Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Det er bare venting, venting, venting. Menneskeplageri. En syk person takler ikke venting. Det er ubeskrivelig, fortalte 20 år gamle «Martin» til Fontene mens han slet med angst og rusavhengighet.

Martin hadde flyttet hjem på gutterommet mens han ventet på å komme inn til rusbehandling. Det var i mars i fjor. Pasienter som Martin skal slippe å stå lenge i kø, mener regjeringen, som søndag presenterte reformen om fritt behandlingsvalg for rus- og psykiatripasienter.

Reformer

Private behandlingssteder skal ta imot flere på statens regning. Henvisning til private behandlere kan skje allerede fra fastlegen. Offentlige plasser skal utnyttes mer effektivt, og taket på antallet behandlinger forsvinner. Pasientene får sterkere rettigheter. Slik håper Solberg-regjeringen å redusere ventetiden.

Fritt behandlingsvalg innføres i første omgang for pasienter innen rus og psykiatri, som første gruppe ut, melder regjeringen.

– Privatisering

– Dette er det største privatiseringsforslaget i norsk helsevesen i nyere tid. Det handler om regjeringens store prosjekt, som er å privatisere offentlige tjenester, sier Lars Semmerud i FO-ledelsen.

Han er usikker på om dette kommer de tyngste og mest utsatte brukerne til gode.

– Hvis det er slik at fastlegen skal henvise, er jeg redd de tyngste brukerne havner i offentlig sektor mens de med lettere behandlingsbehov havner hos private. Hvis pengene rår, ønsker man enkle caser for å få gode resultater. Det blir et todelt tilbud.

Deler samme kake

Anbud drar med seg mer byråkrati og mer pengebruk på bekostning av selve behandlingstilbudet, mener Semmerud. Sosionomen lover et tydelig høringssvar til den tenkte reformen innen fristen i september.

– Det er utopi å tro at det blir flere plasser og faglig personell, det betyr bare økt konkurranse om de ressursene vi allerede har. Det virker for meg som at de skyver brukerne foran seg i sin privatiseringsiver.