Badevakten fra Bucuresti

De klarte ikke å ta unna dusjkøen lenger. Frelsesarmeen fløy inn Alexandru Tanasie.
07.06.2013
10:16
16.12.2013 23:01

Soldaten har lang fartstid fra den rumenske Frelsesarmeen. Den kompetansen trengs når pågangen øker av romfolk og andre utlendinger. Frelsesarmeens værested Fyrlyset på Grønland i Oslo har sin fulle hyre med å ta unna dusjkøen.

Sju minutter og ut

Tanasie har innført kølappsystem og stoppeklokke.

– Sju minutter per person. Tolv minutter per par, for dem som framviser vigselsattest, ler Tanasie.

De to minuttene han sparer kommer godt med. Dagen før Fontenes visitt kom 219 mennesker innom for å dusje. Seksti fikk.

Ikke alle er romfolk, slik det ofte framstilles, forteller Tanasie. Her er alle slags utlendinger, også spanjoler og portugisere på flukt fra makroøkonomisk misère.

Fyrlyset er opprinnelig et værested for narkomane, men åpnet for to år siden dørene for reisende med basale behov. Tanasies er den fjerde hjelperen på utlån fra Frelsesarmeen Romania.

Do ingen utreisegrunn

Mange er sure på at Frelsesarmeen bidrar til utlendingenes kroppshygiene. Fri do og dusj, selv med Tanasies stoppeklokkeregime, trekker folk til Norge, hevder kritikerne.

– Folk kommer ikke til Norge for å gå på do. De kommer fordi fattigdommen tvinger dem, sier leder for Frelsesarmeens rusomsorg i Norge, major Knut Haugsvær.

Åpen kloakk

Haugsvær tok initiativ til å låne en frelsessoldat et år fra armeens rumenske søsterorganisasjon. De trengte en språk- og kulturtolk til å møte nye brukere på en god måte.

Haugsvær dro selv til Romania og besøkte landsbyene hvor de fleste tilreisende romfolkene i Norge kommer fra. Han møtte familiene deres og fastslår uten å nøle at dette er reell fattigdom: Åpen kloakk, hus uten kjøkken, arbeidsledighet, analfabetisme, jenter som blir mødre som 14 åringer.

– De sitter fast i det. Løsningen er så klart ikke at de kommer hit og tigger. Løsningen ligger i Romania. Men når de først er her, trenger de likevel vår hjelp.

Skaper desperasjon

Politikerne vil gjøre det mest mulig ubekvemt å komme til Norge for å leve gatelivet. I mai utvidet bystyret campingforbudet. Det er forbudt å sove i asfalterte offentlige rom, inkludert i parkert bil og under trafikkmaskiner. Samtidig bevilger det samme bystyret penger til tilbud som Fyrlyset.

– Politikken må romme at vi er underveis og at det ikke er enkle svar på dette.

Dusj, toalettbesøk og et sted å sove er helt grunnleggende menneskelige behov uansett politisk klima, mener Haugsvær.

– Det eneste de oppnår med å presse folk på denne måten er flere stressede, trøtte og irritable mennesker på gatene. Det hjelper ingen.

Offentlige bad

– Burde vi bygge offentlige bad igjen, slik myndighetene gjorde før krigen?

– En by må ha et tilbud til alle. I et folkehelseperspektiv er det rart det ikke er laget noe slikt.

– Det viktigste er utdanning for de unge i Romania, sier Alexandru Tanasie etter å ha vist fram dusjene.

– Men selv det løser ikke problemet. Det finnes jo ikke arbeid i Romania.

Fra slutten av 1800-tallet ble kroppshygiene del av folkehelsearbeid og smittebekjempelse.

Offentlige bad ble bygget ut i de større byene fra 1920-tallet.

Eget bad hjemme ble ikke vanlig før de nye drabantbyene oppsto på 1950-tallet.

07.06.2013
10:16
16.12.2013 23:01

Fra slutten av 1800-tallet ble kroppshygiene del av folkehelsearbeid og smittebekjempelse.

Offentlige bad ble bygget ut i de større byene fra 1920-tallet.

Eget bad hjemme ble ikke vanlig før de nye drabantbyene oppsto på 1950-tallet.