JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tar til motmæle

FO i Oslo mener politiets kritikk mot barnevernet i hovedstaden er urettferdig.– Ikke alle bekymringsmeldinger gir grunn til å iverksette tiltak, sier Lars Semmerud, mottaksleder i barnevernstjenesten i Stovner bydel i Oslo og tillitsvalgt i FOs lokalavdeling.
08.03.2007
11:04
16.12.2013 00:20

I fjor mottok barnevernet i Oslo 3808 bekymringsmeldinger om 3602 barn. 955 bekymringsmeldinger ble henlagt. Politiet er avsender av flertallet av bekymringsmeldingene.

– Ikke alle barnevernskontor gjør et like bra arbeid med våre bekymringsmeldinger. Noen vil kanskje vente på melding nummer to. Om denne meldingen ikke kommer, så tenker de kanskje at det har gått bra, sier Geir Tveit, leder for forebyggende avdeling ved Grønland politistasjon i Oslo til Dagsavisen.

– Det er liten vits for oss å identifisere barn som har eller er i ferd med å utvikle et rusmisbruk om ikke barna blir grepet tak i av resten av hjelpeapparatet, sier Geir Nerland i politiets gatepatrulje.

Urettferdig kritikk

Nå slår Fellesorganisasjonen i Oslo tilbake.

– Oslo politikammer har en lav terskel for å levere bekymringsmeldinger til barnevernet. Det er ikke bestandig at de har nok informasjon til at barnevernet kan gå videre på meldingene. Dermed henlegges de, svarer Rigmor Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen i Oslo.

– Medlemmene er frustrert over kritikken fra politiet. Mange opplever at de har et godt samarbeid med politiet, blant annet med de lokale politistasjonene, og opplever kritikken som svært urettferdig, sier hun.

Taushetsplikt

– Pressen skriver heller ikke om hvordan barnevernet behandler bekymringsmeldinger. Det er visst ikke interessant nok, sier Hogstad, som mener det finnes gode grunner til at slike meldinger blir henlagt.

– Vi vet at skoler og barnehager blir frustrert når de ikke får tilbakemeldinger på bekymringsmeldinger, kanskje gjelder det politiet også. Men dette handler om taushetsplikten, minner Hogstad om.

Gode mottak

Lars Semmerud er mottaksleder i barnevernstjenesten i Stovner bydel i Oslo, og FO-tillitsvalgt. Han forteller om et godt samarbeid med politiet på Stovner.

– Politiet leverer mange meldinger, men det handler også om ungdommer som har stjålet en sykkel eller at en far er pågrepet. De har rutiner på å levere meldinger i alle saker som innbefatter barn, forteller Semmerud.

Han understreker at alvorlige bekymringsmeldinger ikke blir henlagt.

–Førstelinjetjenesten har gode mottak og godt kvalifiserte medarbeidere til å ta i mot meldingene som kommer. Men vi har én uke på oss til å vurdere dem. Vi gjør våre faglige vurderinger om å iverksette undersøkelser. Ikke alle meldinger gir grunn til å iverksette barnevernsak. Episoden meldingen omhandler kan være av en slik art at politi, foreldre og ungdom har gjort opp og funnet en konkret løsning eller tiltak. Enkelte meldinger er for dårlige, altså inneholder for lite informasjon. Da henlegges de, forklarer han.

Han mener politiet kan forbedre meldingene sine.

– Her på Stovner er de veldig konkrete, men det er ulike rutiner i Oslo-politiet. Det er en utfordring, mener han.

Samarbeidsavtale

Semmerud peker på at kritikken fra Oslo-politiets gatepatrulje dreier seg om henleggelser av meldinger om ungdom som vanker i Oslo sentrum og ruser seg. Dette dreier seg om en svært liten andel av bekymringsmeldingene. Ifølge mottakslederen er flere av gjengangerne gatepatruljen peker på, allerede i systemet.

Semmerud mener at mange i førstelinjetjenesten ikke kjenner seg igjen i kritikken fra politiet, og synes at debatten blir unyansert. Samtidig ønsker de velkommen en debatt om terskler og meldingsavklaring i barnevernet.

– Barnevernstjenesten har et tett samarbeid med politiet. Her på Stovner har vi en samarbeidsavtale som stadfester hvilke retningslinjer vi skal følge. Vi har flere møtepunkter, blant annet med barnevernskonsulenten på politistasjonen, forteller han.

Vil ha flere meldinger

Semmerud mener barnevernstjenesten er avhengig av de mange meldingene fra politiet. Uten disse ville ikke barnevernet fått kjennskap til barn og unge som utsettes for vold i nære relasjoner.

– Jeg ønsker meg flere meldinger, også fra akuttinstitusjonene og krisesenteret, som sender få, om ingen, bekymringsmeldinger til oss. Akuttinstitusjonene som tar inn foreldre har plikt til å sende melding til oss, men det gjør de ofte ikke, mener Semmerud.

Han ønsker denne debatten velkommen.

– Vi er ikke redde for å få kjeft, men jeg er redd for at mange av våre samarbeidspartnere vil tenke at det ikke er noe vits i å sende oss bekymringsmeldinger, siden politiet klager over at mange av dem blir henlagt. Det ville være skadelig, advarer Semmerud.

08.03.2007
11:04
16.12.2013 00:20

Mye lest