Må gi målrettet hjelp
Barn av ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert blant fattige barn. Statlige tiltaksordninger mot barnefattigdom er likevel sjelden rettet mot denne gruppa.
mia.paulsen@lomedia.no
Barnefattigdommen i innvandrertette bydeler i Oslo er svært høy, og i enkelte bydeler utgjør barn av ikke-vestlige innvandrere 90 prosent av fattige barn. I bydel Gamle Oslo, hvor en høy andel av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere, lever 31.5 prosent, eller nesten en tredel, av barna under fattigdomsgrensen, som er 60 prosent av medianinntekt. Gjennomsnittet for Norge er 5.1 prosent.
62 kommuner
Forskere fra Fafo og NOVA har i en ny rapport sett på hvordan statlige tiltak mot barnefattigdom virker. Hele 62 kommuner og bydeler fikk tildelt 26.1 million kroner i 2008 til prosjekter for dette formålet. De fleste tilskuddene lå mellom 100 000 og 250 000 kroner. Til tross for at barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant fattige barn, har innvandrer- og flyktningkonsulent bare blitt involvert i 29 prosent av kommunene som har fått midler. Forskerne mener derfor at kommunene må avgrense risikogruppene for barnefattigdom bedre. I rapporten konkluderer forskerne også med at det er riktig å rette inn tiltakene mot økt sosial inkludering og mestringskompetanse, og at tilskuddene må ses i sammenheng med andre tilskuddsordninger.
Store forskjeller
Forskerne er overrasket over at det er store forskjeller i hvordan kommunene oppfatter barnefattigdommen. En del kommuner så ikke barnefattigdom som noe problem. Dette gjaldt særlig politikere og etatsledere, mens de som satt nærmest brukerne, saksbehandlere i sosialtjeneste og barnevern, ofte så det annerledes. Enkelte mente at ordet «fattigdom» i seg selv var så skremmende at de heller brukte andre begreper.
Fafo-rapport 2009:50 Bjørn Richard Nuland, Jens Lunnan Hjort, Tone Fløtten og Elisabeth Backe-Hansen: Aktivitet og deltakelse for fattige barn og unge En evaluering av to statlige tilskuddsordninger