Ole Martin Larsen

Myten om ”den lykkelige hora” står steilt mot kvinnegruppers definisjon av enhver prostituert som offer. ”Vanlige” prostituerte blir i debatten gjerne blandet sammen med regulære sexslaver som fraktes over grensene av kriminelle bakmenn.

Prostituerte norske Gitte har samlet inn 200 underskrifter mot kriminalisering av sexkjøp.

– Jeg synes de (AP-landsmøtet. Red.) skal tenke seg om og merke seg hva vi mener. Det er jo tross alt oss de ønsker å hjelpe, sier Gitte til Aftenposten.

Sosialpolitikk Aps Marit Nybakk som ønsker å kriminalisere, har nektet å ta imot underskriftene. I partiet fronter storbylagene og AUF kravet om kriminalisering, mens justisministeren sammen med barne- og likestillingsministeren advarer mot det. De mener prostitusjon må møtes med sosialpolitiske virkemidler.

Det samme mener Fellesorganisasjonen som er i gang med å vurdere hvilke tiltak som trenges nasjonalt og internasjonalt for å bekjempe prostitusjon, deriblant om lovforbud mot sexkjøp er et egnet virkemiddel. Også LO er i gang med en vurdering.

Debatten blir lett følelsesladet. Da er det kanskje på sin plass å kikke på hva som gjelder i noen naboland.

”Kompendium over en række landes indsatser mot kvindehandel”, er utgitt av det danske Viden- og formidlingscenteret for socialt udsatte, VFC, august 2006.

Svensk kjøpsforbud Sverige er det første landet i verden som har forbudt sexkjøp. Det skjedde i 1999. Den prostituerte betraktes som et offer og risikerer ikke rettsforfølgelse. Ett resultat av loven er en markant nedgang i gateprostitusjonen. En evaluering som er i gang nå, skal se på andre konsekvenser av lovgivningen, for eksempel: Har prostitusjonen bare trukket innendørs i stedet? Er de prostituerte dårligere beskyttet mot vold nå, enn da sexkjøp var tillatt? Er det flere voldtekter nå enn før 1999?

Belgisk hallikforbud Belgia tillater prostitusjon, men har forbudt hallikvirksomhet som kan straffes med 5 års fengsel. Strafferammen økes til 15 år når det er snakk om tvang, trusler eller annen utnyttelse av en persons sårbarhet, og 20 år når det dreier seg om organisert kriminalitet. Belgia innførte i 1995, og skjerpet i 2005, en lov mot menneskehandel. Landet har omfattende støttetiltak for ofre, i form av krisesentre, helsetilbud, utdanning, jobbtrening og arbeidsformidling samt repatrieringstilbud for dem som ønsker å vende tilbake til hjemlandet.

Nederlansk skattelegging I Nederland har prostitusjon vært et helt lovlig yrke siden 1988, mens hallikvirksomhet er forbudt. Prostituerte betaler skatt og har rett til sosiale ytelser som hvem som helst andre. Blant formålene er å utvikle et mer kontrollerbart, sikkert og gjennomsiktig prostitusjonsmiljø, å bryte sammenhengen mellom prostitusjon og typisk følgekriminalitet, å beskytte mot tvungen prostitusjon og å beskytte mindreårige mot seksuelle overgrep.

Lovgivningen mot menneskehandel ligner den belgiske, og støttetiltakene er omfattende. Regjeringen godkjente i 2004 en nasjonal handlingsplan mot menneskehandel – i likhet med Tsjekkia (2005), Norge 2003 og Sverige (2006).

Tsjekkisk lisens Tsjekkia legaliserte prostitusjon i 2005. Prostituerte må ha lisens og er henvist til utvalgte områder i byene. Når det gjelder menneskehandel, har tsjekkiske myndigheter særlig fokus på asylsøkere som allerede er ofre eller er potensielle ofre for utnyttelse. Ofre som befinner seg ulovlig i landet, kan få en refleksjonsperiode på 30 dager for å beslutte om de vil samarbeide i en rettssak mot bakmennene. I særlige tilfeller gis det permanent oppholdstillatelse.

Dansk dokumentasjon Danmark ligger et stykke tilbake når det gjelder lovgivning, men er desto lengre framme når det gjelder dokumentasjonen. I en omfattende rapport fra 2004 kommer VFC med en rekke anbefalinger om tiltak, blant annet for å rette opp på ”lovgivningsmessige og politiske dobbeltheter”. For eksempel ble prostitusjon lovliggjort i 1999, samme år som Sverige forbød sexkjøp, mens danske prostituerte i motsetning til de nederlandske ikke har fått sosiale rettigheter.

I en annen tekst kommer VFC med en nøktern gjennomgang av myter om prostitusjon.

Dansk LO-etikk Dansk LO vedtok i 2003 et etisk kodeks der det heter at valgte og ansatte i LO ikke bør besøke prostituerte når de er på reise for LO, verken i Danmark eller i utlandet. LO-nestleder Tine Aurvig-Huggenberger uttalte den gang at hun aldri hadde hørt om LO-medarbeidere som har kjøpt seksuelle tjenester i forbindelser med tjenestereiser, og at de nye reglene derfor ikke skulle oppfattes som mistillit til medarbeiderne. Men:

– Vi ønsker å sende et tydelig signal om at LO ikke på noen måte ønsker å medvirke til å undertrykke mennesker i andre land. Og vi betrakter helt klart prostitusjon som undertrykkelse av kvinner, sa hun.

Les mer her: Danske AKF, Amternes og kommunernes forskningsinstitution, utga i 2003 en artikkel om forskjellen i prostitusjonsforståelse mellom danske og svenske politikere.

Norske ProSentret kom i 2004 med heftet ”Nei til kundekriminalisering”.

Den svensk-amerikanske professoren Don Kulick rakker ned på ”bedrevitende hvite middelklassekvinner” i et kontroversielt intervju om prostitusjonsdebatten, i danske Information, november 2006.

I et lovforslag fra svenske Vänstern, 2005, legges det fram en mengde dokumentasjon, dels om tilstandene internasjonalt og nasjonalt når det gjelder menneskehandel, dels om det paradoksale forholdet mellom EUs felles holdning om å begrense prostitusjon og medlemslandenes faktiske politikk på området: Stadig flere EU-land tillater det.

Kvinnegruppa Ottar har en rekke links til norske, feministiske synspunkter i debatten.

Endelig et tips om følgende leseverdige artikkel av svenske Susanne Dodillet om de tysk-svenske kulturkonfliktene på prostitusjonsområdet opp til fjorårets fotball-VM