JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

AS barnevern frykter tariff

Ansatte i Behandlingssenteret Små Enheter AS tar vare på noen av de mest skadde barnevernsbarna. Men lederne holder lønna nede for å vinne anbud.
29.05.2009
11:40
16.12.2013 10:22

edv@lomedia.no

Uten tariffavtale må miljøterapeutene og miljøarbeiderne i Behandlingssenteret Små Enheter (BSE) jobbe medleverturnus – uten tillegg for ubekvem arbeidstid.

Jobben betaler bare én fast lønn. Lønna er ifølge ledelsen omtrent på nivå med kommunenes førstelinjetilbud, enda BSE driver heldøgns omsorg for de mest relasjonsskadde barna, mange med psykiatriske diagnoser.

– Hadde vi innført tariffavtale hos oss i dag, ville vi vært i skifteretten innen sommeren er over, hevder utviklingssjef i BSE, Dag Skådinn.

Det betyr konkurs.

– De ansatte ville mistet jobben og klientene, de svakeste av barnevernsbarna stå uten noe tilbud.

Såvidt innenfor loven

I januar 2008 fikk lov om offentlige anskaffelser et tillegg som skal motvirke sosial dumping i bedrifter som selger tjenester til kommuner og statlige virksomheter. Som BSE. Ifølge lovteksten skal anbudene sikre privat ansatte «lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke»

Heldigvis for BSE, rakk de å få anbud før loven og forskriften trådte i kraft. Bedriften har ingen avtaler som utløper før om tidligst 18 måneder. Sannsynligvis har ikke loven tilbakevirkende kraft, men Bufetat region øst er ikke helt sikker på det.

– Vi har ikke adgang til å etterfølge slike retningslinjer nå, all den tid vi lever under forpliktende anbud inngått lenge før dette ble bestemt, kommenterer Skådinn.

Han avviser at statens institusjoner kan ta seg av de barna som nå er overlatt til BSE. Det offentlige utlyser anbud nettopp fordi de mangler slike tilbud selv, mener utviklingssjefen.

– Vi kan etterkomme lønnskravene hvis vi legger om fra små enheter med tre beboere til institusjoner med minst seks beboere. Men da kan vi ikke ta imot de vanskeligste klientene eller bruke bygningsmassen vi har i dag.

Konkurransefortrinn

For å dekke merkostnaden en tariffavtale innebærer, måtte de ha tatt penger fra opplæring, veiledning, videreutdanning og psykologtjenesten for medarbeidere, ifølge Skådinn.

– Men må vi kutte dette, som til nå har gitt oss et høyt faglig nivå, fjerner vi et stort konkurransefortrinn i anbudsrundene, sier lederen.

– Er det viktig å være konkurransedyktig på lønn?

– Spørsmålet er om vi skal være den som betaler best. Det er ikke vårt mål. Målet er å være en organisasjon bygd på kunnskap og høyt faglig nivå på tjenestene.

Tariff et definisjonsspørsmål

Skådinn ser det som et definisjonsspørsmål hva tarifflønn egentlig er for noe i denne sammenhengen. Han hevder lønna hos BSE kan måle seg med nivået i kommunale barnevernstilbud hos bedriftens «kundekommuner» Oslo, Lier og Bærum.

– For oss private har tariffavtaler alltid vært et litt ukjent område.

En tariffavtale vil inneholde en rekke punkter som ikke står i den lokale avtalen BSE har operert med fra 2007 til januar i år. Skådinn tror en tariffavtaler vil bety betydelig økt administrasjon og dermed økte kostnader.

Med tariffavtale frykter han at bedriften ikke vil klare store svingninger på inntektssiden.

– Mister vi én klient i en institusjon, mister vi mellom 33 og 100 prosent av inntektene fra den institusjonen. Det er dramatisk. Derfor er vi opptatt av å ha en ikke for høy fastlønnsavtale hos oss.

– I høstmånedene hadde vi en million i underskudd. Da var jeg sjeleglad for den lavere fastlønnsordningen. Med en tariffavtale måtte vi da ha permittert opp mot 15 ansatte.

Skådinn omtaler lokalavtalen som en solidaritetsavtale.

– Alle betaler i potten med lavere lønn for at alle til enhver tid skal ha jobb.

– Tomme trusler

– Bare skremselspropaganda, sier hovedtillitsvalgt for Parat i BSE, Freddy Bjore Jørgensen.

– Det er ikke en god arbeidsplass så lenge vi ikke har tariffavtale, sier han.

– Lønnssystemet blir feil, og det blir vanskeligere å være tillitsvalgt.

Jørgensen er helt uenig med Skådinn. Lønna ligger klart under nivået på de arbeidsplassene BSE bør sammenliknes med, mener tillitsmannen. Både innen privat barnevern og innen de kommunene som har avtale med selskapet.

– De aller fleste av vår type institusjoner betaler medlevertillegg, altså lønnstillegg for ugunstig arbeidstid. Det har ikke vi.

BSE betaler kun én, fast lønn, ifølge Jørgensen.

– Slik kan det ikke være. Selv om vi er private, må vi ha tilsvarende systemer for at det skal være mulig å opprettholde en inntekt på linje med kollegene våre andre steder.

– Vi ønsker at bedriften skal fortsette med å gi et godt faglig tilbud til ungdommene. Men slik det er nå, klarer vi ikke å beholde vi dyktige folk på grunn av den lave lønna. Skal vi holde oss faglig sterke, må lønna være bra.

Bonus

For å bøte på lav fastlønn, utbetaler bedriften hvert år 20 prosent av overskuddet til de ansatte. I 2008 fikk hver ansatt i gjennomsnitt 23.000 kroner.

– Hva med bonusene hvert år, kompenserer de for lav lønn?

– Vi vil ha fast lønn, ikke bonus. Du får ikke lån i banken ved å vise til en bonus som kan variere fra år til år. Dessuten er det problematisk moralsk sett å ta ut bonus av barnevernsdrift. Vi produserer ikke akkurat biler heller.

Ifølge Jørgensen reduserer bedriften bonusen til dem med hyppige korttids sykefravær.

– Det tvinger folk til å gå på jobb syke. Bonus må de gjerne gi oss, men de må ikke bruke det som grunn til å holde fastlønna nede.

FOs tillitsvalgte i BSE var ikke tilgjengelig for kommentar i dag.

Driver åtte institusjoner i Oslo, Akershus og Østfold

94 ansatte

Opererer uten tariffavtale eller egne tillegg for ubekvem arbeidstid

Driftsinntekter 2007: 55 mill. kroner, en økning på 38 prosent fra året før

Årsresultat 2007: 5,7 mill. kroner

Eid av: helse- og omsorgskonsernet Capio, som opererer i 10 europeiske land med 13.000 ansatte og med driftsinntekter i 2008 på 10,5 milliarder kroner

29.05.2009
11:40
16.12.2013 10:22

Driver åtte institusjoner i Oslo, Akershus og Østfold

94 ansatte

Opererer uten tariffavtale eller egne tillegg for ubekvem arbeidstid

Driftsinntekter 2007: 55 mill. kroner, en økning på 38 prosent fra året før

Årsresultat 2007: 5,7 mill. kroner

Eid av: helse- og omsorgskonsernet Capio, som opererer i 10 europeiske land med 13.000 ansatte og med driftsinntekter i 2008 på 10,5 milliarder kroner