Tekst: Elisabeth Hennø Haugen og Ingvill Lepsøy

Illustrasjon: Sara Tanderø

Norsk barnevern har de siste årene vært preget av økt tro på endringsbaserte tiltak i hjemmet i form av råd og veiledning. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var det registrert 147 250 barnevernstiltak i Norge i 2013. 25 prosent av dem har til hensikt å styrke foreldreferdighetene. I praksis er dette for det meste veiledning av foreldre ved å bruke metoder som PMTO (Parent management training - Oregon), De utrolige årene, MST (multisystemisk tilnærming), ICDP (International child development programme), Marte Meo og Circle of security (COS).

Marte Meo er en godt forankret metode, som er anvendt i årevis i både inn- og utland. COS en relativt ny metode i Norge, men sterkt forankret i USA. Den har tatt barnevernet på Vestlandet med storm. Gjennom opplæring i COS og ved hjelp av vår veileder, så vi muligheten til å styrke foreldrenes forståelse av barnet sitt, ved å kombinere COS med Marte Meo.

COS-veiledningen legger opp til å treffe barnet ved oppstart og ved avslutning av veiledningen. Det satte oss i noen dilemmaer. Vi syntes det ble problematisk å møte barnet så lite i familier hvor bekymringen for barnas omsorgsituasjon var stor og foreldrene hadde sementerte/generelle beskrivelser av barnet. Har barnet tid til å vente på at foreldrene skal tilegne seg forståelsen og tankegangen i COS? Hvordan kan vi sikre oss at omsorgs-situasjonen til barnet virkelig har endret seg gjennom veiledningsperioden? For om mulig å få et bedre svar på disse spørsmålene, ville vi forsøke å kombinere COS og Marte Meo. Det har vi gjort på to måter. Vi har hatt opphold i COS-veiledningen og startet med Marte Meo-veiledning. Og vi har fortsatt med COS-veiledning og tatt Marte Meo-filmer underveis. I gjennomgangen av filmene har vi kombinert Marte Meo-elementene med sirkelspråket. Det er sistnevnte kombinasjon vi vil vise videre i artikkelen. Først vil vi beskrive COS og Marte Meo, deretter likheter i både teori og begreper, før vi presenterer noen av våre erfaringer med å kombinere metodene.

Beskrivelse av metodene

Circle of security (COS) er en veiledningsmetode som er videreutviklet av Marvin og Wheland, på grunnlag av arbeidet til Cooper, Hoffman, Marvin og Powell (1999). Målet med veiledningen er å styrke tilknytningen mellom foreldre og barn. Veiledningsprosessen starter med et filmopptak av en fremmed situasjon, som er en strukturert observasjonsmetode av samspillet mellom barn og omsorgsperson (Smith 2002). Barnet utsettes for et mildt stress sammen med forelderen sin ved å være på et fremmed sted og møte en fremmed person. Dette fordi vi vet at barnets tilknytningsatferd aktiveres i stressituasjoner.

Terapeuten analyserer fremmedsituasjonen etter gitte kriterier, for å vurdere tilknytningsmønsteret til barnet. Behandlingsforløpet har flere faser. Første fase er en opplæring i barns behov og utvikling. Dernest viser en filmer av samspill mellom andre barn og foreldre og bruker filmene til refleksjon/samtale med foreldrene om barns behov. Til slutt fokuserer veiledningen på den spesifikke tilknytningsatferden deres eget barn viser, og hvordan egen oppvekst påvirker egne foreldreferdigheter (Trygghetssirkelen. Manual for familiemodellen, Marvin og Wheler, 2012). Se illustrasjon.

Cooper m.fl.

Marte Meo er en interaksjonsanalysemetode utviklet av Maria Arts. Marte Meo kan brukes i ulike fagfelt, som skole, barnehage, eldrehjem og lignende. Her presenterer vi Marte Meo i en barnevernsfaglig sammenheng, det betyr at vi har fokus på omsorgsdyaden barn- foreldre. Metoden støtter foreldrenes egen kraft til å få til endring og bedre samspill med barnet sitt. Det naturlige utviklingsstøttende samspillet mellom foreldre og barn deles opp i elementer som kalles Marte Meo-elementene (Hafstad, Øvreeide, 2011). Elementene anvendes i videobasert samspillsanalyse av barn og foreldre, for å forbedre, etablere og reetablere samspillet mellom dem (Roug, 2002). Se illustrasjon.

