Børster støv av reformen
Det er ikke valgfritt å følge enstemmige stortingsvedtak, påminner inkluderingsminister Audun Lysbakken. Han vil ha utviklingshemmede på dagsorden i alle kommuner etter høstens valg.
solfrid.rod@lomedia.no
Når de nye kommunestyrene er på plass, vil barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken invitere til dialog med kommuner og organisasjoner. Målet er å realisere de 20 år gamle målene i ansvarsreformen.
Hjelper det ikke med informasjon og bevisstgjøring, må skarpere lut vurderes, sa Lysbakken da han i formiddag åpnet konferansen En ny hverdag. Den arrangeres av Stiftelsen SOR i Folkets Hus i Oslo og samler om lag 600 mennesker.
Nei til særomsorg
– Mange av dere etterlyser sanksjoner overfor kommuner som ikke følger loven. Jeg mener staten skal være tilbakeholden med å blande seg inn i kommunenes boligpolitikk og organisering av tjenestene. Men når vi ser at enkelte kommuner ikke respekterer enstemmige stortingsvedtak, må vi også diskutere om det trengs mer statlig styring, sa Lysbakken.
Han minnet om at et enstemmig storting stod bak reformen.
– Kommunene skal ikke etablere særomsorg. Det gjelder fortsatt, sa Lysbakken.
Likestilling koster
Han påpeker at anskaffelse av bolig ikke nødvendigvis er kommunens oppgave.
Utviklingshemmede kan, som andre, skaffe egen bolig. Og kommunen kan bare i helt spesielle unntak kreve at du må bo et bestemt sted for å få tjenester, understreket han.
Han minner om at likestilling koster penger og kan være både faglig og menneskelig utfordrende. Han har bedt Kommunal- og regionaldepartementet å se nærmere på finansierings- og låneordninger og finne ut om disse bidrar til store bofellesskap. Helse- og omsorgsdepartementet kartlegge omfanget av tvangsflyttinger.
Fra kostnadseffektiv til omsorgseffektiv
Gjennom regjeringens informasjons- og utviklingsprogram ønsker Lysbakken å vise fram gode eksempler og fremme kunnskap og bevissthet. For eksempel er økonomi et argument for å bygge store bofellesskap.
– Noen ganger er store enheter kostnadseffektive, men ikke alltid. I denne sammenhengen kan det være like relevant å snakke om omsorgseffektivitet. Beboere som trives og blir møtt med respekt reduserer sjansen for problematisk atferd som krever ekstra ressurser, sa Lysbakken.
Skal kjenne sine rettigheter
En annen del av regjeringens program handler om å gjøre utviklingshemmede selv kjent med sine rettigheter, for eksempel gjennom lettlest informasjon.
– Utviklingshemmede har samme rettighet som alle andre til å velge hvor de vil bo, om de vil kjøpe eller leie, bo aleine eller sammen med andre. Å forstå hva denne rettigheten handler om er en forutsetning for å kunne bruke den, sa Lysbakken
Sjekker pensum
– Likestilling er faglig utfordrende fordi mange mennesker med utviklingshemning trenger bistand i hverdagen. Det er en kunst å utøve den hjelpen uten å krenke mennesker, sa Lysbakken.
Og forsikret at han har situasjonen for utviklingshemmede i tankene også i arbeidet med stortingsmeldingen om utdanning til velferdstjenestene.
Fra salen fikk han beskjed om å skjerpe både kapasiteten og innholdet i vernepleierutdanningen.
– Helsedirektoratet skal gjennomgå vernepleierutdanningens pensum og sjekke om det er i tråd med reformens ånd, sa Lysbakken.
Ut av skyggenes dal
Ellers vanket det uvanlig mye ros fra tilhørerne.
– En stor takk til Audun Lysbakken. Han har fått oss ut av skyggenes dal. Vår utfordring er at det bare er en Lysbakken i regjeringen, sa Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).
– Det er mange i regjeringen som er opptatt av situasjonen til mennesker med utviklingshemning, repliserte Lysbakken.
En æressak
Hans ambisjon er at utviklingshemmedes livssituasjon kommer på den politiske dagsorden også i kommunene.
– Politisk oppmerksomhet graviterer mot store grupper og saker som angår alle. Som statsråd har jeg ansvar for grupper som ikke blir sett og hørt, som utviklingshemmede og barnevernsbarn. For meg er det en æressak å sette de gruppene først. Det er et adelsmerke for demokratiet vårt hvis vi klarer det. Et av mine store mål er å børste støv av ansvarsreformen, avsluttet Lysbakken.
Iverksatt januar 1991
Overførte ansvar for bo- og tjenestetilbud for utviklingshemmede til kommunene
Målet var å avvikle institusjonene og bidra til normalisering
Har hatt mest å si for bolig, reformen har i liten grad påvirket sysselsetting, fritid og sosialt nettverk
De siste årene har flere kommuner bygd store bofellesskap
Kommunene knytter tjenestetilbudet til boligen, i strid med reformens intensjoner
Fagfolk, forskere og organisasjoner omtaler en reform i revers
Regjeringen lanserte høsten 2010 et informasjons- og utviklingsprogram for å få fart på reformen
Iverksatt januar 1991
Overførte ansvar for bo- og tjenestetilbud for utviklingshemmede til kommunene
Målet var å avvikle institusjonene og bidra til normalisering
Har hatt mest å si for bolig, reformen har i liten grad påvirket sysselsetting, fritid og sosialt nettverk
De siste årene har flere kommuner bygd store bofellesskap
Kommunene knytter tjenestetilbudet til boligen, i strid med reformens intensjoner
Fagfolk, forskere og organisasjoner omtaler en reform i revers
Regjeringen lanserte høsten 2010 et informasjons- og utviklingsprogram for å få fart på reformen