Eirik Dahl Viggen, Fontene

eirik.dahl.viggen@lomedia.no

– Majoritetens interesser dominerer valget totalt. Hvor er debatten om barnevernet og ungdom som sliter i arbeidsmarkedet, spør hun.

Politikerne refererer ofte til unge voksne som studenter. Men bare en tredjedel av unge mellom 19 og 24 år er i høyere utdanning, ifølge Statistisk sentralbyrå. Resten virker ganske usynlige i det offentlige ordskiftet.

Fontene møter Fatima Azzaoui (19) og Kim Jaco (28), begge født og oppvokst i Oslo. Hun har tilbrakt de siste årene i barnevernets omsorg og har akkurat flyttet inn i sin egen leilighet i regi av Ungbo. Han deltar på Oslo kommunes arbeidstreningsprosjekt, APRO.

Ingen av dem kjenner igjen sin egen livserfaring i mediadekningen før valget.

– Null kunnskap om barnevernet

– Jeg dro rundt og spurte dem som sto på stand for partiene hva de mener om barnevernet, men det var ingen som svarte. De hadde ikke noe å si, sier Azzaoui.

– De snakker bare om eldre og bompenger. Jeg har ikke bil en gang. Ingen vet noe om behovet for flere fosterfamilier eller tettere oppfølging av ungdom. Det virker ikke som om partiene bryr seg.

Et par av partiene har veldig fokus på utdanning.

– Men da handler det om dem som studerer. Hva med oss andre, spør Azzaoui.

– Det er ingen vits for meg å stemme i år. Ingen av partiene fokuserer på unges situasjon eller på barnevernet.

I februar flyttet hun inn i en Ungbo-leilighet på Tøyen. På dagtid jobber hun i en dagligvarebutikk og tar opp fag fra videregående. Før det bodde hun to år i et fosterhjem, deretter et halvt år på institusjon. Hun mener hun vet hvor skoen trykker.

– Det var veldig minimalt på institusjonen, både når det gjaldt bemanning og goder som ukepenger. Faktisk mener jeg litt mer privatisering kunne hjelpe. Når det er mer penger hos dem som driver, vil forhåpentlig beboerne også nyte godt av det.

Merker markedskreftene

Kim Jaco har alltid stått på utsida av politikken, forteller han, og aldri brydd seg særlig. Det vil si, ikke før han begynte på arbeidstreningsprosjektet APRO i fjor.

– Vi diskuterer mye pro og kontra privatisering. Nå har vi hatt Høyre- og Frp-styre mange år i denne byen, og det merkes. Det blir mer og mer papirmølle rundt slike tiltak som dette her.

På APRO har han møtt mange unge som sliter med å få en fot innafor både arbeids- og ikke minst boligmarkedet. Hva er forklaringen på at det temaet ikke tas opp til valg?

– Det er veldig lett å behandle de svakstilte dårlig. Kommunevalget er viktig. Det er jo da du kan være med og bestemme det som skjer rundt deg hver dag. Bolig, for eksempel.

Jaco leier en leilighet for 6.500 kroner måneden, som er nesten halvparten av det han tjener.

Rødt og blått

Det har blitt svært vanskelig å finne boligeiere som leier ut til unge mennesker på tiltakslønn, får vi høre. Å betale 12.000 for en garasjehybel på Ammerud kan bli framtiden hvis ikke politikerne graver opp igjen en sosial boligpolitikk.

Jaco stemmer Rødt. En blir fort raddis av å leve under presset fra markedskreftene.

Azzaoui har beveget seg ut til andre enden av spekteret, selv om hun ikke skal stemme.

– Jeg vil bare jobbe. Jeg er så lei av å se folk som ikke gidder. Jeg har fått sansen for Frp, men helst skulle jeg startet mitt eget parti. Det skal hete Little America. Jeg vurderer å flytte til USA, for der får de det til, med like muligheter for alle unge. Her er du stuck.