Borgerlønn – ikke naivt, men nødvendig

Borgerlønn kan utrydde fattigdom og øke folkets frihet, ifølge Anja Askeland fra Miljøpartiet De Grønne.
02.11.2012
15:54
16.12.2013 20:47

Et av parallellseminarene på Globaliseringskonferansen 2012, som gikk av stabelen i Folkets Hus i Oslo i helga handlet om borgerlønn. Her presenterte Anja Askeland, politiker fra Miljøpartiet De Grønne – men også med i den nystartede organisasjonen Borgerlønn – BIEN Norge (Basic Income Earth Network), hva borgerlønn egentlig dreier seg om.

Basislønn

Definisjonen på en borgerlønn er en inntekt som gis ubetinget til alle på individuell basis, uten behovsprøving eller krav om at du må arbeide. Det er en basislønn som alle får, men det legges ikke noen begrensninger på andre lønnsutbetalinger, du kan jobbe ved siden av om du ønsker det.

Ideen om borgerlønn kan spores helt tilbake til filosofen Aristoteles, men den engelsk-amerikanske aktivisten Thomas Paine regnes gjerne som borgerlønnens moderne far. Blant annet mente han (i 1776) at alle de rike amerikanske landeierne måtte dele sine penger med de andre borgerne.

Paine sa også at: «Alle har rett til jordens ressurser, men blir hindret tilgang gjennom eiendomsretten. Borgerlønn må da gis som kompensasjon.»

Og ikke mindre enn sju nobelprisvinnere i økonomi er tilhengere av borgerlønn, blant annet nyliberalisten Milton Fridman, Ronald Reagans økonomiske læremester.

Positiv forskning

Borgerlønnen kan også være en begrenset lønn. Barnetrygden i Norge er et eksempel på en borgerlønn. Occupy-bevegelsen verden over støtter tanken om borgerlønn.

Askeland viser også til forskning som peker på at om borgerlønn innføres på et lokalt nivå har det en rekke positive effekter. Skolefrafallet avtar blant elevene, fattigdommen reduseres, kriminaliteten faller og det blir et stort lokalt engasjement. Sistnevnte står i klar kontrast til de som mener at borgerlønn fører til passivitet og latskap.

Liten oppmerksomhet

Askeland innrømmer at borgerlønntanken ikke har så stor oppmerksomhet i Norge. På 1970-tallet var riktig nok Arbeiderpartiet inne på lignende tanker, men står i dag fast på arbeidslinja. Hun viser imidlertid til at tidligere partiformann Reiulf Steen støtter borgerlønn.

Men først og fremst er det De Grønne og Venstre som er tilhengere av borgerlønn i Norge. Borgerlønn – BIEN Norge ønsker nå å få dette spørsmålet opp på den politiske dagsorden.

Blir kreative

At fagbevegelsen har en lunken holdning henger kanskje sammen med at borgerlønn vil gi muligheter for en større bruk av deltidsarbeid.

– Borgerlønn gir menneskene større frihet. Du trenger ikke å hige etter høyere lønn om du ikke absolutt vil. Eller du kan ta sjanser uten å bli ruinert om du ikke lykkes. Dette blir mennesker kreative av, Full sysselsetting er ikke bærekraftig. Vi må dele på arbeid og ressurser. Gevinsten er at vi da får mer tid, sier Askeland.

Ingen ekstra utgift

Askeland presenterte på langt nær alle svarene. Hun gikk heller ikke spesielt i detalj. Hun innrømmer da også at Miljøpartiet De Grønne utreder dette spørsmålet nå. Det er mange ubesvarte spørsmål her. Det hun imidlertid ønsker å framheve er at borgerlønn antagelig ikke koster mer enn det økonomiske systemet vi har i dag, det er mer et spørsmål om å endre skattesystemet.

– Hva sier du til dem som mener troen på at det er mulig å innføre borgerlønn i Norge er noe naivt?

– At det slett ikke er naivt, men nødvendig.

02.11.2012
15:54
16.12.2013 20:47