Felles teorigrunnlag for metodene

Metodene bygger på teorigrunnlaget til John Bolwby. Han var den første som brukte begrepet tilknytning (Brandtzæg m.fl. 2011). Tilknytning kan defineres som: «Tilbøyelighet til å knytte nære følelsesmessige bånd til bestemte individer som kan gi beskyttelse, trøst og ro. Denne tilbøyeligheten er til stede som noe medfødt hos spedbarnet.» (Hart og Schwartz, s. 264, 2008). Bolwby bygget på en antagelse om at menneskets tilknytningsatferd hadde biologiske røtter som kunne forstås utfra evolusjonsteori. Tilknytningens funksjon var at barnet, for å overleve, søkte trygghet fra forelderen for trøst eller beskyttelse når det var redd eller følte fare (Brandtzæg m.fl. 2012).

I begge metodene jobbes det aktivt med å skape en utviklende og støttende indre arbeidsmodell hos barnet. Bowlby brukte begrepet indre arbeidsmodeller om mentale tilstander som omhandler både tankemessige og følelsesmessige erfaringer barnet får i samspill med foreldrene (Smith, 2002). Disse erfaringene preger barnets forventninger til andre, og til seg selv. Å bli møtt med godhet og nærhet når jeg er lei meg registreres inni meg, og jeg erfarer å bli verdsatt og elsket. Dette gir meg en grunnleggende tillit til at verden er et godt sted å være. Å få til en endring av barnets indre arbeidsmodell, krever at foreldrene forstår og tolker barnets intensjoner positivt, at de evner å mentalisere barnet. Noe forenklet handler dette om å forstå barnet innenfra, og se seg selv utenfra i forhold til hvordan ens egne følelser og atferd påvirker samspillet med barnet (Brandtzæg m.fl. 2011). Begge metodene har fokus på å styrke foreldrenes evne til å mentalisere.

Likheter i sentrale begreper

Signaler/initiativ

Metodene er opptatt av at barn skal bli forstått. COS bruker begrepet barnets signaler, mens Marte Meo bruker begrepet barnets initiativ. Å forstå og følge barnets signaler/initiativ er avgjørende for et utviklingsstøttende samspill. Signalene/initiativene barnet gir, viser oss hvilket utviklingsnivå barnet er på, og hvilke utviklingsbehov det har (Sørensen, 2013). Når foreldre møter barnets signaler/initiativ gir de barnet sitt støtte til dets utvikling av sosiale ferdigheter, samt opplevelse av å bli sett og verdsatt. Videre vil en slik medopplevende støtte og forsterke barnets vitalitet (Hafstad/ Øvreeide, 2011).

Sirkelhistorier/film

I COS starter veileder hver time med å få forelderen til å fortelle om en hendelse som beskriver samspill med barnet. Beskrivelsen kalles en sirkelhistorie. Veilederen hjelper forelderen til å sette nye ord på hendelsen for å kunne forstå hvor på sirkelen barnet var i den aktuelle situasjonen (se illustrasjon av trygghetssirkelen), denne forståelsen bruker veileder videre til å reflektere sammen med forelderen om hvilket behov barnet viste. På sikt vil en kunne vurdere om foreldrenes forståelse av barnet endrer seg.

I Marte Meo veileder en foreldrene ved å sammen se på og reflektere rundt en film av forelder-barn-dyaden. Veileder tar ny film av samspillet mellom hver veiledning. Filmen er ferskvare, og viser en liten sekvens av barnets hverdag. En vil likevel se om det er en positiv utvikling i samspillet, om barnet blir møtt på en mer støttende og hensiktsmessig måte. Det er sirkelhistoriene/filmene av samspillsituasjonene som er veileders utgangspunkt for å vurdere hvilken utviklingsstøtte barnet får, samt at de kan vise endringer i foreldrenes forståelse av barnet. Det blir derfor veileders verktøy for å vurdere endringer i omsorgsituasjonen til barnet

