Bedrifter savner Nav-oppfølging

Folk venter gjennomsnittlig to år på hjelp til attføring. Venting og dårlig oppfølging fører til unødig uføretrygding, mener direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene.
12.04.2012
11:53
16.12.2013 18:51

mia.paulsen@lomedia.no

Attføringsbedriftene er en bransjeorganisasjon i NHO.

Johan-Martin Leikvoll mener debatten om arbeidsplikt for sosialhjelpsmottakere, som blant andre Erna Solberg har engasjert seg i, er helt på siden av problemet.

– Før de begynner å krangle om arbeidsplikt, bør politikerne sørge for å kutte ventetidene for folk på attføring og rehabilitering, understreker han.

Lang ventetid

Ifølge Leikvoll må søkerne vente gjennomsnittlig to år fra de søker om attføring til de får et attføringstilbud. En så lang ventetid kan i seg selv gjøre folk syke, poengterer han.

Etter at mulighetene og begrensningene har vært kartlagt, kommer ny venting for å få en tiltaksplass. I tillegg splittes ofte hver enkelts attføringsløp ytterligere opp med ventetider mellom ulike kurs og attføringsprogrammer.

– Køene og ventetidene er det aller største problemet, mener Leikvoll.

Dårlig oppfølging

Han karakteriserer det som «fattigmannsattføring» når folk på attføring plasseres rett ut i næringslivet uten tett oppfølging. Ifølge Leikvoll er dette en økende trend, og han advarer mot det han mener fort kan bli formålsløs utplassering.

– Det vil både kunne føre til nye nederlag for arbeidssøkeren og at næringslivet på grunn av negative erfaringer ikke vil ta i mot personer ved neste korsvei, sier han.

For hans egne medlemsbedrifter er tett oppfølging hele veien et avgjørende prinsipp.

– Det er ikke nok å følge opp til vedkommende har fått praksisplass. Oppfølgingen må fortsette under hele praksisperioden og etterpå. Og den må gjelde både arbeidsgiver og arbeidstaker, for arbeidsgiverne har ikke egne folk til å følge opp folk på attføring, sier Johan-Martin Leikvoll.

«Ansvarsfraskrivelse»

Å sende ut et stort antall attføringsklienter uten å gi god nok oppfølging er ansvarsfraskrivelse, mener han.

Leikvoll minner om at ønsket om å få flere i jobbe var det viktigste målet med å slå sammen tre etater i Nav.

Teller deltakere

– Selv om Nav fungerer bedre nå, har de fortsatt en tendens til å måle hvor mange deltakere de har i programmene sine i stedet for å spørre hvor mange som har kommet i jobb. De må satse på kompetanse til å vurdere arbeidsevne og følge opp tiltaksbehov og ventetider, sier han.

Leikvoll mener det verserer et bilde av arbeidsgivere som ikke vil ta inn attføringsklienter og folk under rehabilitering. Men bildet stemmer ikke, mener Leikvoll.

Attført til Gardermoen

– På en bedrift jeg besøkte, var de 12 ansatte. Fem av dem var tatt inn fra attføringsbedrifter. Og i forkant av sikkerhetskontrollen på Gardermoen, som er Europas mest punktlige lufthavn, jobber mange servicemedarbeidere som er rekruttert via attføring. De er sentrale medarbeidere på en ekstremt stressende arbeidsplass, sier Leikvoll, som minner om at det er stort behov for arbeidskraft.

Vil engasjere NHO-bedrifter

Attføringsbedriftene har satt i gang er prosjekt, «Ringer i vannet », for å engasjere flest mulig av bedriftene i NHO i attføring.

– NHO har 21 000 medlemsbedrifter. Hvis hver bedrift tok inn en, ville det ha stor betydning, sier Johan-Martin Leikvoll.

80 prosent av attføringsklientene formidles inn i det private næringsliv.

– Arbeidsgivere som ser at praksisperioden fungerer, ansetter gjerne etter praksisperioden, sier Johan-Martin Leikvoll.

Ifølge prosjektleder Rune J. Kvarme ivrer NHO-bedriftene etter å komme i gang med prosjektet.

«Rammer begge parter»

Bjørn Gudbjørgsrud er direktør for fylkeslinja i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Ifølge ham snakker Leikvoll like mye på vegne av sine egne bedrifter som på vegne av brukerne, og kritikken rammer Attføringsbedriftene like mye som Nav, mener han.

– Leikvoll bør være like opptatt av å se på resultatene i egne bedrifter som å kritisere ventetidene i Nav, sier Gudbjørgsrud.

Vil følge opp mot næringslivet

– Han mener tydeligvis at flere bør følges opp i attføringsbedrifter. Men etter mitt syn bør vi følge opp flere direkte mot næringslivet. NOUen om arbeidsretta tiltak som kom i vinter vil gå lenger enn i dag når det gjelder bruk av ordinært arbeidsliv som arena for arbeidsrettede tiltak. I dag er det for mange sløyfer før folk kommer i praksis, sier han.

En konsekvens av det er å bruke mer av tiltaksmidlene direkte mot næringslivet. Lønnstilskudd og Arbeid med bistand er eksempler på virkemidler med gode resultater, mener Gudbjørgsrud.

– Det beste er å få bedriftene til å rekruttere arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne direkte, og sånn sett er Ringer i vannet et veldig godt prosjekt, sier han.

Mangler arbeidsgivere

Gudbjørgsrud etterlyser flere arbeidsgivere som er villige til å ta inn folk fra Nav.

– Behovene er større enn det vi får til å passe. Det store spørsmålet er å finne en arbeidsplass som stemmer med behovet til brukeren, sier han.

Dessuten bør Nav etter hans mening ta en større del av oppfølgingen selv.

Kan bli bedre

– Vi kan bli bedre på oppfølging enn vi er i dag, sier han.

– Mye av budsjettmidlene som vi har for oppfølging, bruker vi på arbeidsrettede tiltak som vi kjøper, også i Leikvoll sine bedrifter. Det gjelder å få mest mulig ut av pengene. Nav må bli mye bedre til å stille resultatkrav til attføringen, sier han.

Teller ikke ventetid

Gudbjørgsrud er enig i at tidlig og tett oppfølging er avgjørende for et godt resultat, og at ventetida på egnede tiltak bør være kortest mulig.

– Mange venter altfor lenge på tiltak, men dokumentasjonen for en ventetid på to år kjenner jeg ikke til. Vi har ikke tall på dette, sier Gudbjørgsrud.

Han er uenig i at Nav er mer opptatt av å telle tiltak enn folk i arbeid.

– Det viktigste kravet jeg stiller til fylkene er å se på hva vi får til når det gjelder overgang til arbeid, sier han.

12.04.2012
11:53
16.12.2013 18:51