Barnevernet visste om overgrep

– Det triste er at dette er kunnskap vi har hatt, men kanskje ikke tatt helt på alvor, sier FOs Ellen Galaasen om overgrepene Adresseavisen har avdekket.
09.12.2011
14:26
16.12.2013 17:51

mia.paulsen@lomedia.no

52 barn har beviselig blitt utsatt for overgrep mens de var i barnevernets omsorg, og det er bare toppen av et isfjell. 42 fosterforeldre og støttekontakter er dømt for seksuelle overgrep mot barna, viser en gjennomgang Adresseavisen har gjort.

AU-medlem i FO, Ellen Galaasen, som har lang erfaring fra det kommunale barnevernet og har sittet i barnevernpanelet, er ikke ukjent med slike historier. Men hun sier at det er sjokkerende å bli presentert omfanget, og bra at det kommer fram.

Saken gir henne assosiasjoner om oppreisningsordningene i mange kommuner.

– Her må nasjonale og kommunale myndigheter ta grep, fastslår hun.

Ikke godt nok tilsyn

Tilsynet med barn i fosterhjem har vært tilfeldig og dårlig. I 2010 var det 39 prosent av fosterbarna som ikke hadde besøk av tilsynsfører 4 ganger i året slik loven sier at de skal ha, ifølge Bufetat. I enkelte fylker var det hele 65 prosent av fosterbarna som ikke fikk besøk av tilsynsfører så ofte som de skulle hatt.

Det har ikke vært stilt kompetansekrav til tilsynsførerne.

Ellen Galaasen har selv administrert tilsynsførere for barnevernet og registrert at enkelte kommuner ikke oppnevnte tilsynsførere, altså faktisk brøt loven på dette punktet.

«Må gjøre alt»

– Barneombudet foreslår at fosterhjemsforeldre bør sikkerhetsklareres etter en ordning som i Forsvaret, hvor folk kan ekskluderes på grunnlag av indikasjoner. Hva synes du om det?

– Lysbakken har sørget for at det nå kreves en uttømmende politiattest for fosterforeldre, en barneomsorgsattest. Jeg er ikke fremmed for at det kan være behov for å gjøre mer på dette området. Vi kan aldri være helt garantert, men barnevernet må gjøre absolutt alt som er mulig for å forhindre overgrep, sier Ellen Galaasen.

Bør ta opp seksualitet

Hun mener at grenser i forhold til egen kropp og seksualitet må tematiseres overfor barn som skal plasseres og overfor de voksne de skal bo hos, og at disse temaene må følges opp videre.

– Dette er temaer som er vanskelige å snakke om, men det påhviler barnevernet å gjøre det. Det forutsetter at barnevernet har både ressurser og riktig kompetanse, sier Galaasen.

– Denne saken viser dessuten at arbeidet med å få fram barnas stemmer i barnevernet må fortsette med full styrke, tilføyer hun.

Ønsker felles tilsyn

Barnevernpanelet foreslo å legge tilsynet under Helsetilsynet.

– Det vil bety å rydde og profesjonalisere tilsynsordningen. Alt tilsyn med barnevern bør ligge hos en instans, sier Galaasen.

I dag er det fylkesmennene som på vegne av Helsetilsynet fører tilsyn med barneverninstitusjoner.

Jan Aarskog, som er virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat, mener tiden er overmoden for å legge tilsynet til fylkesmannen. Skulle så ikke skje, mener han at det bør kreves at tilsynsførere har sosialfaglig høgskoleutdanning.

Aarskog mener også at tilsynet bør skje langt oftere enn fire ganger årlig.

– I tillegg bør det skje en styrking i form av bedre opplæring og oppfølging av fosterforeldre, sier han.

Barnevernet kan bli presset

Galaasen mener at bedre sikring mot overgrep må bety at barnevernet rustes opp når det gjelder ressurser og kompetanse. Det er en svær oppgave å rekruttere fosterhjem, og det kan ta lang tid å finne et som passer. Galaasen frykter at barnevernet tidvis i ventetiden kan føle seg presset til å ta beslutninger om tiltak de ikke burde tatt.

– Det er uforsvarlig å bygge ned institusjonene når det ikke finnes nok fosterhjem, understreker hun.

Trenger mer penger

Også Aarskog peker på at det må ressurser til for å løse oppgaven. KS-leder Halvdan Skard har sagt at det er behov for en økning i størrelsesorden 6-7 milliarder kroner til det kommunale barnevernet.

– En bedre oppfølging av fosterhjem forutsetter et sterkt kommunalt barnevern, understreker Aarskog.

Han mener at de 400 stillingene som er tilført det kommunale barnevernet det siste året langt fra er nok. I tillegg frykter han konsekvensene når det nå skal kuttes i en størrelsesorden av 250 millioner kroner i Bufetat.

Ønsker bedre studium

Blant overgriperne har det vært barnevernpedagoger. Denne yrkesgruppa er sammen med sosionomene den største yrkesgruppa i barnevernet. Ellen Galaasen etterlyser bedre oppfølging av studentene under studiet.

– Mange studenter er mye overlatt til seg selv med mye selvstudium og oppgaveskriving, og under praksis kommer det ikke alltid besøk fra høgskolen. Studentene må følges opp mye tettere, og undervisningen om seksuelle overgrep må gi dem god nok kompetanse og ikke bare kjennskap til spørsmålet.

Lojalitet hos barna

Ellen Galaasen sier at FO som organisasjon er opptatt av den yrkesetiske forankringen til sosialarbeiderne, og at det finnes mange dyktige barnevernsarbeidere.

– Men omsorgssvikt og overgrep er tøffe ting. Vi må ha mot til å se, og kunnskap til å handle. Lojaliteten må være hos utsatte barn og unge, sier hun.

09.12.2011
14:26
16.12.2013 17:51