Vilkår for profesjonspolitikken i FO - sett fra et par seksjonsrådsmedlemmers synspunkt

FOs profesjonspolitikk må skapes og initieres og løftes fram for hver av profesjonene for at den skal kunne virke sammen med andre. Å svekke forbundets muligheten når det gjelder det sentrale profesjonspolitiske arbeidet til fordel for en mer enhetlig struktur, virker for oss uklokt i en tid hvor de sosialfaglige profesjonene skal videreutvikles.
09.03.2015
16:04
27.08.2015 20:01

Takk til FO-lederne i de tre nordligste fylkene og til Ane Slaatto fra FO Akershus for gode innlegg om hvordan endringer av vedtektene er ment å styrke FOs profesjonspolitikk, både for den enkelte profesjon og for FOs samlede politikk. Vi stiller oss bak Slaattos beskrivelser av hvordan det er å sitte i seksjonsråd, og det ansvaret som tilligger seksjonsrådene. Som medlemmer av seksjonsrådet for barnevernspedagoger ønsker vi å komme med våre synspunkter på endringene som er foreslått for organisasjonen.

Profesjonslinja

FOs tillitsvalgte og medlemmer ser verden forskjellig fra hvor en står. Vårt engasjement i FO og vår tro på FO, handler om den yrkesfaglige inngangen. FO er et sted hvor vi kan dyrke og styrke barnevernspedagogen - og derigjennom vilkårene for utsatte barn, unge og deres familier.

Vi er valgt av barnevernspedagogene på kongress, som er valgt av barnevernspedagogene i sin fylkesavdeling. Vi er gitt en tillit i perioden til å forvalte barnevernspedagogenes interesser, basert på kongressvedtak og på vedtak fattet i landsstyret. Det er barnevernspedagogene i landsstyret som har vedtatt den profesjonspolitiske plattformen for hvordan utdanningen av barnevernspedagogene bør styrkes og formes. Dette er for oss profesjonslinja i FO, som vi anser som en demokratisk og viktig linje for FOs troverdighet på den profesjonspolitiske arenaen. Det betyr at det øverste organet mellom kongress har og tar et ansvar for profesjonspolitikken.

Seksjonsrådene og profesjonenes rolle og mandat

Det kan virke som det er en oppfatning at seksjonsrådene er isolerte enheter i organisasjonen. Dette stiller vi oss undrende til. Hvert år har vi samlet alle yrkesfaglige ansvarlige i avdelingene for å utveksle og forme arbeidet for profesjonen vår. Vi regner med at alle fylkesavdelinger har benyttet seg av denne muligheten. I tillegg har barnevernspedagogutdanningene vært sterkt representert, for å skape faglig dialog mellom utdanningen og fagfeltet. Videre har seksjonsrådene sendt ut informasjon via fylkesavdelingene til de yrkesfaglige ansvarlige om ulike tema, for eksempel om #barnevernspedagog. Landsstyret blir også på sine møter alltid oppdatert på seksjonsrådenes arbeid. Det har vært lite tilbakemeldinger på våre skriftlige henvendelser. På de ulike arenaene er det sjelden gitt tilbakemeldinger om at vi er på villspor - tvert imot. Når vi har oppfattet kritiske tilbakemeldinger gjennom seksjonens leder og landsstyrerepresentanten, har vi tatt dette på alvor og flere ganger drøftet og diskutert saken på nytt.

Vi har oppfattet at det er kommunikasjonslinjer som fungerer i organisasjonen, og at det har vært åpenhet om det vi har drevet med. Vi har også vært svært fornøyd med at dagens ledere av seksjonene har tilrettelagt for god dialog og utveksling mellom alle seksjonsrådene, for det er summen av alles innsats som styrker opp under FOs totale arbeid og gjennomslag.

Vi oppfatter at seksjonsrådene har en svært avgrenset oppgave i FO: Å vurdere og arbeide med politiske og faglige anliggende for den enkelte profesjon. I tillegg oppfatter vi det som svært viktig at det arbeidet vi gjør, faktisk kommer utsatte barn og unge og deres familier til gode. Derfor har vi vært særlig opptatt av hvordan barn og unge selv involveres og lyttes til, og hvordan utdanningen legger til rette for samarbeid med de det gjelder og med andre profesjoner.

