JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Vi har vært med på å holde folk nede og er de første til å innrømme det. Sorry! Men Rusreformutvalget ga oss kunnskapsgrunnlaget, straff skader, straff stigmatiserer og det har ikke avskrekkende effekt som reduserer rusmiddelbruk, skriver Kenneth Arctander og anna-SAbina Soggiu i dette innlegget.

Vi har vært med på å holde folk nede og er de første til å innrømme det. Sorry! Men Rusreformutvalget ga oss kunnskapsgrunnlaget, straff skader, straff stigmatiserer og det har ikke avskrekkende effekt som reduserer rusmiddelbruk, skriver Kenneth Arctander og anna-SAbina Soggiu i dette innlegget.

Privat/Jonas Mailand

Debatt:

Fortvil ikke Bresil, gi stafettpinnen videre til dem som kan hjelpe kidsa!

DEBATT: Straff skader. Er du bekymra for ei rusa jente, synes vi du skal overlate det til helse- og sosialfaglig personell asap. Vi kan dette, det kan du føle deg trygg på!
09.03.2021
09:30
09.03.2021 09:45

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Fredag 5. mars deltok leder av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil i Dagsnytt 18 for å diskutere rusreformen, og ytret en del bekymringer knyttet til at politiet nå kan miste verktøy i arbeid med ungdom som bruker rusmidler. Vi hørte bekymringene og ønsker å svare på dem.

Du er en god retoriker Bresil, men ungdomsarbeid det kan du lite om. Mange tror deg nok når du gang på gang i fortvilelse gjentar at verktøykassa di for å hjelpe de unge tømmes ved gjennomføring av regjeringens rusreform.

Vi hører du er bekymra. Men verktøykassa di har alltid vært tom for hjelp i møte med unge, og de verktøya du har brukt, har ført til skade. Det gjør vondt å gi slipp på ting man har trodd på fordi man finner ut at det er galt. Å ta innover seg at man har skada andre kan kjennes umulig, men det er nødvendig for å lære av feilene sine. Vi tror det er for tidlig å be deg unnskylde, så det lar vi foreløpig ligge. Det vi uansett er forpliktet til å be deg om, er å gi stafettpinnen videre til andre yrkesgrupper, som har hjulpet ungdom i mange år uten å bruke straff eller trusler om straff. Det du har drevet med, har dessverre bare klusset til arbeidet vårt. Så pust med magen. Vi tar over der du glapp!

I fredagens Dagsnytt 18 fulgte vi dine forsøk på å forklare hva du nå mister når du skal hjelpe ungdom. Vi vet dette er et komplisert felt, selv har vi lest oss opp for å ruste oss best mulig for å hjelpe folk når de har det som verst. Pensumet i dine utdanninger inneholder nok ikke like mye om hjelpekunsten, så vi forstår at du ikke kan den like godt. Det skal du heller ikke, det er jo tross alt ikke ditt fag, det å hjelpe.

Derfor var det heller ikke så overraskende for oss å høre deg fortelle om tenkte situasjoner for hvordan du kommer til å miste grepet for å hjelpe ungdom i nød. Som da du tegnet og forklarte følgende scenario: «Man er med en 16 år gammel jente, finner henne i en gjengleilighet i Oslo sentrum en kveld i politipatrulje. Hun fremstår ruset, og når barnevernsvakta da spør, hvor mye haster det? Må vi sette i gang tvangstiltak nå i kveld? Altså hvilke type stoff gjelder det? Så må politiet svare, ja men det vet vi ikke. Vi har ikke mulighet til å ta en rustest. Vi kan ikke sjekke det.»

Det er mulig du er litt forvirra her, ellers er det vi som ikke forstår når du bruker et språk som får straff og sanksjonering til å framstå som en form for sosialfaglig kartleggingsskjema for å avdekke sosiale problemer. Kanskje er det rett og slett fordi, mens du lærte avhørsteknikker, så lærte vi om likeverdige relasjoner, makt og avmakt, dehumaniserende praksiser og om hvordan vi skal komme i dialog. Men det du altså forteller oss om her er ditt ønske om å få tatt prøver med tvang av ei jente du allerede med ditt blotte øye har sett og erfart at er ruset.

