MIA PAULSEN

mia.paulsen@lomedia.no

Jeg ut gjennom kjøkkenvinduet ser

En rødstrupe som på fuglebrettet sitter

Og inntil meg titter

Og venter på mat

Og en koselig prat

Versene til Reidun Mjølhus triller ut like raskt som rødstrupen napper til seg brødsmuler. Våren er tid for sanseopplevelser – også for demente.

Om det er grått og vindfullt på Jæren, kan ingen ta fra oss kalenderdatoen. Fuglesang og eimen av gjødsel fra jordene forteller om forberedelser til våren.

KJÆRLIGHET: Reidun Mjølhus er takknemlig for å være bruker på aktivitetssenteret for demente.

Tommy Ellingsen

Hver morgen kommer versemaker Reidun med drosje til dagavdelingen på Klokkarhagen sjukeheim. Hun er over aldersgrensa for unge demente på 62 år, men slipper inn likevel. Hun møter en smilende vernepleier Anna Elise Ekroll i døra. I dag kjenner hun den liflige duften av eplekake i ovnen.

– Tre dager i uka var for lite, så jeg ba om å komme hver dag, forteller Reidun til Fontene. På onsdager som i dag er hun den eneste hjemmeboende brukeren. Hun har Anna nesten for seg selv.

DUFTER: Anna Ekroll med eplekake rett ut av ovnen.

Tommy Ellingsen

Hun har trøbbel med høreapparatet for tiden.

– Jeg fant ikke høreapparatet. Jeg ropte, men det svarte ikke, sier hun og ler.

I dag skal Anna og Reidun forberede basar. Aktivitetssenteret samler inn penger til aktivitetene sine. De to siste ukene har de vært på tur hver dag, forteller Anna. Hun forsøker å tilpasse aktivitetene etter brukernes interesser.

En av Reiduns interesser er å sitte rolig og strikke. Andre liker å male eller plante blomster. Aktivitetssenteret deler hus med Spesialsykehjemmet for pasienter med demens og ligger med utgang til et felles atrium. Her er det mange muligheter for å jobbe med blomster og planter.

Demensdiagnosen er ikke egentlig tema på aktivitetssenteret, forteller Anna. Poenget er å fylle hver dag med gode opplevelser: smak, duft, musikk, bevegelse, latter.

En av Annas oppgaver er utredning.

– Jeg kartlegger livene til brukerne, slik at jeg vet hva som har vært viktig for dem. Reidun pleide for eksempel å kjøre motorsykkel sammen med mannen sin og elsker vind i håret. Sanseopplevelser kan lirke opp døra til glemte ord, sier Anna.

No spelar Liv um Land og Strand

Våren gir overflod av gode sanseopplevelser. I dag sykler vi til blomsterbutikken og kjøper en struttende blå hortensia. Anna har gartnerutdanning og ble vernepleier i voksen alder. Hun vurderer blomstene i butikken med kjennermine.

Reidun sitter i setet foran på den spesiallagede sykkelen, Anna sykler. Sykkelen har aktivitetssenteret fått av Gjensidige-stiftelsen, og Varhaug sykkelklubb har sponset hjelmene, forteller Anna.

Hun er alltid på pengejakt. Nå er målet å skaffe en buss i samarbeid med Bondekvinnelaget.

Anna har et apparat av frivillige med all slags kompetanse. Noen av de frivillige tar med folk på sykkeltur på den nye sykkelen. Andre luker i bedene.

Den viktigste jobben Anna har er å skape gode relasjoner, mener hun. Være lydhør og god til å tolke. Samt godt humør. Utdanningen som vernepleier gir henne trygghet på egne vurderinger.

– Det er enormt sårt å miste kognitive evner. Men om du for eksempel mister lese- og skriveevnen, kan du kanskje lære å male i stedet. Det gir mestring. Vi vil gjerne bytte ut tabletter med aktiviteter, sier Anna.

Ofte handler det om å gjøre ting sammen. I dag venter Gunleif Lerbrekk når vi kommer fra blomsterbutikken. Han bor på sykehjemmet på grunn av høy alder, men har ingen problemer med å uttrykke seg klart.

– Det er litt mye vind og regn på Jæren, sier ex-bonden. En gang hadde han 7-800 griser.

Den kalde vinden har sine oppsider: Her er lite iberiasnegler i bedene. I fjor dyrket Gunleif både gulrot, kålrot og salat i et lite drivhus nederst i hagen.

Det e det som e smått som e godt

– Det ble minigulrøtter. De var så søte og gode, jeg var den første som smakte, forteller han og blunker mens han og Anna heller ut jord og sår i en stor hjemmestøpt betongpotte. Valmuefrø og annet som de har høstet fra hagen. I en annen potte setter de ned hortensiaen.

UTPLANTING: Anna Ekroll og Gunleif Lerbrekk planter ut hortensia til hagen.

Tommy Ellingsen

Fra en fontene med flate steiner kommer lyden av rislende vann.

– Hortensia er noe av det fineste som er, men den trenger mye sol, sier Gunleif.

– Kjenn den deilige lukta av jord, Gunleif, sier Anna.

JORDLUKT: Gunleif Lerbrekk får jord på fingrene. Her sår han fjorårets frøavling.

Tommy Ellingsen

Gunleif vanner med skjelvende hender, men han treffer godt.

– Mai er vakker. Kona fikk det godt til i hagen. Vi var som to gamle kyr om våren, smiler Gunleif. Kona hans døde for to år siden.

– Det fins gledestårer, sørgetårer og krokodilletårer. Vi skal ikke være redd for tårer, sier Reidun og strikker smilende videre på sine blå sokker.

– Her finnes både bønn og banning, latter og tårer, supplerer Anna.

mia.paulsen@lomedia.no