Tekst: Mia Paulsen

Foto: Eirik Dahl Viggen

Strømmer av unge mennesker ledet av personer med T-skjorte påskrevet «Fadder» kan observeres ved studiestedene. I Trondheim grillet de en gris på lørdag, og toga-kledte studenter toget rundt parken ved Samfundet. I kantina ved SAM – fakultet for samfunnsfag – ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vrimler det av T-skjorte-kledte faddere.

Alle forbinder fadderuka med drikking, innrømmer leder av FOs lokallag ved HiOA, Catharina Johansen, som går 3. klasse barnevern.

– En del er sjenerte, og da kan det hjelpe med litt alkohol, sier hun.

Utfra stemningsrapporter kan det se ut som at kulturene varierer noe mellom guttedominerte og jentedominerte utdanninger. Om ingeniørstudentene går det hardnakkede rykter om utsvevelser, men vi har ikke fått dem bekreftet.

Pyntelig

Hanna Olsen fra samme klasse som Catharina Johansen presenterer fadderopplegget på barnevernutdanningen som ganske pyntelig. Hun er selv fadder i år, og sier at det fint går an å være med på fadderuka uten å drikke. De nye studentene har blant annet hatt quiz, hvor det ble presisert at folk kunne drikke hva de ville. Flere greide seg uten alkohol.

Fadderordningen sponses av restauranter i nærområdet. Det kan gi goder som billigere øl og penger i kassa til fadderstyret.

Ifølge Hanna Olsen er fadderne seg bevisst at de er forbilder og ikke skal drikke seg snydens fulle under fadderuka.

– Vi følger med om noen sitter alene, da går vi bort og snakker med dem. Fadderuka er en fin måte å bli kjent med noen helt i begynnelsen. Jeg husker selv hvordan det var å komme til byen fra Slemmestad, sier hun.

Pavnit Singh er fadder, og går i 2. klasse barnevern ved HIOA.

– Vi har oppfordret til å gjøre ting uten alkohol. For min del drakk jeg vann på arrangementet i går. Vi har en i fadderstyret som ikke pleier å drikke. Juice eller brus går helt fint, sier han.

Fornøyd fadderunge

Fadderunge på barnevernutdanningen, Magnus Young Mortensen, er fornøyd med opplegget.

– Jeg føler ikke at de pusher alkohol på meg. Men de sier at det er hyggelig å ha meg med. Jeg ville vært med på alt hvis jeg ikke skulle på undervisning, sier han.

Mortensen har selv jobbet med ungdom, og opplevde det som bare positivt at de voksne ikke fikk lov å drikke.

– Det hadde vært fint hvis vi fikk fjerna de forventningene om drikking og sånn i fadderuka. Det kunne vært noen tiltak uten alkohol, helst midt på dagen. Drikkeforventningene oppstår i fest-kontekst, sier han.

Prorektor Olgunn Ransedokken ved HiOA sier til nettavisa Khrono at høgskolen krever innsats av studentene fra dag en, og at fadderuka ikke skal være en forlengelse av russetida.

–Svært mange av våre nye studenter er voksne personer med familie og jobb ved siden av studiene. Og mange kommer fra kulturer der alkohol ikke er en naturlig del av hverdagen, sa hun til Khrono i fjor.

Viktig å bli med

Sosionom Kyle Tsigakis, som gikk ut av Høgskolen i Sør-Trøndelag i år, har også vært leder for FO-studentene.

– Mange forventer at fadderuka skal være verre enn russetida, og det blir påpekt hvis noen ikke drikker. Det er synd hvis uka drukner i alkohol, for den er viktig skal du komme inn i det sosiale miljøet på studiet, sier han.

Tsigakis kunne godt tenke seg en stilendring, men mener endringer må komme fra topp eller bunn: som et krav fra studentene eller sentralstyret.

Nåværende lokallagsleder for FO-studentene ved HiST, Ine Vargset, kunne godt tenke seg å ta initiativ til at studentene på barnevern, sosionom og vernepleie diskuterer drikkepress med utgangspunkt i faget. Men akkurat under fadderuka er det ikke populært å ta opp drikkepress, understreker hun.

Ensom fadderuke

«Astrid» vil ikke oppgi navnet i bladet. Hun er lei av å bli stemplet fordi hun vil ha mindre alkohol i fadderuka. Hun var ferdig sosionom fra Volda i 2013, og hadde et lite barn da hun begynte på studiet. Hun hadde ikke anledning til å komme på festene som ble arrangert. Og i følge henne var det stort sett fester og alkohol som gjaldt.

– Jeg savnet arrangementer på dagtid. Jeg har sjelden følt meg så ensom som da. Jeg kom ikke ordentlig inn i studentmiljøet i løpet av de tre åra jeg gikk der. Å være med i fadderuka er avgjørende, sier hun.

Men da hun selv var fadder året etter og laget dagtilbud med barnepass, møtte nesten ingen opp

– Jeg ville gjerne ha alkoholfrie arrangementer, men ble nedstemt hver gang jeg forsøkte. Jeg fikk beskjed om at jeg var sur, sier hun.

Vil ha opplegg med barn

Hun skal studere videre i Bergen, og har sett at de har en del fadderopplegg på dagtid.

– Men jeg savner noe om at en kan ta med barn.

Diakonhjemmets sosialhøgskole i Oslo er en kristen skole. Leder for FO-studentenes lokallag, Susanne Olsen Svindland, har selv sittet i fadderstyret. Fadderstyret har diskutert drikkepress. Ifølge Svindland har drikkepress vært et problem ved Oslo-høgskolene.

Derfor har de laget alternativer som filmkveld og bli-kjent-med byen-runde. I gjennomsnitt regner de med at 20 prosent ikke møter opp på fadderuka av forskjellige grunner.

– Men vi har ikke diskutert muligheten for å ta med barn. Det har vi ikke tenkt på. De fleste studentene er 20 år og uten barn.

Susanne Olsen Svindland tror ikke det er vanskelig å komme inn i studentmiljøet for de som ikke er med på fadderarrangementer.

– Diasos har mye gruppeundervisning, og der blir man godt kjent likevel. Men man kan gå glipp av god informasjon, sier hun.

mia.paulsen@lomedia.no