å forlenge traumatiseringen. Å ivareta flyktningenes basale behov er en viktig del av integrasjonsprosessen. De fleste flyktninger er opptatt av å skape seg en meningsfull hverdag med eget hjem, skole, jobb og økonomi til å forsørge seg selv. Derfor er en av de viktigste prioriteringene i vårt arbeid å gi flyktninger et midlertidig trygt hjem.

Den israelske professoren Zahava Solomon regnes som en av verdens ledende forskere på de psykiske konsekvensene av krig og terror. Ifølge Solomon er det essensielt at traumatiserte flyktninger blir godt mottatt. Ellers kan traumene gjøre det ekstra vanskelig å passe inn i en helt ny kultur. Mennesker blir ofte frustrert i et nytt miljø og det øker, ifølge Solomon, sannsynligheten for voldelige reaksjoner eller depresjon. Sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter er med på å redusere traumatiske symptomer. Eksempler på dette er faste og regelmessige måltider, god døgnrytme, søvn og hvile og meningsfylte aktiviteter. (Forskning.no).

Hvor mye det å delta på aktiviteter kan bety for den enkelte, har vi sett i det daglige arbeidet med traumeutsatte flyktninger. Vi har god erfaring med å oppmuntre flyktningene til å delta på planlagte aktiviteter, til tross for vegring på grunn av dårlig søvn eller vondt i magen. Tilbakemeldinger vi har fått i etterkant er ofte takknemlighet for å ha fått noen timer med noe annet å tenke på: «Takk, takk for at dere fikk meg med på tur. Dere hadde helt rett, de vonde tankene er ikke med meg lengre». Samtaler med flyktninger i etterkant av aktiviteter viser at de positive opplevelsene ofte sitter igjen i kroppen lenge etterpå. Å vite at positive erfaringer setter nye spor i hjernen, gir oss håp om at gode minner etter hvert vil overskygge de dårlige tankene.

Å skape stabilitet i en usikker hverdag

Det å etablere trygge rammer er et avgjørende utgangspunkt for å bearbeide traumer. Alle mennesker har behov for en opplevelse av mening og kontinuitet. Det er viktig å forstå signaler fra kroppen og hvordan de kan reguleres. «Hva betyr det når du skvetter til av en ufarlig lyd eller en lukt i omgivelsene? Kan det hende at kroppen «henger igjen» i en annen tid, og assosierer visse fornemmelser med fare selv om det nå er trygt? Når kroppens kommunikasjon tillegges mening, får traumet mindre definisjonsmakt.» (Psykologisk.no)

Ved å bygge en relasjon, kommer vi i bedre posisjon til å kartlegge hva som kan trigge reaksjoner. Toleransevinduet som modell kan være med på å hjelpe flyktninger til å håndtere følelses- og atferdsuttrykk på en mer hensiktsmessig måte. «Begrepet toleransevinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt.» (Siegel, 2012)

Traumebevisst omsorg er første skritt på veien til den tradisjonelle traumebehandlingen som utføres av spesialisthelsetjenesten. Det kan være en lang vei å gå før flyktningene kommer så langt, og det er her vi som miljøarbeidere har et stort ansvar. For det første er det viktig å hjelpe flyktningene med å skille mellom person og symptomuttrykk. For det andre er det viktig å hjelpe dem med eventuelle skam- og skyldfølelser.

«Se meg! Se mennesket som jeg er bak mine psykiske plager», «Jeg er egentlig ikke slik, jeg vet bare ikke hvorfor jeg er slik», «Hvorfor oppfører jeg meg dårlig mot deg, du som bare er snill med meg?» Dette er eksempler på utsagn vi har hørt fra flyktninger som sliter med ubehandlede traumer. Denne typen uttrykk tolker vi som en form for bønn om å bli sett som et helt menneske. Vi behandler ofte mennesker utfra de utfordringene de har og sammenligner dem med personer som har samme type utfordringer. Vi risikerer ved hjelp av teorier rundt traumer og diagnoser at vi setter mennesker i bås: «Du har PTSD, derfor er du slik», «du har ADHD, derfor gjør du slik.»

