Eirik Dahl Viggen

Radikale tiltak må til for å temme prisgaloppen i boligmarkedet. Mangelen på sosial boligpolitikk gjør at store deler av befolkningen stenges ute fra «et grunnleggende velferdsgode», slik LOs sekretariat omtaler bolig i sin innstilling til LO-kongressen denne helgen.

Les om hvordan Ap og Høyre dumpet den sosiale boligpolitikken på 1980-tallet.

Utfordrer hvermannsen

Kvisvik skulle helst fått med seg kongressen på prisregulering på alle borettslag, slik loven fungerte fram til Kåre Willochs høyreregjering.

– Men vi har ikke en snøballs sjanse til å innføre det over hele linja. Å reversere hele markedstenkingen nå ville skape et folkeopprør. Det ville blitt sett som et angrep på folks kapital.

I første omgang kan en regulert del av eiermarkedet være et supplement til dagens ikke-regulerte borettslag. Borettslagene kunne reserveres for unge og mennesker med særskilte behov.

Regjeringen mot LO

LO var på kant med sin egen regjerings boligmelding, allerede før kongressen var i gang. Boligmeldingen, som kom i april, påpeker nemlig at å skaffe seg bolig er et individuelt ansvar.

For historisk interesserte, så viser meldingen en betydelig endret holdning fra Arbeiderpartiets boligmelding våren 1981. Den gang het det at en del av borettslagene fortsatt måtte skjermes fra markedskreftene.

– Regjeringen går nå imot det LO står for, nemlig at bolig er et felles ansvar, sier Kvisvik.

LO: Bygg 40 000

Økt boligbygging er et tiltak som kan bremse prisveksten, der er regjeringen og LO-sekretariatet på linje. LO ser for seg 40 000 nye boliger i første omgang.

Men forbund som FO, El&IT-forbundet, Norsk Transportarbeiderforbund, Fagforbundet, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund krever mer radikale tiltak.

Planlagt framstøt

Forbundene er godt forberedt for å få med seg kongressen på konkrete krav, ifølge Kvisvik.

El&IT-forbundet fronter kravet om et prisregulert marked for eide boliger. Det vil i praksis si en ny lov om boligkooperasjon på linje med loven som eksisterte fram til 1986.

I slike borettslag vil boligene være kraftig subsidiert av Husbanken, og leiligheter selges tilbake til borettslaget. Tomtene det bygges på må tilbys billig av kommunene, lyder forslaget.

Profittfri utleie

I tillegg krever flere forbund en storstilt utbygging av ikke-kommersielle utleieboliger, altså som leies ut uten profittmotiv. El&IT krever at minst 10 prosent av den totale boligmassen er kommunal og tilbys de mest vanskeligstilte.

– Jeg tolker forslagene nesten som en gjentakelse av det FO frontet under Trondheimskonferansen i januar og som vi spilte inn som høringssvar til boligmeldingen, sier Kvisvik.

Hun oppfatter bred støtte i de andre forbundene for kravet om å gjenreise en sosial boligpolitikk.

– Boligmangel er i tillegg til arbeidsløshet en av hovedveiene til fattigdom. Økte sosialhjelpssatser er et annet viktig tema, men med bolig på plass, kan en unngå at nøden oppstår første omgang, sier FO-lederen.