Organisering av følelser/beskrivelse av barnets indre tilstand

I COS-veiledningen vektlegges barnets behov for å organisere følelser. I Marte Meo har en også denne vektleggingen, men der kalles det beskrivelse av barnets indre tilstand. Begge metodene vektlegger barnets behov for å bli beskrevet i sine følelser med emosjonell inntoning av sine omsorgspersoner. Barnet får da støtte i å registrere, nyansere og regulere egne følelser. Behovet oppstår når barnet føler seg skuffet, skremt, trist, sulten, frustrert og lignende, eller det kan oppstå når barnet har behov for nærhet. Når barnet får gjentagende erfaringer av å bli møtt i sine følelser lærer de å håndtere egne følelser og følelser i forhold til andre (Marvin og Wheland, 2006, 2010)

Underbrukt kapasitet/løsningsbilde

Disse begrepene omhandler det samme. Det handler om at veileder viser foreldrene øyeblikk i filmen hvor forelderen møter barnets behov. I COS viser en sekvenser fra filmopptaket fra fremmedsituasjonen, i Marte Meo letes det etter slike løsningsøyeblikk i hver ny film.

Hvorfor og hvordan kombinere metodene

Noen av erfaringene vi som familieveiledere fikk ved å veilede familier i COS, var at vi ikke klarte å bringe barnet tilstrekkelig inn i veiledningsrommet. Årsaken til dette var at vi blant annet veiledet foreldre med lavt refleksjonsnivå. Noen var kognitivt svakt fungerende, andre hadde omfattende traumeerfaringer. Disse foreldrene strevde med episodiske beskrivelser av barnets atferd, fortellingene om barnet ble sementerte og generelle, og de strevde med å se og beskrive barnet på de områdene hvor smerten i samspillet var størst. For bedre å illustrere dette bruker vi videre eksempler fra veiledning med Trine vedrørende hennes gutt Sander (fiktive navn).

«Nå er vi, gjennom disse to månedene, blitt godt kjent med familien din. De siste timene har vi snakket om viktigheten av å hjelpe Sander med å organisere følelsene. Som vanlig er jeg nysgjerrig på å høre en historie fra siste uke, gjerne hvor du har sett hans behov for organisering av følelser.»

«Hm, det har jo vært en travel uke. Har ikke skjedd noe spesielt så det er vanskelig å komme med et konkret eksempel.»

«Ok, for å hjelpe deg å huske et eksempel, kan du for eksempel fortelle hvordan det var i går da Sander skulle legge seg. Dette har du sagt er vanskelig.»

«Ja, nei, det var som vanlig. Ikke noe nytt. Han ville ikke legge seg i går heller. Hver gang jeg gir han beskjed, så hører han ikke på meg, det gjør han aldri. Han blir bare sint og løper vekk.»

I COS-veiledningen med Trine hadde vi jobbet en periode med filmer av andre foreldre-barn-dyader for å øke forståelsen av hva organisering av følelser betyr. Vi erfarte at organisering av følelser ble vanskelig for henne å forstå. Vi valgte å ta Marte Meo-film av Sander og mor hjemme da noen foreldre vi har møtt synes det er lettere å ha blikket på barnet sitt når de har filmen/bildet av barnet på skjermen i rommet. Foreldrene får lettere tilgang til barnet sitt ved å se på det, og beskrivelsene blir mer nyansert og rikere.

«Jeg hører du sier det er strevsomt å få Sander til å legge seg. For meg blir det vanskelig å få et klart bilde av hva som skjer mellom deg og ham. Kan jeg komme hjem til dere på tirsdag kveld og filme leggingen? Så kan vi sammen se på filmen og samtale om hvor på sirkelen Sander kan være og hvilke behov han har.»

Gjennom filmen fikk Trine mer konkret forståelse av begrepet sirkelhistorier, som igjen dannet grunnlag for nye oppdagelser og erfaringer med Sander. Eksempel på det er når mor og veileder ser på filmen av legging sammen.

«Hva er det Sander sier når han får høre det er leggetid?»

«Han sier nei.»

«Hvordan er tonen i stemmen hans da han sier nei?»

«Stemmen er høy, lys, nesten på gråten.»

