Drømmeslottet som sprengtes

Hushaienes skrekk, den sosiale boligbyggingen, gjenreises på LO-kongressen.
15.04.2013
15:54
16.12.2013 22:24

Boligmarkedet har galoppert ifra lønningene: Siden år 2000 har prisen på brukte boliger økt med 119 prosent, altså godt over doblet seg. Samtidig har nordmenn i arbeid bare fått 40 prosent bedre råd.

Det viser at en boligpolitikk utelukkende basert på markedsmekanismer ikke løser utfordringen å skaffe bolig for alle, mener venstresiden i LO.

Se fullversjon

Byrkjeflot: Gjenreis boligpolitikken

– De tiltakene som har blitt prøvd av både høyre- og venstresiden for å dempe prisveksten og høye byggekostnader, har ikke fungert. Det er fullt mulig å gjenreise den sosiale boligpolitikken, sier Arne Byrkjeflot, leder av LO Trondheim.

Blant forbundene som tar til orde for mer statlig styring er Fellesorganisasjonen (FO) for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Leder Mimmi Kvisvik vil gjenopprette det prisregulerte boligsamvirket og bygge ut langt flere kommunale utleieboliger.

Savner byggeboomen

I etterkrigstiden ble det bygget over 30 000 boliger hvert år. Toppen ble nådd i 1972-1976 med over 43 000 fullførte boliger per år. Resultatet var en enorm boligmasse betalt av fellesskapet.

Størsteparten bestod av borettslag hvor folk kjøpte en offentlig subsidiert andel til en rimelig pris. Forutsetningen var at andelen måtte selges til regulert pris, ikke markedspris.

Mange vender blikket mot det de anser som boligpolitikkens gullalder. LO har fått inn 25 forslag om boligpolitikk til kongressen. Flere ønsker radikale endringer, blant annet:

– Storstilt bygging av kommunale utleieboliger som leies ut til kostpris.

– Ny lov om boligkooperasjon, etter prinsipper av borettslagsloven før 1986.

– Opprette et regulert marked for eierboliger som underlegges pris- og omsetningskontroll.

– Staten må etablere et eget selskap for eierskap og investering i boligeiendom i Norge.

– Bygge 2000-3000 studentboliger årlig.

Bygger trangt for unge

– Alle skal eie. Man piner boligstandarden stadig nedover for at ungdom uten egenkapital skal kunne kjøpe. Det bygges knøttsmå leiligheter med lav standard, sier Jon Guttu, arkitekt og forsker emeritus ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

Mens land som Østerrike og Finland har en betydelig utleiesektor med prisregulering ut fra størrelse og standard, er slike bestemmelser opphevet i Norge.

Uten en prisregulert utleiesektor, blir det et dårlig alternativ til å kjøpe. Månedlig leie tilsvarer ofte de avdragene en måtte betalt for å kjøpe en tilsvarende bolig. Prisene galopperer videre.

Arbeiderpartiets frislipp

I 1988, midt i Gro Harlem Brundtlands andre regjeringsperiode, forsvant siste rest av prisregulering på borettslag.

De første selgerne tjente godt på sine subsidierte andeler som de nå kunne selge til markedspris. Det var en massiv overføring av offentlige midler over på private hender.

Kun for fattige

Staten trakk seg tilbake til rollen som tilrettelegger for markedskreftene, og fra 1990 ble begrepet sosial boligpolitikk innsnevret.

I dag gjelder sosial boligpolitikk bare de såkalt vanskeligstilte. De utgjør 150 000 av oss, ifølge regjeringens boligmelding som kom nå i mars.

Krever prisregulering

Venstrefløyen i LO vil utvide boligpolitikken igjen og forbereder en bredside for å starte egne boligbyggelag som ikke er en del av det ordinære markedet.

Med tilbakesalg til boligbyggelaget håper Arne Byrkjeflot å unngå fadesen kjent fra 1970-årene. Da kunne borettslagsmedlemmer betale penger under bordet for å overta mer attraktive leiligheter.

Byrkjeflot ser for seg 5000 nye prisregulerte boliger i året. Med 150 000 slike boliger kan det bidra til å dempe prisene noe i resten av markedet.

