Kristin Waaktaar Valle" />

rasjon: @heiaklubben, ingunn dybendal

Fargekoding av sakene er med på å gi barn og familier mer presis hjelp

Vår skalering i røde, gule og grønne saker har ført til gjennomgående bedre tjenester. Vi har større oppmerksomhet på de alvorligste sakene og samarbeider tettere med andre tjenester.
24.06.2021
11:03
24.06.2021 11:03

Dramatiske hendelser i barnevernsfeltet som Hemsedalssaken og Glassjentasaken er begge eksempler på at riktig innsats til riktig tid mangler. I tillegg er det demonstrasjoner mot barnevernet i inn- og utland som har ført til store medieoppslag, massiv kritikk og tap av legitimitet. Disse hendelsene førte til et behov for kritisk gjennomgang av egne rutiner i vår tjeneste, der hovedfokuset var: Hvordan unngå at lignende alvorlige hendelser kan skje i barnevernstjenesten i Aurskog-Høland?

Barnevernet jobber i et svært komplekst og sammensatt fagfelt, og vi opplever å ha klart å lage et enkelt system som hjelper oss med å gradere innsatsen slik at de som trenger det mest får mest støtte og hjelp og de best forsvarlige tiltakene.

I tjenesten vår opplevde vi en grunnleggende verdibasert og emosjonell debatt i lederteamet preget av det store ansvaret vi har. Dette resulterte i at målet ble å endre den organisatoriske atferden og på den måten legge grunnlaget for en ny funksjonalitet i tjenesten.

Vi mener at en gradering av bekymring ved bruk av fargekoding i sakene, er med på å sikre forsvarlig praksis, eller mer presis hjelp. Vi graderer sakene i rød, gul og grønn som retning på to nivåer, direkte i arbeid med barnet og familien og i internkontrollen i tjenesten.

Vi er blitt oppmuntret fra ulike fagmiljøer om å skrive om effekten av fargekodene. Vi vil gjerne dele dette arbeidet med andre barnevernstjenester og vise hvilken effekt og betydning kodingen har hatt for vår tjeneste. Vi mener at denne kodingen kan være til nytte også for andre hjelpetjenester.

Skjønnsmessige vurderinger i barnevernet

«Profesjonell kompetanse dreier seg om å forholde seg til ulike former for usikkerhet», skriver Molander og Smeby (2013, s. 25).

Profesjonell kompetanse i barnevernet stiller store krav til ferdigheter innen ulike fagfelt. Det er også viktig med toleranse og raushet for å sikre «skreddersøm». Barnevernsansatte må være opptatt av å finne god balanse mellom nærhet og faglig avstand til barn og familier.

«Vi kan skille mellom to aspekter av begrepet skjønn: Et strukturelt og et epistemisk. Skjønn refererer på den ene siden til et område hvor man kan velge mellom tillatte handlingsalternativer på grunnlag av egne vurderinger. På den andre siden refererer det til en kognitiv aktivitet, en form for resonnering som resulterer i konklusjoner angående hva som er tilfelle eller hva man bør gjøre i en viss situasjon.» (Molander og Smeby, 2013, s. 46).

Gjennom fargekoding mener vi at bruken av skjønn kan ansvarliggjøres, vi kan korrigere for menneskelig faktor og sikre at skjønnsmyndigheten utøves riktig og ikke på en vilkårlig måte.

Argumentet for skjønn er at det er nødvendig for å sikre «skreddersøm» med tanke på individuelle behov og omstendigheter. Argumentet for å redusere innslaget av skjønn er at skjønnsmyndighet kan misbrukes og medføre vilkårlighet i behandlingen av barn og familier (Molander og Smeby, 2013). Å eliminere skjønn er allikevel ikke mulig.

«Kunnskapsarbeid er arbeid som i liten grad er rutinebasert, som vanskelig lar seg standardisere, og der svarene på hvordan oppgavene skal utføres primært er å finne i den profesjonelle kunnskapen arbeideren har tilgang til og utvikler gjennom praksis» (Kvello og Moe, 2014, s. 139).

Ledelsen skal legge til rette for arbeid i forhold motivasjon, kompetanseutvikling samt sikre nødvendige rammer for å utføre arbeidsoppgavene. Ansatte med høy faglig kompetanse er en forutsetning for å få utført jobben med dagens kvalitetskrav (Kvello og Moe, 2014).

Fargekoding av sakene i tjenesten

Ledelsen i barnevernstjenesten har siden 2013 vært opptatt av å implementere de seks kvalitetsmålene med utgangspunkt i Prop 106 L (2012-2013).