«Hvilke følelser tror du han har inni seg?»

«Æh…han vil jo ikke legge seg, men det vil han aldri når han er trøtt.»

«Ok, han vil ikke, og han er trøtt. Tror du han er oppe eller nede på sirkelen?»

«Han er nede.»

«Hvilke behov tror du Sander har her?»

«Han trenger jo at jeg viser godhet.»

«Andre behov du tenker er viktig?»

«Kanskje organisering av følelser?»

«Ja. Det vi sitter og snakker om nå er eksempel på sirkelhistorier mellom deg og Sander.»

«Ja, men sånne episoder har vi gjennom hele dagen. Kan jeg tenke sirkelen da også?»

Vi forsøkte å få beskrivelsene av Sander så detaljerte som mulig for å kunne reflektere sammen med mor og hjelpe henne til å tydeligere forstå guttens behov.

«Du har beskrevet at tårene står i øynene på Sander, han ser ned i bakken og munnen er nedovervendt. Hvilke følelser kan vi gjette på at han har inni seg?»

«Da er han nok lei seg og sint på meg for at han må legge seg.»

Ved at vi trakk inn Marte Meo-veiledning økte vi fokuset på hva Sander trengte å høre for at han skal kunne forstå sine egne følelser bedre: «Du som mor tenker Sander er sint og lei seg. Får du en idé på hva han trenger å høre fra deg, for at han virkelig skal kjenne at mamma forstår?»

I Marte Meo-veiledningen utforsker vi sammen med foreldrene hva de konkret kan si, hvordan formulere setninger som barnet trenger å høre. Det ga mor en mulighet til å «øve» i veiledningstimene, samt reflektere rundt hvordan Sander skal oppleve og kjenne seg forstått. Mor prøvde ut dette hjemme og vi filmet det. I neste veiledning brukte vi filmen til å se hvordan Sander reagerte på å bli møtt på en annen måte. Formålet var at mor skulle øke mentaliseringsevnen, ved å starte ut med en ytre endring og gradvis internalisere endringen gjennom å se at barnet utvikler seg ved å bli møtt på en annen måte.

Trygg tilknytning

Metodene er opptatt av å gi foreldre forståelse av at det er viktig for barnet å bli sett og forstått. COS har dette som tema tidlig i veiledningsprosessen. En går blant annet gjennom funn fra forskning om hvilken betydning trygg tilknytning har for barns utvikling. Foreldrene får en opplæring av hjernens utvikling, og veileder viser flere filmer som viser samspill i andre foreldre-barn-dyader. Etterhvert viser veileder filmen av fremmedsituasjonen for å bringe det aktuelle barnets tilknytningsmønster inn i veiledningen. Et faremoment med å dele veiledningen inn i disse fasene er at betydningen det har for barnet å bli møtt på denne måten forsvinner underveis, fordi dette var tema i en tidligere fase av veiledningen. I Marte Meo fokuserer veiledningen på hvilken betydning det har for barnet å bli møtt på sine behov ved hjelp av bildene fra hver film vi tar av familien. Det vektlegges at hvordan barnet blir møtt her og nå, i det levde øyeblikket, har betydning for dets videre utvikling. Her-og-nå-fokuset i Marte Meo og COS sin psykoedukative fase hvor foreldre får opplæring, har hjulpet oss til å veilede foreldrene bedre på hvorfor det er viktig å gi barnet god utviklingsstøtte.

Trine oppdaget at det hun sa og gjorde kunne få effekt på sønnen seinere i livet: «Når Sander får høre fra deg som mamma at han blir lei seg og sint på deg fordi han får ikke fortsette å leke, blir disse beskrivelsene registrert inni Sander. Jo flere beskrivelser han får om hvordan han har det inni seg, dess letter kjenner han dem igjen, og klarer bedre å regulere seg når han er uten mamma. Dette vil få betydning for han når han for eksempel begynner på skolen neste høst. Erfaringer han får gjennom organisering av følelser vil gjøre det lettere for han å vente på tur, hente støtte fra lærer, tåle motstand i lek osv.»

«Det har jeg ikke tenkt på før, at når jeg sier hvordan han har det, skal det ha noe å si for hans skolehverdag seinere.»