– Hvis den politikken virket i 1974, hvorfor skal den ikke fungere i dag? Vi har de samme virkemidlene: Husbanken, prisregulering og avdragsfrihet. For meg er det uforståelig at ingen partier vil snakke om dette, sier Byrkjeflot.

Hvis prisregulering innføres, vil den gjelde i nye borettslag, ikke dem som alt finnes, understreker han.

Bremser nostalgien

Men motbør kommer fra LOs moderate midte på Youngstorget.

– Mange er nok litt nostalgiske når de tenker på sosial boligpolitikk fra 70-tallet, men det hadde også sine baksider. Verden har endret seg, og vi må innrette oss etter dagens situasjon, sier LO-sekretær Kristian Tangen.

Han mener hovedoppgaven er å bygge flere boliger.

– Vil LO gjøre noe for å fjerne statens subsidiering av boligeiere over skatteseddelen?

– En stor andel av oss eier egen bolig, og boligbeskatning vil berøre mange. Det er nok et tema som kan være vanskelig å løfte opp i valgkampen, sier Tangen.

– En debatt om boligbeskatning må LO bidra til, mener Tangen, som tror det må modnes og gjøres over tid for at det skal bli tatt tak i fra politisk hold.

Den som har, ham skal gis

Åtte av ti boliger i Norge er eid av de som bor der. Det er velgere ingen partier har råd til å miste.

Gjennom betydelige skattefradrag premieres vi for å ha boliglån. Hvert år tilsvarer det omtrent 50 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet. En gave til boligeierne.

– De som har mest fra før får størst utbytte av dette. Ordningen forsterker forskjellene og undergraver velferdsmodellen, sier daglig leder i Leieboerforeningen i Oslo, Lars Aasen.

– Du vinner ikke valg på å fjerne den gavepakken, sier sjeføkonom i Swedbank First Securties, Harald Magnus Andreassen.

NEW YORK CITY: To av tre boliger er leieboliger, og over 60 prosent av leieboligene er prisregulerte. Innen utgangen av 2014 skal byen bygge ut 165.000 nye prisregulerte leieboliger.

DANMARK: Har bygget ut flere prisregulerte eldrekollektiver, økolandsbyer og småhusprosjekt. En egen lov skjermer en del av boligmarkedet, de såkalte Allmenne boliger, med prisregulering og venteliste. Det såkalte 5x5-programmet i København ble påbegynt i 2005, men ikke fullført. Her skulle 5000 boliger bygges hvert år i fem år og ha en fast månedsleie på 5000 kroner. Målgruppen var nøkkelpersonell innen helse og omsorg med gjennomsnittlige inntekter.

HELSINKI: Kommunen både eier og regulerer betydelige tomtearealer. Det gir kommunen stor frihet til å bygge ut leiemarkedet. Leilighetene preges av høy standard.

ØSTERRIKE: Har en stor utleiesektor prisregulert ut fra boligenes standard.

15.04.2013
15:54
16.12.2013 22:24

NEW YORK CITY: To av tre boliger er leieboliger, og over 60 prosent av leieboligene er prisregulerte. Innen utgangen av 2014 skal byen bygge ut 165.000 nye prisregulerte leieboliger.

DANMARK: Har bygget ut flere prisregulerte eldrekollektiver, økolandsbyer og småhusprosjekt. En egen lov skjermer en del av boligmarkedet, de såkalte Allmenne boliger, med prisregulering og venteliste. Det såkalte 5x5-programmet i København ble påbegynt i 2005, men ikke fullført. Her skulle 5000 boliger bygges hvert år i fem år og ha en fast månedsleie på 5000 kroner. Målgruppen var nøkkelpersonell innen helse og omsorg med gjennomsnittlige inntekter.

HELSINKI: Kommunen både eier og regulerer betydelige tomtearealer. Det gir kommunen stor frihet til å bygge ut leiemarkedet. Leilighetene preges av høy standard.

ØSTERRIKE: Har en stor utleiesektor prisregulert ut fra boligenes standard.