Flere ansatte med innvandrerbakgrunn kan bidra til å dempe konfliktene mellom barnevernet og foreldre med innvandrerbakgrunn, skriver barnevernspedagogstudenter i dette debattinnlegget. Bildet er fra somaliske foreldres demonstrasjon mot regjeirngen.

Flere ansatte med innvandrerbakgrunn kan bidra til å dempe konfliktene mellom barnevernet og foreldre med innvandrerbakgrunn, skriver barnevernspedagogstudenter i dette debattinnlegget. Bildet er fra somaliske foreldres demonstrasjon mot regjeirngen.

Eirik Dahl Viggen

Barnevernet trenger flere ansatte med innvandrerbakgrunn

Nesten halvparten av barna som har vært i kontakt med barnevernet i Østensjø bydel hittil i år har innvandrerbakgrunn. Men bare seks av 56 ansatte har en annen bakgrunn enn norsk.
26.10.2020
12:56
26.10.2020 13:36

Språket er essensielt for forståelse, utveksling av informasjon og tillitsbygging. Barnevernspedagoger møter familier med ulik språklig og kulturell bakgrunn. Det brukes tolk dersom språket er til hinder for effektiv kommunikasjon. Men fungerer tolk optimalt for å gi veiledning på omsorgskompetanse? Blir tiltak godt nok forklart? Klarer tolken å vise familiene empati og formidle trygghet? Er det sannsynlig at en barnevernspedagog med innvandrerbakgrunn kan formidle dette på en bedre måte dersom kommunikasjonen foregår på familiens morsmål? Det kan tenkes at en barnevernspedagog med lignende kulturell bakgrunn har bedre forutsetninger for å forklare barnevernstjenestens oppgave, og i større grad skape forståelse i møtet mellom familie og barnevernet.

På Universitet i Sørøst-Norge er det 57 barnevernsstudenter som blir ferdig utdannet barnevernspedagoger våren 2021. 13 av disse studentene har innvandrerbakgrunn. Disse studentene kan bruke sin personlige kompetanse til å skape et unikt forhold mellom de ansatte og innvandrerfamilier i barnevernstjenesten. Barnevernet bør satse på disse betydningsfulle nyutdannede barnevernspedagogene.

Bydel Østensjø i Oslo består, ifølge Bydelsfakta, av 19,2 prosent innvandrere og 7,1 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. Dette betyr at til sammen 26,3 prosent av innbyggerne i bydel Østensjø har innvandrerbakgrunn. De kommer fra ulike land, men felles for mange av de ikke-vestlige innvandrerne er at det norske barnevernet kan være vanskelig å forstå. Dette kan medføre at familien, og spesielt barna, ikke får den oppfølgingen de har rett på.

Østensjø barnevernstjeneste av 56 ansatte, derav kun seks med innvandrerbakgrunn. Hittil i år har 323 barn vært i kontakt med Østensjø barnevernstjeneste. 149 av disse barna har innvandrerbakgrunn. Med en så tydelig overvekt av barn med innvandrerbakgrunn kan man stille seg undrende til om ikke de ansatte i barnevernet i større grad burde ha innvandrerbakgrunn. Dersom disse barna ble møtt av en barnevernsansatt med samme kulturbakgrunn kunne det lettere skapes tillit, god kommunikasjon og informasjonsutveksling.

Mange kulturer er preget av ære og lojalitet i mye større grad enn i Norge. Ansatte i barnevernet med innvandrerbakgrunn kan trolig føle seg presset dersom de tar upopulære valg rettet mot familien med samme kulturbakgrunn. Dette kan føre til konsekvenser for saksbehandleren i det private liv. Utfrysing fra egen familie, vedvarende stempling og en følelse av illojalitet er noen eksempler på hva ansatte med innvandrerbakgrunn i barnevernstjenesten kan oppleve. For å ivareta og beskytte samt opprettholde arbeidslysten til ansatte med innvandrerbakgrunn bør det tilbys og tilrettelegges for veiledning og råd for de ansatte med ikke-vestlig kulturell bakgrunn som opplever slike utfordringer på arbeidsplassen sin.

I noen land er folk redde for barnevernet og håner Norges måte å hjelpe barna på. Dette kan også gi negative konsekvenser ved at ansatte med innvandrerbakgrunn kan føle seg misforstått i tjenesten og oppleves som illojale mot sitt nettverk. Dersom det oftere tilbys råd og veiledning i barnevernstjenesten kan dette være med på å skape større trygghet og styrke for den ansatte slik at hverdagen kan oppleves enklere å håndtere til tross for utfordringene.

Rekrutteringen bør starte så tidlig som mulig, her foreslås det at den starter på grunnskolenivå for barn og på voksenopplæringen for voksne. Utdanningsveiledere i 10. klasse bør oppfordres til å informere elevene om hvor viktig og avgjørende det er for samfunnet at flere innvandrere velger den utdanningsretningen.

Hvis innvandrere som står uten arbeid oppfordres til å utdanne seg til barnevernspedagoger, kan dette gi større mangfold i barnevernet. Vi mener det er mange fordeler med å få innvandrere inn i barnevernet. Ved å legge til rette for at innvandrer kan komme inn i et utdanningsforløp mot sosialt arbeid kan en oppnå bedre økonomi og økt utdanningsnivå i en gruppe med lav gjennomsnittlig utdannelse.

Ansatte med innvandrerbakgrunn kan fungere som en brobygger mellom barnevernet og de sårbare menneskene barnevernet jobber med. En etnisk norsk barnevernspedagog kan ha sett på saken ut fra en norsk tankegang, mens en ansatt med en annen kulturell bakgrunn kunne bidratt til en bedre forståelse av familiens situasjon. Når familien blir forstått skapes det bedre tillit og informasjonsutveksling mellom familien og barnevernet, som igjen bidrar til raskere og bedre valg av tiltak fra barneverntjenenesten. Innvandreransatte kan samtidig være med på å ufarliggjøre barnevernet og informere familien om barneverntjenenestens hovedmål som er barnets beste.

26.10.2020
12:56
26.10.2020 13:36