Kvalitetsmålene i proposisjonen er generelle og gjelder alle områder innen barnevernet. Det er formålene i barnevernloven som er grunnlaget for kvalitetsmålene. Det vises til at de faglige anbefalingene skal bygge på ny og oppdatert kunnskap og at vi må ta utgangspunkt i de viktigste utfordringene i vår tjeneste. Det skal være samsvar mellom de faglige kvalitetsmålene, kommunens verdier og tjenestens arbeid.

De seks kvalitetsmålene er:

1. Barn og familier skal få hjelp som virker, i betydningen bistand som gir varig og positiv endring for barn.

2. Barn og familier skal møte trygge og sikre tjenester. Ansatte skal møte barna med omsorg, varme og anerkjennelse.

3. Barn og familier skal respekteres, involveres og ha innflytelse både i planlegging og oppfølging av tjenestene de får av barnevernet,

4. Barnevernet må ofte samarbeide med andre tjenester for å sikre kvalitet og koordinerte tjenester.

5. Barnevernets ressurser skal utnyttes godt.

6. Barnevernet skal sikre likeverdige tjenester (Prop. 106 L)

Tjenesten vår har over flere år hatt fokus på verdibasert retning, kompetanseutvikling og opplæring, myndiggjøring og ansvarlighet og brukermedvirkning slik at ansatte kan oppleve å være trygge i sin yrkesutøvelse. Alle ansatte må gjennomføre opplæring i Kvellos risiko- og beskyttelsesfaktorer og Trygghetssirkelen (COS-P). Videre har de fått opplæring i barnesamtalen som metode og traumesensitiv tilnærming for å sikre felles grunnlagsforståelse og verdibasert tilnærming. Vi har hatt fokus på å synliggjøre arbeidsmåter, handlinger og prosesser for å vise hva som kreves for å sikre forsvarlig praksis. Vi brukte modellen fra Prop. 106 L aktivt i prosessen hva er beste praksis, – forsvarlig og uforsvarlig praksis (se modell) når vi jobbet med fargekodingen i vår tjeneste. (Prop. 106 L)

Valle

De seks kvalitetsmålene i Prop. 106 L og aktuell forskning på feltet, blant annet Nordlandsforskning 2015 og Helsetilsynet 2019, har gitt retning for arbeidet med å gradere sakene i henhold til alvorlighetsgrad. Til tross for store felles faglige løft i tjenesten over lang tid ser vi at de familiene som trenger det mest får minst. Tiltakene samsvarer ikke med bekymring og risiko i familien.

Hva gjør vi for å sikre forsvarlige tjenester og at de faglige prioriteringene blir fulgt gjennom hele barnevernssaken? Lederteamet vurderte at tjenesten har den nødvendige kompetansen og erfaringen som skal til for å gjennomføre de strukturelle endringene som fargekodingen ledet til.

Vår faglige plattform og vår samlede kompetanse er indikatorer for utarbeidelse av koding av sakene. Vi delte inn i følgende tre kategorier: rød, gul og grønn, som trafikklys. I denne kodingen er det gode analyser, dokumenterte og tydelige vurderinger og veloverveide beslutninger i samsvar med alvorlighetsgrad.

Vår tjeneste er delt inn i spesialistteam, og fargekodingen starter ved mottak av melding, så sendes det videre til undersøkelse og eventuelt over til tiltaks- og omsorgsteam.

Effekten av skaleringen

Gjennom skaleringsprosessen har tjenesten fått et felles språk som begrunner det lovpålagte, verdibaserte og faglige skjønnet.

De alvorligste sakene har større fokus, ikke bare i hvert enkelt team, men også i hele tjenesten. Skaleringen har ført til gjennomgående bedre tjenester fordi vi har langt større oppmerksomhet og fokus på de alvorligste sakene. Vi har endret og utvidet våre tiltak, samt fått en langt klarere forståelse for sårbarheter i tjenesten og kommunen som tjenesteyter. Vi skalerer sakene ikke bare ut fra barnets symptomtrykk, men risikofaktorer i familiesystemet. I de røde sakene er vi blitt mer oppmerksomme på betydningen av å samarbeide med andre tjenester. Vi må jobbe godt med å etablere gode og trygge samarbeidsallianser med andre tjenester i kommunen. Vi er tettere på der familiene lever livene sine. Det er enklere å ivareta nyutdannede, men også familiene, slik at de blir ivaretatt av våre mest rutinerte medarbeidere.

Vi har hatt jevnlig evaluering av verktøyet og tankegangen rundt skaleringen og justert arbeidsprosessene etter innspill fra alle i tjenesten i tillegg til tilbakemeldinger fra brukerne.

