Kjersti Eriksen

I studien har FAFO-forskerne Sissel Trygstad og Marit Skivernes intervjuet 15 personer i pleie- og omsorgssektoren og i undervisningssektoren. Det er personer som har tatt opp kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen sin. Undersøkelsen er et utgangspunkt for en større studie. Informantene i pleie- og omsorgssektoren varslet om forholdt som gjaldt arbeidsmiljø og de tjenestene som tilbys brukerne. De valgte å varsle fordi de hadde ansett situasjonen som akutt og til skade for brukerne. Rektorer og lærere varslet i stor grad etter føre var-prinsippet, om beslutninger eller planlagte beslutninger som kunne få negative konsekvenser.

Degradering

Flere av informantene opplevde sterke sanksjoner i etterkant av varslingen. For alle de seks informantene fra pleie- og omsorgssektoren resulterte varslingen i sosial eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver og degradering. Samtidig medførte varslingen endringer og forbedringer i alle tilfellene. Rutiner og vaktlister ble endret, og boligen fikk økt bemanning og kompetanse. Ledere som unnlot å reagere, ble omplassert. Et gjennomgående trekk fra alle sakene i pleie- og omsorgssektoren var manglende reaksjoner fra lederne.

Varslet Arbeidstilsynet

To av personene forskerne snakket med var utdannet vernepleiere med avdelingslederansvar i boliger for psykisk utviklingshemmede.Den ene opplevde at det var for få ansatte og for lite kompetanse i boligen til å ta seg av en svært krevende beboer. Flere av de ansatte ble sykemeldt. Arbeidstilsynet ble varslet, og kommunen fikk et pålegg som ikke ble godt nok fulgt opp. Da skrev lederen et nytt brev til Arbeidstilsynet. Beboeren hadde skadet en ansatt, og lederen mente at beboeren var en fare for både sitt eget og de ansattes liv. Etter et nytt tilsyn ble boligen midlertidig stengt inntil kommunen hadde fått laget en tiltaksplan for beboeren og de ansatte.

Uholdbare forhold

Den andre vernepleieren skrev flere brev til distriktssjefen om forholdene i hennes bolig. Badet var blant annet for dårlig sikret til at brukerne kunne bade. Etter ett år hadde ingen ting skjedd, og kommunens hovedvernombud koblet Arbeidstilsynet inn i saken. Vernepleieren skrev under på brevet til Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet påla kommunen å bedre boligen, men for vernepleieren ble forholdene uholdbare. Hennes underskrift på brevet ble tolket som at hun var illojal, og hun valgte å slutte.

Arbeidsmiljøloven

Vern av varslere blir tatt opp i forslaget til den nye arbeidsmiljøloven. Studier fra USA og England underbygger påstanden om at de personlige belastningene kan være store. Samtidig sier arbeidsmiljøloven at arbeidstakere har plikt til å varsle om alvorlige eller lovstridige forhold.De to forskerne skriver at problematikken rundt fenomenet varslere kan betraktes som en temperaturmåler på et demokratisk arbeidsliv.