Ber om utredning av minstenorm

Halvparten av kommunene setter sosialhjelpen til langtidsmottakerne for lavt. Sosial- og helsedirektoratet ber nå politikerne vurdere hvor minimumsgrensen for akseptabelt livsopphold skal gå.
16.03.2006
13:01
15.12.2013 22:49

At nivået på økonomisk sosialhjelp er utilstrekkelig går fram av en rapport som Telemarksforskning har utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet. Betalingene varierer sterkt. Dette får store, negative konsekvenser for brukerne, hvorav langtidsmottakerne rammes hardest. Dette undergraver i verste fall deres muligheter til å skaffe seg jobb. Så alvorlig anses det velferdspolitiske dilemmaet at Sosial- og helsedirektoratet ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å utrede en minstenorm.- Det ville skape en mer rettferdig fordeling og bidra til mer forutsigbarhet for den enkelte sosialhjelpsmottaker, mener prosjektleder Berit Eivi Nilsen. Nilsen anbefaler politikerne å skjele til Sverige, som innførte en liknende norm allerede i 2000.

Forskjellene øker

Delrapporten fra Telemarksforskning baserer funnene på en av to kvantitative undersøkelser om kommunenes praksis ved tildeling og utmåling av økonomisk stønad og bruk av vilkår. Rapporten viser at bare halvparten av kommunene følger de veiledende retningslinjene for utmåling av sosialhjelp. Mange velger sine egne sosialhjelpsløsninger, ved å inkludere eller holde utenfor andre utgifter enn de som inngår i retningslinjene.- Siden 2003 har vi ikke oppnådd økt likhet mellom det kommunale stønadsnivået og statens veiledende normer for økonomisk stønad til langtidsmottakere, fastslår Berit Eivi Nilsen. Dette gjelder særlig forholdet mellom korttids- og langtidsytelser. Bare halvparten av kommunene skiller på disse. Kommuner som har sine egne langtidsytelser synes dessuten å ha lagt seg på et lavere nivå enn staten. - Resultatet er at de som har behov for stønad over tid synes å komme økonomisk dårligst ut.

Gir mestringsproblemer

Sosialhjelpsmottakernes økonomiske mestring er tema for nok en delrapport, utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Rapporten er en oppfølgingsstudie av SIFOs utarbeidelse av forslag til minstestandard for forbruk (SIFO 2004).15 langtidsmottakere av sosialhjelp fra fire forskjellige regioner inngikk som empirisk grunnlag. Undersøkelsen viser at langtidsmottakerne er en svært sammensatt gruppe med ulike forutsetninger for å mestre økonomi og eget liv. Uavhengig av dette viser studien likevel en klar sammenheng mellom sosialhjelpsatsene og den subjektivt opplevde økonomiske velferden. - Mestringsnivået på eget liv stiger i takt med økte satser for livsopphold. En av studiens konklusjoner er at funnene går i retning av at de tidligere foreslåtte minstesatsene for forbruk er korrekte. Dette fordi disse gir et vesentlig bedre velferdsnivå enn dagens sosialhjelp (SIFO 2006), forteller prosjektdirektør NilsenStudien indikerer også at økonomiske problemer gir økt bekymring, engstelse og angst, noe som forverrer og forringer folks generelle livskvalitet. Pengemangel begrenser råderetten over eget liv i form av aktiv deltakelse og livsutfoldelse. Dette framgår også av en annen studie, som indikerer at økonomiske problemer over tid medvirker til sosial devaluering og et truet selvbilde (Underlid 2006).

Undergraver arbeidssøk

I debatten om hvor stor sosialhjelpen bør være mener mange at nivået ikke må være så høyt som SIFOs satser. Antakelsen er at det i såfall ville undergrave mottakernes motivasjon og egenaktivitet for å skaffe seg arbeid. De nylig framlagte rapportene synes å slå beina under dette argumentet. Tvert om synes det å være store økonomiske problemer over tid som bidrar til undergraving av selvhjulpenhet. Vedvarende lav inntekt hos den enkelte synes å tilskynde og sementere sosiale eksklusjonsprosesser, der fravær av arbeid, deltakelse på viktige sosiale samfunnsarenaer, ustabil bosituasjon, svekket helse, lavere informasjonstilfang med videre blir prosessuelle bestanddeler over tid. - Vi vet Regjeringen nå gjennomgår og fornyer virkemiddelstrukturen i velferdsforvaltningen, herunder de økonomiske ytelsene. I den sammenheng har vi bedt departementet om å vurdere en utredning med sikte på å etablere en absolutt nedre grense for et akseptabelt livsopphold, avslutter prosjektdirektør Berit Eivi Nilsen.

16.03.2006
13:01
15.12.2013 22:49