Hvert team har utarbeidet rutiner for oppfølging av familiene og metodevalg i henhold til skaleringen. Vi har vært opptatt av frekvens på kontakten med familien og barnet/ungdommen. Dette fordi vi har tenkt at noe av kritikken til barnevernet har vært at vi ikke får med oss viktige opplysninger eller endringer som har betydning i barnet og familiens liv. De røde sakene drøftes oftere på teammøtene, og teamleder er mer deltakende for eksempel ved komplekse og sammensatte saker.

Ved siste evaluering framkom det at kontaktpersonene opplever et større fokus på prioriteringene som må gjøres i de alvorligste sakene. De melder at de er tydeligere og ryddigere i det skriftlige arbeidet. Drøftingene bærer preg av om det jobbes forsvarlig og godt nok i sakene. De vet at det forventes at de skal oppdatere sin leder ofte og at de er forberedt på mulige omprioriteringer, og det er fokus på eventuelle endringer som må gjøres i barnets plan.

I tillegg vet alle hvor mye de andre kontaktpersonene har å gjøre og de opplever en mer rettferdig fordeling av saker på bakgrunn av felles forståelse av arbeidsmengde og kapasitet. I den anledning melder de at de opplever større jobbtilfredshet og bedre samvittighet i arbeidshverdagen. Kontaktpersonene mener samarbeidet med familiene og barnet preges i enda større grad av brukermedvirkning og skreddersøm for den enkelte.

I evaluering på teamledernivå kom det fram at det på grunn av skaleringen er enklere å fordele nye saker til kontaktpersonene. Teamleder har bedre oversikt over porteføljen til hver enkelt kontaktperson. Dette er med på å sikre forsvarlig drift og samtidig forhindre overbelastning. Teamlederne er forpliktet til å holde barnevernsleder løpende orientert om de alvorligste sakene.

Barnevernsleder rapporterer månedlig til kommunalsjefen på antall røde saker og eventuelle økonomiske konsekvenser. Det er også en indikasjon for barnevernsleder på ressursbruken i hele tjenesten og fokus på hvordan ivareta medarbeiderne best mulig.

Oppsummering

Mens vi venter på tydelige nasjonale føringer og skjønnsmessige kriterier som kan fremme realistisk forsvarlig praksis, har vi forsøkt å lage et eget verktøy/ system for prioritering av saker som skal sikre dette.

Vi vet at det nesten alltid vil være knyttet usikkerhet til begrepet og fenomenet skjønn. I en tjeneste som i all hovedsak er styrt av lovverk, tillits- og verdibaserte tilnærminger og ytre faktorer, er det utfordrende å lage gode systemer som sikrer alle faglige og skjønnsmessige vurderinger. Det er en utfordrende prosess for medarbeidere å skulle levere høy kvalitet og prestere i en så dynamisk, kompleks og sammensatt tjeneste, uten gode systemer for faglig skjønn og vurderinger.

Samtidig har vi erfaring med og kunnskap om at usikkerhet kan være energidrenerende og tappende. Man kan miste troen på seg selv, oppleve tap av mestring og føle seg overveldet av mange krevende problemstillinger. Vårt nye system sikrer en tjeneste som er robust både innad og utad og samtidig tåler raske skifter og omstillinger. Vi vil ha fokus på ny kunnskap og forskning, noe som igjen skal lede til ny og bedre praksis til beste for barna og familiene.

«The measure of intelligence is the abillity to change»

Albert Einstein

Kristin Waaktaar Valle

Privat

Teamutvikler for tiltaksteam og familieteam.

Gerd Schumann

Privat

Leder for familie og barnevern, Aurskog-Høland kommune.

Referanser

Andresen, J.F. (2019) Det å reise vasker øynene. Statens helsetilsyn. ISBN 978-82-93595-13-7.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Proposisjon 106L (2012–2013) Endringer i barnevernloven.

Clifford, G., Fauske, H., Lichtwarck, W. og Martinsen, E. (2015) Minst hjelp til de som trenger det mest? Nordlandsforskning, rapport nr. 6/2015 ISBN 978-82-7321-662-5.

Kvello, Ø. og Moe, T. (red.) (2014): Barnevernsledelse. Oslo: Gyldendal Akademiske. ISBN 978-82-05-45691-41.

Molander, A. og Smeby, J.C. (red.) (2013). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-01931-4.

Slettebø, T., Briseid, K., Brodtkorb, E., Skjeggestad, E., Sverdrup, S og Sørensen, T. (2019). Godt nok barnevern? VID vitenskapelig høgskole, rapport nr. 3/2019. ISBN 978-82-93490-33-3.

24.06.2021
11:03
24.06.2021 11:03

Kristin Waaktaar Valle

Privat

Teamutvikler for tiltaksteam og familieteam.

Gerd Schumann

Privat

Leder for familie og barnevern, Aurskog-Høland kommune.

Mye lest