Bjørnøy stripper Bufetat

Statens barnevernetat er en overlesset skapning, ifølge Barnevernpanelet, som vil legge ned fagteamene.
28.09.2011
15:51
16.12.2013 17:08

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

Bufetat gjør for mye, og de legger seg for mye opp i kommunenes faglige vurderinger, hevder Barnevernpanelet, som la fram sin rapport i dag.

– Det statlige barnevernet har i dag en rolle som innbyr til masse konflikter mellom kommunale og det statlige barnevernet, sier leder for Barnevernpanelet Helen Bjørnøy.

Løsningen er å slanke etaten. Bufetats fagteam i nåværende form bør vekk og hjemmebaserte tiltak overføres til kommunene. Det samme bør skje med rekruttering og opplæring av fosterhjem, heter det i rapporten som Bjørnøy i dag leverte til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Høyt konfliktnivå

FO-leder Rigmor Hogstad er godt kjent med konflikten mellom kommunebarnevernet og Bufetat. Hun forteller om en etat som overprøver kommunale bestillinger.

– Mange av medlemmene våre i det kommunale barnevernet opplever ikke at kompetansen deres verdsettes i møte med Bufetat. Bufetat må vise dem mer faglig respekt, sier Hogstad.

– Det er viktig å ikke svartmale, sier Audun Lysbakken til Fontene.

– Men en del av de sentrale målene fra 2004 er ikke nådd. Konfliktnivået med kommunene er for høyt, og det er usikkert om modellen gjør at nok ressurser når ut der det trengs på grunn av den store veksten i Bufetat, sier Lysbakken.

Snur opp-ned

– Bufetat ble opprettet for å sikre et likt og enhetlig tilbud til barn i alle kommuner. Hvordan skal enkeltkommunene sikre det?

– Det er avhengig av kommuneøkonomi og at særlig de små kommunene klarer å samarbeide, sier Helen Bjørnøy.

Bufetat ble født under barnevernreformen i 2004, da den tidligere fylkeskommunale andrelinja i barnevernet ble overført til staten. Siden da har etatens regionkontorer tilbudt alle kommuner hjemmebaserte metoder som foreldreveiledning, multisystemisk terapi og Marte Meo. Dette tilbudet krever høy kompetanse, sertifisering og årelang praksis.

– Hvor sannsynlig er det at en liten kommune som Torsken med 0,6 stillinger i barnevernet skal ha råd til å ansette en familieterapeut med 10 års spesialutdanning?

– Hele velferdsstatens tenkning skulle vært snudd på hodet. Der hvor barn har det vanskeligst, skulle den beste fagkompetansen vært satt inn. Det forutsetter politisk mot å gjennomføre en slik strukturendring, sier Helen Bjørnøy.

Krever kompetanseløft

Målet er en kompetanseoverføring vekk fra Bufetat, ut til kommunene.

– Det kan godt være de klarer det, hvis panelets anbefaling om minst fem fagansatte pr kommune gjennomføres, om veiledning i praksis og begrenset saksmengde for nyansatte, kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i barneverntjenesten så folk blir værende i stillingene og kompetansen bygger seg opp over tid, sier FO-leder Rigmor Hogstad.

Audun Lysbakken fortalte at Kunnskapsdepartementet forbereder en egen budsjettpakke til veiledning av kommunalt barnevernsansatte.

– Svært gledelig, understreker Hogstad.

Saftige stillingskrav

Panelet mener at minimumsbemanning for en kommunal barneverntjeneste bør settes til 5 fagårsverk. Men en rask titt i statistikken viser at hele 278 kommuner, eller 65 prosent av kommunene, har mindre enn fem årsverk i barneverntjenesten. Hele 61 kommuner har bare ett årsverk eller mindre.

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS, etterlyser hele seks milliarder kroner før det kommunale barnevernet kan ta unna køen av meldinger.

– Det tallet er vanskelig å ta på sparket, sier Audun Lysbakken til Fontene. Vi har bevilget penger til 400 nye stillinger. Ressursfordelingen blir slik at pengene følger med oppgavene der de plasseres.

Nei til utdanningsfusjon

Dagens utdanninger for jobb i barnevernet bør videreutvikles, ikke slås sammen til en generalistutdanning, skriver Barnevernpanelet.

– Den bredden fortsetter å være viktig i framtiden på grunn av de komplekse problemstillingene barn står overfor, med økonomi, rus og psykiatri. Det krever et bredt kompetansetilfang, sier Helen Bjørnøy.

Kunnskapsdepartementet vurderer å opprette en generalistutdanning for barnevernet.

– Er ikke det bare god samfunnsøkonomi?

– Vårt hensyn må være barnets beste, ikke å ta vare på samfunnsøkonomien, sier paneldeltaker Jan Storø, som er FO-medlem og førstelektor ved barnevernspedagogutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

– Praksis og aktivitetsfagene i barnevernpedagogutdanningen er særdeles viktig. Jeg frykter at det ville forsvinne i en generalistutdanning. Jeg tror ikke en felles utdanning av seg selv gir økt samarbeid, det er det økt kompetanse om å samarbeide som gjør, sier Storø.

FO er godt representert i panelet, med både nåværende og tidligere AU-medlemmer og en tidligere fylkesleder.

– Men resultatet vil vise hvor stor påvirkning vi har, det vil si om dette blir omsatt i konkret politikk, sier forbundsleder Rigmor Hogstad.

28.09.2011
15:51
16.12.2013 17:08