Barnevernere fikk familie dømt

Da de ansatte i barneverntjenesten på Stovner i Oslo møtte jenta forstod de at saken var usedvanlig alvorlig. I februar i fjor ble familien dømt for tvangsekteskap og voldtekt.
14.11.2012
15:01
16.12.2013 20:55

vibeke.liane@lomedia.no

Teamleder Anita Pedersen og barnevernsjef Espen Lilleberg hadde hatt flere saker hvor barn har blitt ble utsatt for æresrelatert vold og trusler om tvangsekteskap. Men da de ble kontaktet av minoritetsrådgiveren på Stovner skole i begynnelsen av 2010 forstod de at deres faglighet ville bli satt på prøve. – Det er første gang at man har fått en fellende dom etter at et tvangsekteskap er inngått her i landet. I andre saker som har vært ført i retten har ekteskapet blitt inngått i opprinnelseslandet, forteller Lilleberg.

Handlet raskt

I 2007 opprettet barnevernet på Stovner et voldsteam som har fire ansatte. Det gjorde at de kunne handle raskt.

Opprullingen av saken til «Aisha» startet da 9.-klassingen fortalte læreren og minoritetsrådgiveren om livet hun levde i leiligheten til onkelen.

Skolen kontaktet bydelsbarnevernet umiddelbart, som straks forstod alvoret i jentas situasjon og kontaktet politiet. Sammen med jenta ble de enige om at det sikreste for henne var at hun gikk hjem til ektemannen og familien etter skoletid. Alt måtte framstå som normalt mens barnevernet og politiet planla sikkerhetstiltakene som måtte være på plass før jenta forlot storfamilien. – Det tette samarbeidet med politiet viste seg å være helt avgjørende for oss i vårt arbeid med å hjelpe jenta, sier Lilleberg.

Flere hundre voldtekter

Det var 16. desember i 2006 helvete startet for «Aisha». 13-åringen hadde fått menstruasjon uka før. «Aisha» trodde hun var med på et ritual, for å innlemme henne i de voksenes rekker, da hun gjentok imanens ord på kjøkkenet i blokkleiligheten i drabantbyen på Oslos østkant. Isteden ble hun viet til sin 19. år gamle fetter mens flere voksne fra begge familiene var tilsted. I de tre neste årene ble hun utsatt for flere hundre voldtekter, slag, spark, trusler og utskjelling. Foreldrene hennes nektet å hjelpe henne.

I tre år levde ungjenta et dobbeltliv. Karakterene ble stadig dårligere, lærerne forstod at noe var galt og koblet inn minoritetsrådgiveren. I begynnelsen av 2010 fortalte «Aisha» hva som foregikk i blokkleiligheten på Stovner.

Krevende sikkerhetstiltak

Etter flukten ble «Aisha» plassert på sperret adresse, hun fikk ny identitet og voldsalarm. Da hun kom i trygghet skrev hun ned det hun hadde vært igjennom. – Det var rystende lesing. Hun hadde opplevd flere hundre voldtekter og grov vold. Det gjør noe med deg når du leser slike historier, innrømmer Lilleberg.

Pedersen forteller at det var flere utfordringer med å ta vare på jentas sikkerhet. – Hun var redd for å bli drept fordi hun hadde utsatt familien for skam. Samtidig savnet hun foreldrene og vennene sine, forteller hun.

Lilleberg og Pedersen mener at ungdom som varsler at de er utsatt for tvangsekteskap og trusler om tvangsgifte har mange tapsopplevelser. – De kan fort gjøre noe som er farlig for dem selv når de har vanskelige dager. Det stiller store krav til sikkerhetstiltakene når de kanskje ikke er i stand til å beskytte seg selv.

Frykter æresdrap

Ett år etter at «Aisha» anmeldte familien ble fetteren dømt til fem og et halvt års fengsel for tvangsekteskap og voldtekt. Fetterens mor ble dømt til 3 år og seks måneders fengsel. Jentas far fikk samme straffen. Moren fikk samme dommen som de andre voksne. Men hun slapp unna med å sone i ett år.

Fetterens far, som ble ansett som hovedmann sammen med jentas far, hadde rømt til Irak og er fortsatt etterlyst av politiet.

«Aisha», som nå er over 18 år, lever fremdeles på kode 6, med sperret adresse og skjult identitet, et sted i Norge. Hun frykter fremdeles for sitt liv. – Dette var utrolig tøft for meg. Min familie har mistet all respekt. At en jente stikker av er det verste som kan skje. Min onkel hadde jo stor respekt i Irak, men det har han ikke nå lenger. Æren kan rettes opp igjen ved å drepe meg, fortalte hun i retten.

Nye saker

Nå forbereder teamet fra barnevernet og politiet nok en sak om tvangsekteskap som ble meldt tidligere i år for rettsapparatet. Pedersen og Lilleberg vil ikke snakke om denne saken. – Uansett hvor godt vi prøver å anonymisere ungdommen og familien kan det være detaljer som er gjenkjennelige. Disse ungdommene er veldig utsatte.

Pedersen understreker at dette ikke handler om kulturelle tradisjoner. – Tvangsgifte er forbudt etter loven, sier hun.

Pedersen mener det kan være vanskeligere å håndtere saker hvor ungdom frykter at de skal bli tvangsgiftet. – Da har ofte ikke konkrete ting skjedd. Vi må belegge mistanken og handle ut fra det den unge forteller, sier Pedersen.

I Fontene nummer 10/12 som kommer i posten i disse dager har vi tema om tvangsekteskap.

54 ansatte: Flere av dem har bakgrunn fra Asia, Midtøsten og Afrika.

Eget voldsteam fra 2007 med 4 ansatte

I 2011 mottok bydelsbarnevernet 494 bekymringsmeldinger, skolene i bydelen stod for 53 av bekymringsmeldingene,12 kom fra krisesentrene.

Nærmere 75 prosent av sakene handlet om barn fra innvandrerfamilier.

Av 246 meldinger første halvår i år handlet 91 om vold, syv om seksuelle overgrep og en om tvangsekteskap.

14.11.2012
15:01
16.12.2013 20:55

54 ansatte: Flere av dem har bakgrunn fra Asia, Midtøsten og Afrika.

Eget voldsteam fra 2007 med 4 ansatte

I 2011 mottok bydelsbarnevernet 494 bekymringsmeldinger, skolene i bydelen stod for 53 av bekymringsmeldingene,12 kom fra krisesentrene.

Nærmere 75 prosent av sakene handlet om barn fra innvandrerfamilier.

Av 246 meldinger første halvår i år handlet 91 om vold, syv om seksuelle overgrep og en om tvangsekteskap.