Definerer Nav-behov

Hva må du kunne for å jobbe i Nav? Og skal du lære det på høgskolen eller på jobben? Nav og høgskolene forsøker å tenke nytt, sammen.
08.11.2011
00:33
16.12.2013 17:33

solfrid.rod@lomedia.no

Flere etterlyste mer kunnskap om arbeidslivet da Nav og høgskolesektoren i går satte seg sammen på Soria Moria i Oslo for å definere kompetansebehovene i Nav.

Har glemt poenget

- Når en tredjedel av den yrkesaktive befolkningen står utenfor arbeidslivet, tyder det på at hele poenget med Nav-reformen er glemt, mener Knut Steinar Eitungjerde fra Nav Sogn og fjordane.

Grunnlaget for reformen, flere i arbeid og aktivitet, må få større innvirkning på sosialfaget, krever han.

- Folk blir i dag skjermet for arbeidslivet i altfor stor grad. Arbeidsmarkedskunnskap må inn som et av fundamentene i individuell oppfølging, hevder Eitungjerde.

Arbeid først

Arbeidslinja er den viktigste søyla i Navs virksomhetsstrategi, fastslår assisterende direktør Yngvar Åsholt.

- Det betyr at vi trenger styrket arbeidsmarkedskompetanse, likere arbeidsrettet brukeroppfølging over hele landet og bedre evne til samarbeid med skole, arbeidsgivere og andre, utdypet Åsholt.

Selvhjelpstradisjon

FOs nestleder Mimmi Kvisvik stiller seg undrende til påstander om at sosialarbeidere i Nav ikke er tilstrekkelig opptatt av arbeid.

Sosialt arbeid er sterkt knyttet opp til attføringsarbeid og hjelp til selvhjelp, der selvhjelp nettopp betyr arbeid, hevder Kvisvik.

En lang vei for noen

- Vi har respondert på disse etterlysningene og sagt at vi vil styrke arbeidslivkunnskapen i vår utdanning. En del av dette handler også om lokale forhold og må læres i praksis, forklarer Kvisvik.

Hun mener det nok en gang er nødvendig å minne om at noen står langt unna arbeidslivet.

- Hvis måltall er viktigst, kan det virke som veien for enkelte er veldig lang. Det betyr ikke at man jobber feil. Tvert imot, det kan bety at man jobber helt riktig.

Fra saksbehandler til koordinator

AFI-forsker Tone Alm Andreassen hevder at ansatte på Nav-kontorene har beveget seg bort fra saksbehandlerrollen og mer over til rollen som veiledende koordinator på vei mot arbeidslivet.

- De må vurdere: Finnes det jobb i andre enden? Hva tenker arbeidsgiverne? Er dette et realistisk løp for vedkommende? Noe av dette kan læres på høgskolen, som omfattende lovverk. Noe er lokal kunnskap, som kjennskap til arbeidsgivere å spille på i lokalsamfunnet, sier forskeren.

Trenger helsekompetanse

Hun understreker særlig at Nav-ansatte må ha helsekompetanse, i betydningen å forstå hvordan helseproblemer og funksjonsnedsettelser arter seg.

Det har, ifølge Alm Andreassen, hersket en oppfatning om at helsekompetanse innbærer fokus på begrensninger. Hun mener derimot at helsekompetanse er helt nødvendig for å kunne tilrettelegge slik at flere kommer i arbeid.

- En hodeskade som gjør at du mister simultankapasitet betyr ikke at du ikke kan jobbe, men det forutsetter at arbeidet organiseres slik at du bare har en oppgave av gangen, eksemplifiserer forskeren.

Hun understreker at ikke alle Nav-kontorer kan ha denne type kompetanse, men at alle må vite hvor den finnes.

Nytter å møtes

Det er tredje gang Nav og Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning arrangerer en slik samarbeidskonferanse. Det nytter, påpeker flere.

- Første gangen, i 2008, sa jeg at vi i høgskolesektoren syntes Nav var så lite interessert i oss. Det er en helt annen situasjon nå, sa Kjell Ivar Iversen, dekan ved Høgskolen i Lillehammer og tidligere leder for det nasjonale rådet.

Kombistillinger

Iversen roser Nav for å ha begynt å definere kompetansebehov, og vil at Nav skal være en aktiv aktør med innflytelse på utdanningene. Men minner samtidig om at høgskolene skal utdanne folk til noe mer enn Nav her og nå.

Nav må bidra med finansiering og legge til rette for at ansatte kan ta videreutdanning, mener Iversen.

- Vi trenger et mangfold av møteplasser mellom utdanningssektoren og praksisfeltet. Det er den beste måten å drive fagutvikling, hevder Iversen. Og foreslår kombistillinger, der noen Nav-ansatte også jobber på høgskolen.

Trenger tid og penger

Mimmi Kvisvik erfarer at tid og penger er mangelvare både i Nav og på høgskolene. Uten tid til og rom til veiledning og refleksjon blir det vanskelig å drive fagutvikling, og folk blir litt defensive, mener Kvisvik.

- Litt mer tid og litt mer penger, og jeg er sikker på at det betaler seg mange ganger, sier hun.

Og viser til alle utviklingsprosjektene i regi av HUSK (høgskole- og universitetssosialkontor). Regjeringen har satt av penger til å videreføre HUSK, men det er uklart hvordan disse skal brukes. (Mer om det her)

Kvisvik er også bekymret for at den kommunale delen av Nav faller ut når Arbeids- og velferdsdirektoratet legger sine kompetansestrategier.

- Når de snakker om kompetanse i Nav, er det utrolig viktig å huske på at dette er et partnerskap og at noen av tjenestene og kompetansebehovene er kommunale. Målet om Nav som lærende organisasjon må gjelde hele organisasjonen, påminner Kvisvik.

08.11.2011
00:33
16.12.2013 17:33