Solfrid Rød, Fontene

solfrid.rod@lomedia.no

Siden 2004 har ansatte i snitt vært utsatt for fysisk vold to-seks ganger i året. Psykisk vold og trusler forekommer fra ukentlig til to-seks ganger i årlig. 13 prosent har mottatt trusler mot familien i frobindelse med jobben. Det viser en spørreundersøkelse Bufetat har foretatt blant ansatte i statlige barenverninstitusjoner i region øst.

Regiontillitsvalgt i FO, Patrik Dahlqvist, tror tallene er enda høyere, fordi administrativt ansatte, som er mindre utsatt, også inngår i undersøkelsen. Arbeidervernet er langt dårligere i barneverninstitusjoner enn i andre bransjer, mener Dahlqvist. Opplæring, forebygging og håndtering varierer fra institusjon til institusjon.

Mer skadet

En av årsakene til at volden øker er, i følge Dahlqvist, dreiningen bort fra institusjonsbruk. Barn og unge som kommer på institusjon nå er langt mer skadet enn de var for fire-seks år siden, men bemanningen er den samme.

– Der vi for noen år siden hadde barn som trengte omsorg og struktur, har vi nå ungdommer med sammensatte diagnoser og mye større problematikk. På Alfheim ungdomshjem, der jeg jobber, er vi to på vakt, akkurat som for seks år siden, men utfordringene er mye, mye større, forklarer Dahlqvist.

Et arbeidsgiveransvar

Flere av de spurte i undersøkelsen mener høyskolenes opplæring i konflikthåndtering er mangelfull. Enkelte lurer på om de selv bidrar til at vanskelige situasjoner ender med vold fordi de har for lite kunnskap.

Patrik Dahlqvist understreker imidlertid at både forebygging og håndtering av vold er et arbeidsgiveransvar.

– Utdanningsinstitusjonene kan vanskelig forberede folk på disse situasjonene. Du må nesten kjenne det på kroppen. Arbeidsgiver har et klart ansvar for at folk skal kunne gå på jobb uten å ha vondt i magen, fastslår Dahlqvist.

Når det kommer til stykket, handler trygghet om ressurser, mener han. For eksempel kan det være mye trygghet i en ekstra person på vakt.

Kurs, opplæring og andre innkjøp for å øke sikkerheten belastes i dag den enkelte institusjons budsjett. Dahlqvist stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig. Han ønsker seg en mer enhetlig satsning på forebygging og håndtering av vold i de statlige institusjonene.

Tester tiltak

Dahlqvist deltar i prosjektet «Trygghet for ansatte». Den gjennomførte spørreundersøkelsen, samt annen bakgrunnskunnskap, legges til grunn når prosjektet nå går over i en mer praktisk fase. Forebyggende, akutte og oppfølgende tiltak skal testes ut, og prosjektgruppen vil i komme med sine anbefalinger i løpet av høsten 2009.

Åtte av 10 oppgir at de har hatt sikkerhetsopplæring. Undersøkelsen viser at forebyggende tiltak oppleves hensiktsmessige. En tredjedel av institusjonene har bærbar sikkerhetsalarm, og over halvparten opplever å ha klare rutiner i akutte situasjoner. Samtale med ledelse og/eller kolleger etter voldsrelaterte situasjoner er frivillig for de fleste. Ansatte vurderer obligatorisk debriefing som hensiktsmessig.

Prosjektgruppen er i kontakt med representanter for psykiatrien, fengselsvesenet og politiet for å se hva barnevernfeltet kan lære av arbeidsgrupper som opplever tilsvarende situasjoner på jobben.