Nå tror jeg begeret mitt akkurat rant over. Jeg legger fra meg nok en utgave av Fontene, nr. 05/11 for å være presis. Der har jeg lest ikke mindre enn tre-fire ulike innlegg som omhandler kritikk av FOs håndtering av utdanningssaken.

Jeg har mistet tallet på hvor mange lignende innlegg jeg har lest det siste året på nettet eller i papirutgaven. Og lignende er de, for ikke å si helt like: de preges alle av en mot to. Det er en profesjon som kjemper mot to andre, og beskyldningene flagrer. Bakstreversk, følger ikke med i tiden, manglende anerkjennelse for den enes autonomi, manglende støtte, illojalitet mot kongressvedtak, ikke i tråd med samfunnsmandat og ikke minst beskyldninger om ikke å ha sterkt nok brukerfokus.

Jeg må bare si at dersom vi skal være de sterke, reflekterte, nyanserte, og forsvarlige helse- og sosialarbeidere vi er utdannet til å være, så undrer jeg meg sterkt over at ikke flere setter spørsmålstegn over den ensidige innfallsvinkel denne saken har fått.

Jeg undrer meg over at ikke flere etterlyser den andre sidens faktiske synspunkter i saken, uten at mistenksomheten og beskyldninger ulmer, men at saken blir sett i lys av ryddig debatt der uenigheten går i forhold til sak og profesjonsforståelse.

Jeg undrer meg over manglende evne til å etterspørre konsekvensanalyser slik at vi, FO, kan ta stilling til hva de ulike siders ståsted faktisk vil innebære for oss. Hvilke konsekvenser vil de ulike konklusjoner faktisk få? Uansett vil det her innebære store endringer som vi må ha en plan for å kunne møte.

Hvordan kan vi kalle oss profesjonelle når alt vi har latt oss styre av i denne debatten så langt er emosjoner og synsing ut fra et fåtall sine uttalelser? Vi sitter med manglende utredninger, manglende breddeinnsikt, og ikke minst en skjevhet i fremstillingen av saken.

I dette har alle et ansvar, både representanter for alle profesjonene, FOs ledelse, Fontene og sikkert flere. Ved å skrive dette setter jeg meg selv i glasshus, for her vil de som har deltatt i debatten så langt, si at dette er nok et sett med emosjoner og bebreidelser. Det kan være riktig, frustrasjon er stor. Men mitt ønske er å få belyst det jeg mener er ensidighet og manglende fakta om konsekvenser. Uansett hvilken vei vi går og hvilke valg vi tar, får dette konsekvenser for FO. Hva det vil innebære er det ingen som snakker om.

Vi må ha en presisering av hvilke utfordringer og spørsmål vi må ta stilling til. Med utgangspunkt i de ulike ståstedene profesjonene har. Jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å jobbe godt med to så viktige saker samtidig. Alle fellesfaglige, profesjonsspesifikke og politiske vedtak FO allerede har som styringsverktøy gjør den jobben mulig. Samtidig må det interne arbeidet med å videreutvikle profesjonsspesifikk politikk fortsette. Eventuelle konsekvenser vil da kunne behandles på en ryddig og verdig måte.

Gry Olsen, vernepleier