EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Mimmi Kvisvik er installert på Gardermoen klar til FO-kongress. Nå gjelder det at reorganiseringen av organisasjonsstrukturen ikke spiser hele kongressen, og at de andre sakene får plassen de trenger.

– Hva gleder du deg mest til?

– Møte med folk, debattanter, gjester. Skal jeg plukke ut én ting er det lanseringen av kampanjen mot privatisering og anbudsutsetting innen offentlige omsorgs- og velferdstjenester. Det blir begynnelsen på ei verktøykasse for ansatte og tillitsvalgte i private, ideelle og offentlige virksomheter.

Fontene.no har i ukene fram mot kongressen åpnet opp egne debattsider på nett.

Se fontene.no/debatt

Diskusjonen går friskt om den omorganiseringen det ligger an til på denne kongressen: Flertallet av FOs fylkesavdelinger har foreslått å legge de tre seksjonsrådene inn under Landsstyret. Det oppfattes som en svekkelse av seksjonenes autonomi i FO. Hele 32 innlegg har vi mottatt, og de fleste har nå en lang hale av kommentarer.

– Hva synes du om nettdebatten om seksjonsrådene?

– Jeg vet at den saken har fått mye oppmerksomhet. «Sak 8.2.1» har blitt et stikkord for kongressen. Debatten har tydeliggjort de ulike ståstedene. I sum tror jeg likevel det gjør delegatene bedre rustet, selv om det medfører et behov for gode prosesser i de enkelte delegasjonene. Men dette må ikke få ta hele kongressen. Det blir prøvesteinen for kongressen om vi bare skal dvele ved organisasjonsstrukturen.

– Hvorfor er dette så brennbart 21 år etter de tre profesjonene samlet seg i FO?

– Selv om vi i dag har få medlemmer fra de gamle forbundene, er det noen som tenker at man avgir frihet når man går inn i et fellesskap. Mens andre ser det som en mulighet til å få mer gjort. Mitt ståsted er at det ikke er et angrep på profesjonene. Man gir dem en mulighet og et handlingsrom som ligger i det å være fagforening. FO er på sitt aller beste når vi klarer å kombinere det å være fagforening og profesjonsforbund.

– Skyldes strukturendringen uroen rundt barnevernspedagogene?

– Nei, jeg oppfatter det ikke sånn. Du ser tydelig i debatten nå at mange ser det som en mulighet til å styrke profesjonenes og den fjerde yrkesgruppens (velfersviterne, journ. anm) innflytelse.

– Synes du det var bra av Fontene å lage en debattside?

– Jeg vet ikke. Det må evalueres i ettertid hvilken bruksverdi det gir inn i kongressen. Det gir en energi til debatten, men den må være åpnende, og ikke gjøre at folk lukker seg i hver sin leir.

– Bør FO fortsatt ha seksjonsråd om 20 år?

– 20 år er lang tid. Jeg tror bestemt at FO har en form for profesjonsorgan og opprettholdes som profesjonsforbund.

– Profesjonsorgan i entall eller flertall?

– Jeg vet ikke. Det er en realpolitisk vurdering. Vi må ha en organisering som til enhver tid tar utgangspunkt i kongressens og landsstyrets vedtak og rigges til å sette disse ut i livet. Det er ikke kampen oss imellom det skal handle om, men kampen for medlemmenes lønns- og arbeidsforhold, og et godt samfunn.

– Bør ikke ballen legges død nå på kongressen og sikre dere ro de neste fire årene?

– Jeg tror alltid det er viktig å ha god temperatur i diskusjonen og utfordre hverandre. Men jeg ønsker å ta diskusjonene i felleskap. Det vi kan stå felles om har langt større slagkraft ute i verden enn om vi opptrer splittet. Vi må bruke energien vår ute i verden.

Kvisvik oppsummerer hva energien er brukt til i siste periode, som hun oppsummerer som arbeidskrevende:

• To hovedoppgjør, to mellomoppgjør.

• Tre streiker, i Staten, KS og Oslo.

• Krevende arbeid fram mot tryggere arbeidsmiljø for ansatte som utsettes for vold og trusler, som munner ut i en forskrift til arbeidsmiljøloven.

• Stortingsmeldingen Utdanning for velferd, hvor FO jobbet hardt for å sikre dagens utdanninger til velferdsstaten.

• Nytt politisk landskap med tøffere kamper for å sikre arbeidsmiljølov og velferdsstat.

Av en FO-ledelse på fem, forsvant tre midtveis i perioden, inkludert Rigmor Hogstad, som kongressen valgte til leder i 2010.

– Hva vil du gjøre for å hindre en gjentakelse av avskallingen?

– Jeg tror valgkomiteens innstilling er svært bærekraftig. Det handler om å lage FO som et felles prosjekt, hvor det er stor takhøyde for ulike meninger, men i et klima hvor man kan stole på hverandre. Jeg tror endringen i organisasjonsstrukturen vil støtte opp om det. Så må vi ha en ledelse der vi kan le mer sammen. Humøret må være der i hverdagen.

– Er det for mye alvor i FO?

– Det har vært mye alvor i denne perioden. Når noen forlater ledelsen midt i perioden er det krevende for dem som går, for de som blir og for de nye. Det blir å restarte hele tiden, istedenfor å være et lag som bærer prosjektene i fellesskap fra a til å.