JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hjertesak: Bemannings-normer i barnevernet

Godt barnevern tar tid. Derfor er det utrolig viktig at LO stiller seg bak kravet om maks 15 saker per ansatt, sier Jorunn Kjerkol. Hun får støtte fra Fagforbundet.
04.05.2013
15:06
16.12.2013 22:41

solfrid.rod@lomedia.no

Regjeringens øremerkede penger til barnevernet har gitt nye stillinger, men kommunene har ikke tatt sin del av ansvaret, forklarer Kjerkol.

Så lenge kommunene står fritt til å underbemanne tjenestene, nytter det lite at barneminister Inga Marte Thorkildsen snakker om mer kjærlighet i barnevernet, fastholder Kjerkol.

Maks 15 saker

Hun er på kongressen for å gjøre LO-politikk av FOs forslag om bemannings- og kompetansenormer: Ingen barneverntjeneste skal ha færre enn fem ansatte, og hver ansatt skal ha maks 10 – 15 saker.

Kjerkol minner om avsløringene om de såkalte mappebarna, som på 1990-tallet førte til at det kom tidsfrister inn i barnevernloven. Problemet med dagens skandalesaker om barnevern er, ifølge Kjerkol, at det er veldig lite oppmerksomhet rundt antall stillinger.

- Mediene leiter etter alle mulige årsaker, men ikke antall ansatte, erfarer Kjerkol.

- Se til Verran

Hun viser til vesle Verran kommune i Nord-Trøndelag som eksempel: I 2009 hadde barneverntjenesten der en ansatt, og måtte skille mellom kan- og må-mapper. Når en ikke har tilstrekkelige ressurser til å drive grundige undersøkelser, er det alltid en fare for at alvorlige saker havner i feil bunke, påpeker Kjerkol.

Takket være at den ene ansatte i Verran var god til å dokumentere og formidle manglende kapasitet, hadde tjenesten 3,75 ansatte i januar i år.

- Nå har de tid til å være to sammen når de møter barn og familier, de har tid til å møtes flere ganger. Det er det det handler om; relasjonsbygging og godt barnevernfaglig tar tid, fastslår Kjerkol.

Lobbyvirksomhet

LOs sekretariat har innstilt på ikke å vedta forslaget om bemanningsnormer. Kjerkol må derfor bruke kongressdagene godt for å sanke nok stemmer blant de 300 delegatene.

- Jeg ser på kongressen som en stor snakkejobb. Jeg bruker de kontaktene jeg har, og skaffer meg nye.

Fagforbundet støtter FOs forslag, bekrefter delegat Raymond Turøy.

Han forteller at Fagforbundet har foretatt en undersøkelse blant alle sine medlemmer ansatt i kommunalt barnevern. Den viser tydelig at saksbehandlerne har for mange saker.

- Den viser også en tendens til at de vanskelige sakene forsvinner i bunken, mens man prøver å ta unna de enklere sakene, erfarer Turøy.

BLD: - Har valgt andre virkemidler

Statssekretær i Barne- inkluderings- og likestillingsdepartementet, Kjetil A. Ostling, anerkjenner intensjonen i forslaget, men mener det er komplisert å skulle tallfeste ressursbehov i en slik norm.

Ostling understreker at han ikke ønsker å blande seg inn i den politikkutformingen som skjer på LO-kongressen, men uttaler seg generelt om departementets vurderinger.

- Vi er bekymret for sårbare fagmiljøer. Vi har øremerket en halv milliard til stillinger, og vi oppfordrer kommunene til interkommunalt samarbeid om barneverntjenesten. 13 millioner kroner er satt av i statsbudsjettet for å stimulere til dette, sier Ostling.

Interkommunalt barnevern vokser

Ifølge statssekretæren har andelen kommuner som har interkommunalt barnevernsamarbeid økt fra 19 til 42 prosent siden 2008, og enda flere har varslet at de er interessert i slikt samarbeid.

Regjeringen har videre foreslått å innføre et forsvarlighetskrav.Nok ansatte gjør god kvalitet mulig, og er helt klart en del av den kvalitetsvurderingen, påpeker Ostling.

- Så det du sier er at du er enig i forslagets intensjon, men at du ikke vil ha en konkret bemanningsnorm?

- Jeg forstår at forslaget kommer, og jeg anerkjenner argumentet som ligger bak, men det er komplekst å skulle innføre en norm og vi forsøker å nå målene uten juridiske virkemidler. Geografi og sakenes kompleksitet er blant de forholdene som gjør dette komplisert. Det finnes tilfeller der et fosterhjemsbesøk kan ta flere dagsverk, mens tilsvarende er unnagjort på noen timer i sentrale strøk. En bemanningsnorm ville kreve en større konsekvensutredning, mener Ostling.

04.05.2013
15:06
16.12.2013 22:41