– Tenk hvis vi bommer! Jeg her redd mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier sosionom om rusreformen

Selv om du bruker en tilslørende ordbruk, der straff og hjelp lett forveksles, så har vi både som brukere og fagpersoner erfaring med hvilke verktøy du oppfatter som hjelpende for ungdom i disse situasjonene.

Vi vet at det er muligheten for å kle ungdom nakne (strippe), inspisere analåpninger, vagina, pung og penis. Det vi også har erfart, og som forskning i tillegg bekrefter, er at dette er svært krenkende og ydmykende. Hadde du ikke hatt en hjemmel for denne praksisen, ville det vært et overgrep. Hjemmelen finner du imidlertid i legemiddelloven som sier at bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, har en strafferamme på inntil 6 måneder fengsel. Denne strafferammen gir deg rett til disse integritets- og kroppskrenkende tvangsmidlene. Men vi må spørre oss om dette er forholdsmessig også den dag i dag, for det er vår påstand at ingen egentlig mener at noen skal settes i fengsel for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Og da kan man vel egentlig ikke forsvare undersøkelse av kroppens hulrom, husransakelser, lese messenger-meldinger, kjærlighetsbrev, eller inspisere nakenbilder på ungdommene sine telefoner fordi de er pågrepet med en mindre mengde cannabis.

Denne praksisen fører ungdom lenger unna oss enn om vi møter dem på andre måter. Vi kan forstå at du ikke selv har erfart at det er enkelt å få ungdom i snakk om rusbruk. De lyver sikkert til deg. Som representant for ordensmakten iført uniform som symboliserer makt, med straff som mulig konsekvens i baklomma, så vil du nok ha følt mye på avvisning fra ungdom du ønsket å hjelpe. Det er kanskje vondt, men for oss ganske naturlig. Også her forteller forskningen oss at selv med lavere inngrep fra sektoren du representerer, så stemples ungdom. Noe som i stedet for å hjelpe dem, bidrar til økt kriminell og antisosial atferd.

Mindre mengder narkotika til egen bruk skal ikke lenger straffes. Bra, mener FO

Uten å kunne politifaget, for det er det jo du som kan, så kan vi tenke oss til at du er drillet i å skulle sanke informasjon og beviser raskt. Det er i grunnen vi også, ettersom vi har jobbet i instanser der dette kreves da både nøden og farene er store. Det vi imidlertid vet er at de verktøyene du her omtaler som noe som skal hjelpe, i stedet skader. Det er svært inngripende, og det er krenkende. Ungdom blir redde og det er også ødeleggende for de delene av hjelpeapparatet som heller enn å skade dem, kunne ha hjulpet, rett og slett fordi de ikke tør ta kontakt med oss i frykt for å komme i kontakt med dere.

Og egentlig er vi litt usikre på hva du skal med denne informasjon for å hjelpe noen? Fordekker du ikke her ønsket ditt om å etterforske? Der du håper at informasjon fra de yngste skal gi deg kunnskap om de større fiskene? Er du bekymra for ei rusa jente synes vi du skal overlate det til helse- og sosialfaglig personell asap. Vi kan dette, det kan du føle deg trygg på!

– Som pårørende får jeg vondt i magen av å lese forslaget til rusreform

Det er ikke alltid man får muligheten til å gjøre opp for den urett man har vært med på. Som fagfolk i rusfeltet har vi selv erfaring med dette. Det er et ekstremt normativt felt, som har vært styrt av trosspørsmål og moralisme mer enn kunnskap, altfor lenge. Vi har vært med på å holde folk nede og er de første til å innrømme det. Sorry! Men Rusreformutvalget ga oss kunnskapsgrunnlaget, straff skader, straff stigmatiserer og det har ikke avskrekkende effekt som reduserer rusmiddelbruk. Vi har verdens helseorganisasjoner i ryggen på å gjennomføre rusreformen og store deler av fagfeltet står nå endelig sammen med brukerne omforent om reformen.

Vi kan aldri få gjort opp for fortida, men vi kan ta noen gode steg inn i framtida, og bidra til den største sosialpolitiske reformen i vår levetid. La oss ta over jobbinga Bresil, vi har verktøy nok!

09.03.2021
09:30
09.03.2021 09:45