Vekst i ubalanse
I løpet av 2011 blir vi syv milliarder mennesker på kloden vår. Spranget fra seks til syv milliarder tok 12 år. En inder forbruker 200 kilo korn i året, mens en amerikaner legger beslag på 800 kilo.
vibeke.liane@lomedia.no
Innen 2050 er vi flere enn 10 milliarder mennesker på kloden, ifølge Klassekampen.
En av de høyeste befolkningsvekstratene i verden er på Filippinene. Der øker befolkningen med 2,2 prosent i året.
– Folk spør meg ofte om hvor mange mennesker jorda kan brødfø. Da svarer jeg med et motspørsmål: Brødfø ut fra hvilket forbruksnivå, sier Lester Brown, leder og grunnlegger det uavhengige Earth Policy Institute til Policy Magazine.
Brown har regnet ut at hvis alle skulle forbruke like mye mat og drikke som folk i USA, ville jorda bare kunne fø på 2,5 milliarder mennesker. Hvis vi spiste og drakk som en gjennomsnittlig inder, ville det bli rom for ti milliarder mennesker, skriver Klassekampen.
Lever lenger
Norske kvinner føder i overkant av to barn. Mens kvinnene i Afghanistan får 7, i Sudan føder hver kvinne drøyt fire. I Bangladesh føder kvinnene i gjennomsnitt 2,8 barn. I de fleste u-landene er fødselsraten på vei ned.
Likevel blir vi 80 millioner flere hvert år. Den økonomiske utviklingen gjør at folk lever lenger. I det rike Europa kan folk forvente å leve i 76 år, mens de i det fattige Afrika sør for Sahara bare blir 53 år i gjennomsnitt. FN spår at den forventede levealderen vil øke med 30 år i perioden fra 1850 – 2050.
Mer sult
Ifølge Brown forbruker en gjennomsnittlig inder 200 kilo korn i året, stort sett i vegetabilsk føde. Amerikanerne derimot, legger beslag på 800 kilo korn. Kun 100 av dem gjennom brød, pasta og frokostblandinger. Hele 700 kilo er dyrefôr for å skaffe biff og andre animalske produkter.
– Hvis landbruket, befolkningen og energibruken øker som i dag, vil antall mennesker som sulter, øke til 1,2 milliarder eller flere i 2015, advarer Brown.