JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sprikende om sammenslåing

Forslaget om én felles sosialarbeiderutdanning ønskes velkommen i Volda. Helt i strid med behovene i feltet, advarer studieledere i Oslo og Trondheim.
01.07.2010
14:28
16.12.2013 13:42

solfrid.rod@lomedia.no

Som Fontene skrev mandag, foreslår sosialfagskollegiet ved Høgskolen i Bodø å slå sammen sosionom- og barnevernpedagogutdanningen. Sosialarbeideren er under press. Da er det lite hensiktsmessig å opprettholde skillet mellom sosialarbeiderprofesjonene, skriver de 16 høgskoleansatte i en debattartikkel i siste Fontene forskning.

Én felles, samlende utdanning er det som skal til for at sosialfaget skal kunne utvikle sin posisjon i velferdsstaten, mener de.

Velkomment i Volda

Et veldig godt forslag, mener professor Kåre Heggen, profesjonsforsker og leder av institutt for sosialfag ved Høgskolen i Volda. Når medisinfaget, som har så mange spesialiseringsmuligheter, har felles grunnutdanning, bør også sosialarbeidere ha det, fastslår Heggen.

– Disse utdanningene rekrutterer til omtrent samme arbeidsmarked, og det er veldig tette koblinger mellom utdanningene. Dette har vi argumentert for lenge her hos oss, sier Heggen.

Holder på tre år

I motsetning til kollegiet i Bodø, mener ikke Heggen at en felles utdanning må bli lengre enn dagens treårige. Fem år er for mye, og fire gir en vanskelig mellomposisjon i dagens utdanningssystem, mener professoren.

– Både sosionomer og barnevernpedagoger må ha god kunnskap om barnevern, enten de jobber i barnvernet eller i tjenester i tilknytning til barnevernet. Det må de få i sin grunnutdanning, mener Heggen.

Han er ikke urolig for den mer spesialiserte kunnskapen. Ettersom stadig flere tar master, vil arbeidsfeltene ha god tilgang på spisskompetanse, fastslår Heggen.

Svekker barnevernet

Studieleder ved barnevernpedagogutdanningen ved Høgskolen, Eva Berthling Herberg, mener forslaget om felles utdanning vil svekke barnevernet her i landet.

– I motsetning til veldig mange andre land har Norge en egen spesialisert utdanning rettet mot barnevern. Fagfolk jeg har kontakt med blant annet i USA og Sverige ønsker seg nettopp en slik spesialisering, sier Berthling Herberg.

Hvis Norge velger å gå i retning av mer generalistutdanning, er det de med lavest status, deriblant utsatte barn og unge, som taper mest, mener hun.

Barnevernet har stort behov for mer spesialisert kompetanse, fastslår Berthling Herberg, og viser blant annet til Befringutvalgets utredning om kompetanseutvikling.

Mer enn barneverntjenesten

Hun mener artikkelforfatterne tar utgangspunkt i en snever forståelse av barnevern, forstått som barneverntjenesten aleine.

– De gjør et poeng av at det ikke bør være utdanninger mot et felt. Barnevern er et arbeidsområde som spenner over flere felt. Barnevern skal utøves det utsatte barn og unge trenger hjelp, enten det er i skolen, på institusjoner, i forebyggende virksomhet eller selvsagt i barneverntjenesten, sier hun.

Berthling Herberg mener forslaget er i strid med praksisfeltenes behov, slik disse er dokumentert i barnevernet og etter hvert også i Nav.

Hun skjønner ikke argumentet om at én, felles utdanning vil bidra til å gjenvinne tapt terreng for de sosialfaglige perspektivene.

– Jeg oppfatter at en del sosionomer mener at sosialfaget har svekket sin posisjon i Norge i forhold til internasjonalt. Det er mulig at dette forslaget vil styrke sosialfaget i forhold til andre profesjoner, i betydningen makt, men det vil ikke gi et bedre tilbud til de menneskene som bruker tjenestene vi jobber i, avslutter Berthling Herberg.

Nei fra Hist

Også ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det motstand mot en felles sosialarbeiderutdanning.

Dagens barnevernpedagogutdanning svarer ikke godt nok på samfunnsoppdraget, vi trenger mer spesialisert kunnskap, ikke generalisttenkning og samordning, skriver studieleder Inger Jacobsen og førsteamanuensis Inge Kvaran i et debattinnlegg til augustnummeret av Fontene.

De mener kollegiet i Bodø gjør en bommert ved å fokusere på sosialfagenes posisjon i velferdsstatens systemer, ikke på marginaliserte grupper i velferdssamfunnet.