Howard Bath, som kalles «traumeteoriens far», sier at fagmiljøene roper etter terapeutiske modeller, men han mener vi må tenke bredere enn det. Uansett hva en flyktning har opplevd eller vært utsatt for, er det viktigste å skape tilhørighet og mulighet til utvikling. I dette ligger at varme, omsorg, anerkjennelse og tilstedeværelse fra andre kan være med på veien mot helhet. Omsorg kan forandre livet til det bedre, og påvirker i stor grad måten vi som miljøarbeidere utfører vårt arbeid på. Mange traumeutsatte har først og fremst et ønske om å være normale. Det er derfor ikke hensiktsmessig å snakke om traume først, men tenke mennesket først. Følelsen av tilhørighet og mulighet for utvikling bør være målet for alle, uavhengig av hvilke erfaringer de bærer med seg. (RVTS SØR) For å nå et slikt mål må vi prioritere å tilegne oss kunnskap om traumer og hvordan traumebevisst omsorg kan utøves i praksis. Den dagen vi oppnår dette, kan flyktningene være med på å fjerne tabuene rundt traumer i fremtiden.

Astrid Lien

Privat

Studert Sosialt arbeid, Krisehåndtering og traumebehandling ved UiT, utdannet ICDP-veileder. Jobber ved Alta integrering og kompetansesenter. astrid_lien@hotmail.com

Stine Lill Utsi

Privat

Hovedfag i pedagogikk, forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge, krisehåndtering og traumebehandling, rus og psykisk helse ved UiT. Jobber hos Stendi AS.

Referanser

Einarsveen, I.R. (2005). Kultur og helse – i hvilken grad former kulturen vårt forhold til helserelaterte spørsmål? Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet.

FN.no (2018) FN-sambandet, Flyktninger. Hentet 23.05.19 fra: https://www.fn.no/Tema/Flyktninger

Forskning.no Mangel på tiltak kan forlenge flyktningers traumer. Hentet 25.05.19 fra: https://forskning.no/innvandring-krig-og-fred-psykologi/mangel-pa-tiltak-kan-forlenge-flyktningers-traumer/459063

Helsedirektoratet. Helseundersøkelse ved tre måneder. Hentet 22.05.2019 fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/helseundersokelser-av-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente/helseundersokelse-ved-tre-maneder

Lillevik, O.G.; & Jørgensen, T.W. (2016). Traumebevisst omsorg i arbeid med voldsutsatte barn. Gyldendal Akademisk

Nordanger, D., Mjaaland, T & Lie, G.T. (2006). PTSD og konfrontering av traumer i et kulturelt perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Hentet 15.05.19 fra: http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=6120&a=2

Psykologisk.no (2016). Hva traumer gjør med oss. Hentet 15.05.19 fra: https://psykologisk.no/2016/07/hva-traumer-gjor-med-oss/

RVTS SØR. Howard Bath vil normalisering. Hentet 25.05.19 fra: https://sor.rvts.no/no/nyhetsarkiv/Howard+Bath+vil+normalisering.9UFRDY0Z.ips.html

Siegel, D. J. (2012). Developing Mind, Second Edition. New York: Guilford Publications.

Stø kurs (2016, 26. januar). E-læringskurs laget av RVTS Nord (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Nord).

11.02.2020
10:32
11.02.2020 10:32

Astrid Lien

Privat

Studert Sosialt arbeid, Krisehåndtering og traumebehandling ved UiT, utdannet ICDP-veileder. Jobber ved Alta integrering og kompetansesenter. astrid_lien@hotmail.com

Stine Lill Utsi

Privat

Hovedfag i pedagogikk, forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge, krisehåndtering og traumebehandling, rus og psykisk helse ved UiT. Jobber hos Stendi AS.

Mye lest