Svein Eirik Skåle, overlege på Avdeling for Habilitering, Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

Samarbeid og relasjoner yngler i Telemark. Faglig oppdatering har blitt gøy i tillegg til at det er en sosial happening.

Det var lite som tydet på dette skulle være innledningen til faglige høydepunkter da vi sto utenfor Badeparken hotell en mørk og regntung oktobermorgen. Regnbyger som kom og gikk, var årsaken til at de fleste småsprang mot inngangen. Innenfor var det derimot lett stemning med gjensynsklemmer og høflige håndtrykk. Fra nær og fjern i Telemark kom de, hungrige på faglige innspill og sosiale høydepunkter.

Denne faglige samlingen har etablert seg som en årlig og faglig tradisjon og har blitt satt pris på av stadig flere. Konferansen er begrenset til personer med treårig høyskoleutdanning og som jobber i tiltak for personer med utviklingshemming. I praksis betyr det at det er flest vernepleiere, men også sosionomer og noen sykepleiere. Vanligvis har HAVO Telemark delt samlingene i et fagnettverk for «folket på gulvet» og et ledernettverk for ledere i de samme boligene. Fjorårets utgave var en blanding av disse to variantene fordelt over tre dager med overlapp for fagnettverk og ledere på dagen i «midten».

Det er stor spredning på demografien i Telemark. Skien og Porsgrunn har henholdsvis 55.000 og 36.000 innbyggere. På motsatt side av skalaen finnes det relativt mange småkommuner med mindre enn 5.000 innbyggere. Behovet for faglig påfyll hos de ansatte er nok stort uansett om man kommer fra en stor eller liten kommune. Men muligheten er nok bedre i de store kommunene der man har flere kolleger rundt seg.

Spennvidden av det som presenteres er stort, alt fra pasientkasus som har vært vanskelige til ren teori hvordan man utreder og stiller diagnoser. Man har også krydret forelesningene med alt fra presentasjon av faglige apper til seksuell helse, som sikkert er i ytterkant av hva de fleste til daglig jobber med.

Flere av deltakerne på samlingen mente at det faglige nivået i fylket er hevet på grunn av konferansen. På dette store møtet har man mulighet til å høre de samme faglige temaene uansett om man kommer fra liten eller stor kommune. En av deltakerne fortalte om at hun hadde fått forespørsel fra annen kommune etter at hun hadde lagt fram sitt innlegg om kapittel 9 på en tidligere konferanse. Vi har også erfart at flere ber om kopi av presentasjonene for å entusiastisk videreformidle dette i sin egen bolig når de er tilbake på jobb.

Fagsamlingene har vokst fra 50 til 160 deltakere.

Privat

På samlingen i 2018 var det nytt opplegg – og med suksess. Flere fagfolk fra forskjellige kommuner la fram pasientkasus i plenum og fortalte hvordan de jobbet. Mange syntes at nettopp denne formen for læring hadde stor overføringsverdi til egen hverdag. I små kommuner har det vært viktig med faglig på fyll for å beholde fagfolk, og slik sett bidrar denne samlingen til å styrke tilbudet i periferien.

Inger Marie Dahl fra Bø kommune fortalte om nyttige pauser hvor hun blant annet hadde diskutert kapitel 9-saker i anonymisert form og fått konkrete tips til løsning. Det har også vært faglig stimulerende å høre hvordan andre har løst ulike utfordringer.

Dahl holdt også et svært engasjert innlegg om et komplisert kasus. Hennes melding til publikum var klinkende klar: «Grafer redder liv!». Godt begrunnet viste hun hvordan miljøterapeutiske tiltak i kombinasjon med medikamenter hadde endret livet for den heldige beboeren. Dette innlegget skulle etter hvert belønnes som «Årets innlegg», hvor premien var plass for to personer på fagkonferansen på Storefjell i november.

Hovedforeleser på den forrige konferansen var Ulf Berge, høyskolelektor ved vernepleierutdanningen i Sandnes. Med god systematikk kunne han lede oss gjennom prinsipper med PAS (positiv atferdsstøtte).

Ulf Berge serverte flere faglige gullkorn og fortalte at «ting kommer sjelden som lyn fra klar himmel». Vanligvis skjer atferd i en kontekst med bestemte personer eller bestemte situasjoner. Når det «koker» med atferd, skal situasjonen håndteres der og da – opplæringen kan skje senere når den emosjonelle temperaturen er lavere!

Det ser ut til at fagsamlingene i Telemark har kommet for å bli. Utviklingen har vært formidabel fra 50 deltakere ved første samling i 2012 til 160 på siste nettverkssamling. Kursdeltakerne betaler kun for oppholdet på hotellet. Det eksisterer ingen kursavgift, og det i seg selv skulle være gunstig for tomme kommunekasser.

Om det i framtida blir fellessamlinger med miljøpersonal og ledere eller samlinger hver for seg, gjenstår å se. Med et samlet antall på 160 deltakere har dette faglige møtepunktet blitt mer attraktivt for hvert år. Hovedintensjonen er at det skal være et nettverk og at de samme fagpersonene skal møtes år etter år for å lage gode relasjoner. Nå har man klare indikasjoner på at nettopp dette skjer: Vernepleiere snakker sammen på eget initiativ på tvers av kommunegrenser, og da kan vi virkelig snakke om faglig utbytte!