Ikke tvillingfag

Camilla Bennin, studieleder ved barnevernpedagogutdanningen på Høgskolen i Lillehammer, ser ikke behovet for å diskutere en felles utdanning. Lærekreftene i Bodø skriver at sosialt arbeid og sosialpedagogikk er tvillingfag. Bennin opplever derimot at de to metodefagene representerer grunnleggende ulike tankesett.

– Hos oss fungerer det godt i dag med to ulike utdanninger. Jeg mener også at det er behov for å beskytte den spesielle posisjonen barnevernpedagogen har i Norge, med fokus på utsatte barn og unge, sier Bennin.

Usikker

Studieleder for barnevernpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold, Terje Grøndahl, mener det er på tide å gå grundig gjennom innholdet i alle tre utdanningene. Særlig ser han behovet for å vurdere sosionomutdanningen opp mot utviklingen i Nav.

En sammenslåing vil, ifølge studielederen, svekke spesialistkompetansen hos begge og resultere i en generalistutdanning. Spørsmålet er hva man mener en grunnutdanning skal inneholde, påpeker han.

– Kanskje er det bra for faget å slå sammen utdanningene. Om det er bra for utsatte barn og unge, er jeg mer usikker på, sier Grønndahl.

Vrient i Stavanger

Universitet i Stavanger har eksperimentert med å slå sammen sosialpedagogikk og sosialt arbeid på masternivå. Det var såpass problematisk at instituttet valgte å gå tilbake til 20 studiepoeng i hvert fag, forteller førstelektor og medlem i FOs faggruppe for ansatte på universiteter og høgskoler, Cecilie Omre.

For henne er det veldig viktig å holde på begrepet sosialt arbeid, og ikke konstruere nye begreper. Bodø-forslaget fortoner seg mer interessant for henne nettopp fordi det holder fast ved sosialt arbeid. Det kan imidlertid gjøre det mindre spiselig for barnevernpedagoger, tenker Omre.

Hun understreker at hun ønsker debatten velkommen.

– Drastisk nedleggingsforslag

FO-leder Randi Reese ønsker ikke å kommentere debattartikkelen. Det gjør heller ikke seksjonrådsleder for sosionomene, 3. nestleder Mimmi Kvisvik. Debattartikkelen skal diskuteres på en yrkesfaglig konferanse sosionomene skal ha til høsten, og Kvisvik ønsker ikke å uttale seg om forslaget om sammenslåing før det.

Leder for barnevernpedagogene i FO, 2. nestleder Kjetil A Ostling, oppfatter artikkelen som et drastisk forslag om å nedlegge sosionom- og barnevernpedagogutdanningen.

– Et slikt forslag må overbevise om at studentene vil bli satt bedre i stand til å møte kompleksiteten i yrkesfeltet. Når forslaget er både praktisk og økonomisk rasjonaliserende for Høgskolen i Bodø, må det være overtydelig at forslaget ikke er gitt en faglig innpakning, sier Ostling.

– Barn er ikke små voksne

Artikkelforfatterne skriver at den nye utdanningen skal ha fokus på sosiale problemer i alle livsfaser. Problemområder for barn og unge ble tidligere forstått som konsekvens av voksnes problemer og en sak for familien. I dag er det mer legitimt å snakke om barns sosiale problemer, skriver de.

Ostling reagerer på denne forståelsen av barndom.

– Barn er ikke små voksne med sosiale problemer. Barn er på en helt spesiell måte prisgitt sine omgivelser. Vurderingen innebærer en reduksjon av barndommens egenverdi. Resonnementet virker derfor dårlig som premiss for en felles utdanning.

Trenger spisskompetanse

Ostling presiserer at han setter pris på forfatternes utdanningspolitiske engasjementet. Debattartikkelen åpner for nødvendige og viktige diskusjoner om innholdet i utdanningene og kompetansebehovene i praksis, mener Ostling. Men denne debatten burde handle om å øke kvaliteten på tjenestene, ikke å forsvare høgskolenes praksis, påpeker han.

Stort omfang av felles undersvisning er ikke i tråd med verken studienes rammeplaner eller behovene i arbeidsfeltene, fastslår Ostling.

– All dokumentasjon viser behov for mer spesialisert kunnskap om barndom, oppvekst og marginaliserte barn og unge.

Nestlederen viser til at FOs utdanningspolitikk innebærer å beholde og utvikle ulikhetene i målgruppe, metodefag og innretning på de fire utdanningene.

Modellen underkjenner verdien av ulike profesjoner som utfyller hverandre, mener han.

– Utvidelse av utdanningenes lengde er en viktig debatt. Men både barnevernpedagog- og sosionomutdanningen skal bestå. Sammen bidrar de to profesjonene til faglig dynamikk og realisering av barnekonvensjonen, avslutter Ostling.

Debattartikkelen fra kollegiet i Bodø står i FOntene forskning nr 1, som du finner her.

01.07.2010
14:28
16.12.2013 13:42

Mye lest