Bente Bolstad/Mia Paulsen

Forskerne Willy Lichtwarck, Tina Luther Handegård og Trond Bliksvær så på voksenhabiliteringstjenesten ut fra habiliteringstjenestens, kommunenes og brukernes perspektiv. Fem av seks brukerorganisasjoner sa at de opplevde stor avstand til tjenesten. Argumenter som brukes for ikke å ta imot pasienter kan være at habiliteringstjenesten ikke har kompetanse eller at pasienten er en oppgave for psykiatrien, mens psykiatrien sier pasienten skal ha hjelp fra habiliteringstjenesten.Brukerorganisasjonene mente at høytfungerende personer, som for eksempel mennesker med Asbergers syndrom, får for dårlig tilbud. Også eldre brukere er en forsømt gruppe ifølge undersøkelsen.

Trekker seg ut

Brukerne mente at habiliteringstjenesten er for opptatte av psykisk utviklingshemmede, og at de ofte trekker seg ut når det oppstår samarbeidskonflikter.Brukerne mente også at voksenhabiliteringen har for mager kompetanse, og at den er for ”vernepleierfokusert”. De etterlyser mer åpenhet i tjenesten. Det er også et problem å få til en smidig overgang fra barnehabiliteringen til voksenhabiliteringen, og denne overgangen tar ofte for lang tid, mener brukerne.Også mange kommuner mener ventetiden generelt er for lang, men er ellers relativt tilfredse med tjenesten. De etterlyser imidlertid bedre muligheter for innleggelse i døgnenhet ved kriser eller for korttidsbehandling.

Bekrefter

De ansatte ved voksenhabiliteringstjenestene påpeker selv at det er mangler ved samarbeidet med barnehabiliteringen, og de ønsker et styrket samarbeid med psykiatrien.Voksenhabiliteringens ansatte er misfornøyd med at deres brukere er lavt prioritert i andre deler av spesialisthelsetjenesten med derav følgende mangel på samarbeid, rutiner og koordinering. I Helse Nord sier hele 52 prosent av de ansatte i habiliteringstjenesten at kommunene for sjelden henviser sine pasienter til voksenhabiliteringen.