Vidar Haagensen

I år 2006 og 2007 dro 99 mennesker med utviklingshemming til Solgården i Spania med innvilget ledsagerstøtte fra Samordningsrådet (SOR). Nå foreligger rapporten som oppsummerer erfaringene.

De som dro hadde store hjelpebehov og lav frekvens av tidligere feriereiser av minst en ukes varighet.

Mange av de som reiste har ikke vært på ferie siden ansvarsreformen ble gjennomført på midten av 1990-tallet.

Manglende informasjon og delaktighet fra kommunenes side var en utbredt erfaring. Det var så omfattende at det må ses nærmere på i fortsettelsen, konkluderes det med.

Ordningen møtte et stort behov. Den økonomiske støtten fra ledsagerprosjektet var meget avgjørende for at målgruppen kunne reise. Ledsagerne understreket at de mente at det burde lages permanente støtteordninger. En kartleggingsundersøkelse med kommunene ga samme respons.

Etabler ferieordningen

Rapporten konkluderer med at behovet for en støtteordning er udiskutabel dersom en legger til grunn at mennesker med store hjelpebehov skal sikres samme muligheter for ferie som andre. Det gjelder ikke støtte til deres egen reise og opphold, men støtte til de store ekstrakostnadene som deres funksjonshemning medfører.

Ordningen må gi støtte til brukere med store hjelpebehov og dårlig økonomi. Rapporten anbefaler at en løsning av utfordringen baseres på et opplegg hvor staten ved Folketrygden står for den økonomiske delen, mens kommunene får presisert sitt ansvar for å bidra med planlegging og tilrettelegging av ferien.

Econ foretok en undersøkelse av ferie for personer med store bistandsbehov i 2005 der de kom til samme konklusjon. De foreslo en todelt ordning der trygdeetaten får ansvar for å administrere en ferietilskuddsordning og der kommunene yter praktisk bistand til de som trenger det.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede har foreslått at mennesker med utviklingshemming skal få et årlig tilskudd til å dekke reise og oppholdsutgifter til ledsager og at tjenestene følger tjenestemottakeren.