Framtida

Vi er bekymret for den måten noen sentrale tillitsvalgte i FO distanserer seg fra arbeidet seksjonsrådene gjør. Vi anbefaler alle kongressdelegater å lese beretningene for å danne seg et bilde av hvordan seksjonsrådene faktisk jobber for den enkelte profesjon inn i FO-fellesskapet.

Når det kommer til endringene som foreslås for å forenkle organisasjonen og sentralisere makt i Landsstyret og AU, vurderer vi at modellen som foreslås har noen sentrale mangler.

Vi er redd for at vi risikerer å svekke det profesjonspolitiske arbeidet, og at vi med det også svekker FOs mulighet for å arbeide godt og grundig med kvalitet i utdanningene og tjenestene. Når beslutningsmyndigheten for den enkelte profesjon forsvinner, er vi bekymret for den balansen som trengs i en organisasjon for å sikre bredden og dybden i det arbeidet som skal gjøres.

Det sies at mandatene forblir som de er i dag. Men det er to sentrale ting som tas vekk og legges til et samlet landsstyre: «Være ankeinstans for godkjenningsutvalg» og «Fremme profesjonsfaglige spørsmål i debatten». Dette er spørsmål som krever inngående kjennskap til den enkelte profesjon. Vi mener at å flytte dette vil gå utover det grunnleggende nasjonale arbeidet. Et arbeid som er viktig nettopp også for at lokale tillitsvalgte skal kunne fronte god profesjonspolitikk.

Prioriteringer

I et orkester er det flere instrumenter, og orkesterlederen er avhengig av at den som spiller tuba eller trommer henter sin grunnleggende kunnskap og sine ferdigheter et sted, for at de skal kunne virke sammen med resten av orkesteret. Slik er det også med FOs profesjonspolitikk. Den må skapes og initieres og løftes fram for hver av profesjonene for at den skal kunne virke sammen med andre. Å svekke muligheten for FO når det gjelder det sentrale profesjonspolitiske arbeidet til fordel for en mer enhetlig struktur, virker for oss uklokt i en tid hvor de sosialfaglige profesjonene både skal videreutvikles (sosialfagprosjektet), og fordi FO er i posisjon i disse prosessene. Vi oppfatter at endringene vil gjøre det vanskelig å være i front, og faktisk fratar den i AU med ansvar for profesjonen en mulighet for å fremme særskilte profesjonspolitiske saker.

Det er synd at Ane Slaatto ikke i dag opplever å kunne påvirke politikken til sin egen profesjon. Det må vi ta på alvor. Etter vårt syn er kanalene der, men avdelingene må sikre aktivitet opp mot arenaene og kanalene, og seksjonsrådene må arbeide mer for å kommunisere ut og skape prosesser for dialog og politikkutvikling på en bredere måte. Og til sist må FOs daglige ledelse, AU, legge til rette for gode politiske prosesser og organisasjonskultur. Dette arbeidet betinger tilstrekkelige ressurser og riktige prioriteringer, både på forbundskontoret, hos seksjonsrådene og gjennom landsstyrets budsjettarbeid.

Spennende kongress

Vi mener at utfordringene FO står overfor i dag ikke løses med de endringene som foreslås. Det mest bekymringsfulle er at grunnlaget for å drive grunnleggende godt profesjonspolitisk arbeid fra sentralt hold vanskeliggjøres, ved at myndigheten fratas organene og derigjennom profesjonene.

Vi er usikre på effekten av de foreslåtte endringene. Hvis formålet er å styrke det profesjonspolitiske arbeidet, skulle vi ønske at organisasjonen tok seg tid og brukte krefter på å vurdere konsekvenser og andre alternativer for beslutnings- og involveringsstrukturer. På den måten vil demokratiet, både for den enkelte profesjon og for avdelingene, ivaretas.

Vi ser frem til spennende dager på kongress, hvor vi håper diskusjonene bringer FO fremover og at vi 22. mars reiser styrket fra Gardermoen.

Vi er bekymret for den måten noen sentrale tillitsvalgte i FO distanserer seg fra arbeidet seksjonsrådene gjør.

09.03.2015
16:04
27.08.2015 20:01