JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil være spesialister

Utdanningene er selvsentrerte og studentene mangler breddekompetanse, mener Kunnskapsdepartementet. Spesialisering mot utsatte barn og unge må skje fra dag èn, svarer barnevernpedagogene.
06.05.2011
15:59
16.12.2013 16:04

solfrid.rod@lomedia.no

– Barnevernpedagogens kompetanse er unik og den trengs mer og mer i et samfunn der flere barn og unge strever med mestring og selvfølelse. Den er et redskap for å realisere FNs barnekonvensjon.

Det sa lederen for barnevernpedagogene i FO, Ellen Galaasen, på gårsdagens ekstraordinære yrkesfaglige konferanse.

Kriserammet

Konferansens bakteppe var at barnevernpedagogene mener profesjonen er i krise, både internt i FO og i stortingsmeldingen om utdanning til velferdsstaten.

Som tidligere omtalt i Fontene, leker Kunnskapsdepartementet med tanken på å slå sammen noen av helse- og sosialfagutdanningene.

– Signalene fra KD levner ikke barnevernpedagogen særlig håp om å overleve, sa Galaasen. Og viet mye av sin innledning til voksenopplæring av departementenes utsendte.

Unik utdanning

Vern av barn foregår på mange samfunnsarenaer, ikke bare i barnevernet, understreket Galaasen. Hun mener samfunnet bør bestrebe seg på å forebygge mer og reparere mindre. Skal man lykkes med det, trengs den unike kombinasjonen av sosialpedagogikk, aktivitetsfag, barnefaglig og barnevernfaglig kompetanse som barnevernpedagogen har, argumenterte Galaasen.

– Det har vært mye diskusjon om når spesialiseringen bør begynne. Vi mener det er avgjørende å gi studenten profesjonsidentitet knyttet til utsatte barn og unge fra første studiedag.

Mange søker seg, i følge Galaasen, til denne utdanningen, nettopp fordi de har et personlig engasjement for utsatte barn og unge.

– Det er viktig å utnytte dette engasjementet, sa Galaasen.

Silo-organisert

Balansen mellom generalist- og spesialistkompetanse er et av temaene i den kommende stortingsmeldingen om utdanningen til velferdstjenestene.

Kunnskapsdepartementet mener studentene må lære mye mer om velferdssystemet og andre profesjoners bidrag i tjenestene.

– Utdanningene er for siloorganisert. Studentene mæter knapt andre profesjoner underveis. Jeg kan ikke forstå at det truer profesjonsidentiteten deres å samarbeide med andre. Det er mulig jeg tar feil, men vi må snakke om disse tingene, sa Wold.

Og la ikke skjul på at hun synes FO overdramatiserer.

– Å si at barnevernpedagogen ikke vil overleve, det mener jeg er helt feil. Dette handler ikke om at alle skal bli helt like, det handler om å svarer på arbeidslivets behov for breddekompetanse og samhandling.

Samhandlingsbehov

– Generelt er nyutdannede gode på å forholde seg til den enkelte pasient eller bruker, men dårlige på systemet rund og samhandling med andre profesjoner, forklarte prosjektleder for meldingen, Anne Line Wold, på gårsdagens konferanse.

Hvis utdanningene skal svare til arbeidslivets behov for samhandling, kan de kanskje ikke være veldig spesialiserte, sa Wold. Og understreket at ingenting er bestemt.

Differensierte oppgaver

Et annet tema i meldingen er hva studentene skal lære på høgskolen og hva de skal lære når de kommer ut i arbeid. Kan hende må barnevernet differensiere oppgavene, slik at enkelte oppgaver er forbeholdt ansatte med erfaring, mener Wold.

Hun ønsker også å diskutere hvilke oppgaver som kan utføres av andre yrkesgrupper og hvilke overgangsmuligheter det skal være fra videregående skole til høgskole.

– I framtida vil vi trenge flere helsefagarbeidere og flere barne- og ungdomsarbeidere. Utfordringen er at svært få ønsker å begynne på disse utdanningene, sa Wold.

Hun presiserte at meldingen tar utgangspunkt i arbeidslivets behov og ikke går i dybden på den enkelte utdanning. Meldingen vil derfor ikke svare på alle deler av Befringutvalget, sa Wold.

Prøver igjen

Utdanningspolitikk står på sakslista også til neste landsstyremøte. Da skal landsstyret gjøre et nytt forsøk på å vedta de profesjonsspesifikke kapitlene i den utdanningspolitiske plattformen. Det mislyktes i forrige runde på grunn av uenighet om profesjonenes autonomi i FO.

Barnevernpedagogenes profesjonsspesifikke kapittel referer til politikk vedtatt av seksjonsrådet, ikke av landsstyret. Det godtok ikke sosionomene, og fikk saken utsatt.

En annen kultur

Profesjonslinja i FO var også tema på den ekstraordinære yrkesfaglige konferansen, der alle tre seksjonslederne innledet. De tre er uenige om hvilken selvstendighet seksjonene har og hvilken rolle AU skal innta i yrkesfaglige saker.

Ulik vedtektstolking til tross, alle tre understreker at de vil bidra til at yrkesfaglige saker får en smidigere behandling enn i forrige kongressperiode.

– Jeg har gått til valg på en annen kultur. Jeg er helt sikker på at vi får til det. Et klart tegn er at vi leverte profesjonsspesifikke innspill til departementet selv om vi ikke klarte å lande plattformen, sa vernepleiernes leder Cato Brunvand Ellingsen.

Første testen kommer i midten av juni. Da skal landsstyret først behandle saken om seksjonenes autonomi, deretter de profesjonsspesifikke kapitlene i den utdanningspolitiske plattformen.

06.05.2011
15:59
16.12.2013 16:04