Film som virkemiddel

Filmen av fremmedsituasjonen brukes flere ganger i COS-veiledningen, og dette kan føre til at foreldrene distanserer seg fra problemet. De kan hevde at «det var den gangen, det er mye bedre mellom oss nå.» En styrke ved Marte Meo er at vi bringer «ferskvare» inn, ved å ta ny film mellom hver veiledning. Ved å ta hyppigere filmer erfarer vi også at det kan være lettere å finne sekvenser i filmen som viser underbrukte kapasiteter/løsningsøyeblikk. Sekvenser som viser og forstørrer de øyeblikkene barnet får en utviklingsfremmende støtte av foreldrene. Dette kan bidra til å styrke foreldrenes håp og tro på at de kan få til endringer for barnet sitt. Å jevnlig observere og filme samspillet mellom barn og foreldre gir veileder muligheter til å fange opp og bruke endringer som skjer underveis. Det er i tillegg med på å kvalitetssikre arbeidet vårt og gir en større kontroll på barnets utviklingsvilkår, som barnevernstjenesten har et ansvar for.

Å bringe samspillet mellom barnet og forelderen inn i veiledningsrommet via film kan være et sterkt virkemiddel for å vekke gode og vanskelige følelser hos forelderen. De vanskelige følelsene som oppstår kan hindre dem i å møte barnets behov. Identifisering, gjenkjennelse og håndtering av vanskelige følelser er sentralt for at foreldre skal hjelpe og støtte barnet på en bedre måte. En styrke ved COS er at vi bruker god tid på de vanskelige følelsene som oppstår i foreldrene når barnet viser et behov.

Tilnærmingen til dette temaet er å få forelderen til å beskrive egen atferd i møte med barnet. De blir utfordret til å beskrive hvordan stemmen deres er, hvilke ord de bruker, hvordan kroppen og blikket deres er og så videre. Deretter ønsker vi at de skal få tak i tankene sine i den aktuelle situasjonen, for til slutt å identifisere følelsene sine. Gjennom identifisering og refleksjon økes gradvis foreldrenes mentaliseringsevne, uten at de blir overveldet av det vanskelige. Dette vil igjen endre tilknytningsmønsteret til barnet.

Utfordringen blir å gi foreldrene nok tid til å utvikle sin egen forståelse og refleksive kapasitet og samtidig i tilstrekkelig grad aktualisere og konkretisere temaene slik at barnets behov ikke blir satt på vent, men at barnets følelser kan registreres og rommes av foreldrene underveis i veiledningen.

Avslutning

Ett av dilemmaene i COS-veiledningen er å finne balansen mellom foreldrenes beskrivelse av omsorgsituasjonen hjemme og hva som faktisk skjer. Et annet dilemma er usikkerhet på om foreldrenes forståelse av barnet endrer seg fort nok til at barnet kan tåle å vente. Å kombinere rollen som kontrollør og hjelper vil alltid være et dilemma i vår jobb. Dette ble lettere for oss å håndtere ved å bruke COS og Marte Meo samtidig. For oss har denne måten å kombinere metodene på vært et nyttig tilskudd til å gi det vi mener er den beste hjelpen til barnet og familien. Det har gitt oss verktøy til å bli tydeligere på hvordan foreldre kan forstå både barnet og seg selv på en annen måte, og dermed endre sin foreldreatferd til å gi bedre utviklingsstøtte til barnet.

Vi har også erfart at det er viktig å være åpen og nysgjerrig på andre metoder. I fagfeltet er det en pågående debatt om hvilke metoder som egner seg best i vår brukergruppe i forhold til hva en vurderer som barnets beste og hva som støtter foreldrenes omsorgsevne best. Det oppstår til tider steile fronter i fagmiljøet hvor en åpenlyst går ut og kritiserer andre metoder. Økonomi spiller en viktig rolle i denne kampen, og det gjelder å få innpass og overbevise de som sitter med pengesekken om at «vår metode» gir best resultat og er mest kostnadseffektiv og evidensbasert. Vi vil påstå at denne debatten verken gavner veiledere eller familiene vi samarbeider med. For å låne ord av Goethe: «Sannheten er en diamant hvis stråler går i flere retninger».