Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

Da Arild Heskje ble leder i den nyopprettede seksjonen for tiltak i Barnevernet i Sandnes i 2009 ble det oppdaget at posten for eksterne tjenester ruvet i regnskapet.

– 65 prosent av utgiftene gikk til å kjøpe tiltak til unge mellom 16 og 18 år, forteller Heskje.

Han oppdaget også at det var tilfeldig hvilke saker som hadde kostbare tiltak. Evalueringen var mangelfull, tiltakene fikk rulle og gå på anbefaling fra de eksterne konsulentene.

Leder for barnevernstjenesten tiltak, Sandnes, Arild Heskje.

Anette Karlsen

Private satte premissene

– Det var en ukultur at eksterne fikk styre. Tiltaket stod i de fleste sakene ikke i stil med kostandene, forteller Heskje.

Da bestemte Barnevernet i Sandnes at tiltaksenheten skulle ta tjenesten tilbake. De opprettet «1270 Prosjektet», oppkalt etter budsjettposten for innkjøp av private tjenester på tiltak. Prosjektet, som skulle vare i to år, fikk syv ekstra stillinger.

I prosjektperioden ble det innført forbud mot å kjøpe veilednings- eller miljøtiltak fra private aktører.

Sparer millionbeløp

I dag er prosjektet en del av den ordinære driften av tiltaksavlingen. Antall ansatte har økt til 21.

Det lønner seg, mener Arild Heskje.

I 2009 brukte barnevernet over 3,2 millioner kroner på eksterne konsulenter. I 2010 ville bruken av eksterne konsulenter vært på 6,2 millioner kroner om utviklingen fikk fortsette. I 2011 var innkjøpet av disse tjenestene redusert til 662 000 kroner.

– I dag kjøper vi kun eksterne tjenester til veiledning i fosterhjem med stor geografisk avstand, forteller Heskje.

Kontroll og kvalitet

Heskje understreker at målet med å ta tjenestene tilbake ikke har vært å gå i null økonomisk.

– Vi holder budsjettet. Gevinsten er kontroll over egen tjeneste, vi er mer effektive, samt at vi beholder og utvikler kompetansen i tjenesten.

Brukerne gir toppkarakter

På kontoret til tiltaksenheten til barnevernet i Sandes sentrum diskuterer «Therese» og barnevernspedagog og familieveileder Ragnhild Bråten omsorgssirkelen, eller Circle of security, som har hjulpet Therese med å forstå spillet når tenåringen provoserer og sprenger grenser. Therese har vært på kurs sammen med andre foreldre med ungdom «på drift» og hun har fått individuell veiledning.

– Vi hjelper foreldrene med å bryte mønsteret. Hvordan ungdommen tenker, og de selv tenker. Da kan de endre hvordan de reagerer overfor ungdommene.

– For en tid tilbake kom sønnen min to timer for sent. Jeg brukte sirkelen, tenkte hvordan han følte og tenkte, og jeg klarte å la være å bli sint. Isteden diskuterte vi. Nå tar han telefonen når jeg ringer, ler tenåringsmoren fornøyd.

Tiltaksenheten i barnevernet kom fort på banen da de fikk bekymringsmeldingen.

Sandnes kommune har i underkant av 74 000 innbyggere, med mange småbarnsfamilier. Barnevernet har 81,6 stillinger. Av disse er 21 ansatt i tiltaksenheten. Alle fast ansatte er sertifisert i Circle of security. For å sikre kvaliteten i vanskelige saker er de alltid to ansatte på oppdragene. Til enhver tid har de 170 til 200 saker i under behandling. Alle tiltak evalueres minimum hver tredje måned.

EN SIRKEL AV TRYGGHET: Familieveileder Ragnhild Bråten i tiltaksenheten i barnevernet i Sandnes diskuterer COS-sirkelen med mamma Therese.

Anette Karlsen

Bedre oversikt

I motsetning til flere storbyer har kommunen valgt å ha en felles barnevernstjeneste for hele kommunen.

– Organiseringen gjør oss fleksible. Vi har ressurser til raskt å sette inn de personene som er riktige for tiltaket for barnet og familien, sier leder for tiltaksenheten, Arild Heskje.

Therese gir barnevernet ti poeng av ti mulige, men er det et resultat av at Arild Heskje og medarbeiderne hans tok tilbake regien fra de private?

– Vi har fått tilbake oversikten, fra sakene kommer inn og den videre gangen i tiltakene.

«Eva» har fått hjelp av barnevernet i forbindelse med ulike livskriser gjennom årene. Hun er skeptisk til at private aktører får fotfeste i barnevernet.

– Man kan stille spørsmål ved motivet for hjelpen en får. Kanskje vi blir værende i tiltak som ikke er tilstrekkelige, men som de tjener penger på. Gevinsten går til private, men burde gå til bedre tiltak for brukerne, mener hun.

Kollegastøtte

Barnevernspedagog Ragnhild Bråten har jobbet som familieveileder ved barnevernstjenesten i Sandens kommune i 12 år. I starten var de fire ansatte fordelt på tre seksjoner.

– De første årene følte jeg meg litt alene, fordi vi jobbet i forskjellige seksjoner. Nå er vi et felles team. Nesten alle har veilederutdanning og jeg har alltid noen å diskutere med, sier Bråten.

Sosionom og familieveileder Hanne Aurbakken begynte i tiltaksenheten i 2011. Aurbakken har tidligere jobbet i en privat barnevernsinstitusjon. Hun mener fordelen med å jobbe i en privat institusjon er at det er kort avstand til ledelsen, og at de blir målt hele veien.

Men Aurbakken mener den helkommunale tiltaksenheten har den samme kvaliteten.

– Vi har rammer, men samtidig stor vilje til fleksibilitet.

Omleggingen i Sandnes har vekket interesse i nabokommunene, som kommer på studiebesøk. Gjesdal kommune har sågar plassert to stillinger innunder tiltaksenhetent i Sandnes.